Hvor mye man kan få i AAP, avhenger først og fremst av hva man hadde i inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt. Mange tror at AAP er et fast beløp som er likt for alle, men slik fungerer det ikke. AAP beregnes etter bestemte regler, og to personer med samme helseutfordringer kan derfor få ganske ulik utbetaling.

Den enkle forklaringen er at AAP som hovedregel utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Samtidig finnes det både en minstesats og en øvre grense for hva som teller med i beregningen. Det betyr at du verken får full erstatning for tidligere inntekt eller et helt fritt beregnet beløp. AAP følger en ganske tydelig modell.

Hvis du først vil ha en grunnleggende forklaring på selve ytelsen, kan du lese mer om hva AAP er. Denne artikkelen handler mer konkret om hvordan beløpet beregnes, hvilke satser og prinsipper som gjelder, og hva som kan gjøre at den faktiske utbetalingen blir høyere eller lavere enn du trodde.

Hovedregelen er 66 prosent av inntektsgrunnlaget

Den viktigste hovedregelen er at AAP utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Dette er selve kjernen i beregningen.

Det betyr at NAV først fastsetter et inntektsgrunnlag, og deretter regner ut 66 prosent av dette. Du får altså ikke full dekning av tidligere inntekt. AAP er en inntektssikring, men ikke en full erstatning for lønnen du hadde før arbeidsevnen ble nedsatt.

For mange er dette det viktigste å ha klart fra starten: AAP skal gi økonomisk trygghet i en avklaringsperiode, men du må normalt regne med lavere inntekt enn før.

Hva er inntektsgrunnlaget?

Inntektsgrunnlaget er det beløpet NAV bruker når de regner ut AAP. Det er altså dette tallet 66-prosentregelen brukes på.

Dette betyr at spørsmålet om hvor mye du kan få i AAP ikke bare handler om hva du tjente akkurat den siste måneden før du ble syk. NAV ser på pensjonsgivende inntekt før arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.

For mange er dette viktig å vite fordi beregningen ofte føles mer teknisk enn man først ser for seg. AAP bygger ikke på lønnsslippen du har nå, men på tidligere inntektsopplysninger som vurderes etter bestemte regler.

NAV bruker den løsningen som gir deg høyest AAP

NAV bruker to alternative måter å beregne AAP på, og de velger det alternativet som gir deg høyest ytelse.

Dette er en viktig regel fordi mange har hatt ulik inntekt fra år til år. Noen hadde et godt siste år før arbeidsevnen ble nedsatt. Andre hadde et svakere siste år, men høyere gjennomsnitt over flere år.

For mange gjør dette systemet mer rettferdig. I stedet for å låse beregningen til bare én periode, vurderer NAV flere muligheter og bruker det som slår best ut for deg.

Første alternativ: inntekten det siste året

Det første alternativet er at NAV bruker inntekten du hadde det siste året før du ble sykmeldt og arbeidsevnen din ble nedsatt med minst 50 prosent.

Dette er ofte det som passer best for personer som hadde en stabil og god inntekt helt fram til helsen begynte å svikte. Hvis inntekten din var høy i denne perioden, kan dette alternativet gi det beste grunnlaget.

For mange er dette den mest intuitive delen av beregningen. NAV ser på hva du faktisk tjente nærmest opp mot tidspunktet da arbeidsevnen ble redusert.

Andre alternativ: gjennomsnittet av de tre siste årene

Det andre alternativet er at NAV bruker gjennomsnittet av inntekten din de tre siste årene før du ble sykmeldt og arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent.

Dette er særlig viktig for personer med ujevn inntekt. Kanskje hadde du et dårlig siste år, men langt bedre inntekt de to foregående årene. Da kan treårsgjennomsnittet gi et høyere AAP-grunnlag.

For mange er dette grunnen til at AAP ikke bare følger det siste året slavisk. NAV prøver å finne det beregningsgrunnlaget som gir deg høyest ytelse innenfor reglene.

Det finnes en øvre grense på 6 G

Selv om AAP beregnes ut fra tidligere inntekt, er det ikke hele inntekten som nødvendigvis teller med. NAV tar ikke med årsinntekt over 6 G i beregningen.

Det betyr at personer med høy inntekt ikke får AAP beregnet ut fra hele sin faktiske lønn dersom denne ligger over grensen. Inntekt over 6 G faller utenfor beregningsgrunnlaget.

For mange med vanlige eller middels inntekter spiller dette liten rolle. Men for dem som tjente godt, er dette en viktig regel å være klar over fordi den begrenser hvor høy AAP kan bli.

En enkel formel for beregningen

Hvis du vil forstå hovedregelen uten å se på alle detaljer samtidig, kan du tenke slik:

AAP per år = 0,66 × inntektsgrunnlaget

Og inntektsgrunnlaget = det høyeste av:

- inntekten det siste året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent

- gjennomsnittet av inntekten de tre siste årene før arbeidsevnen ble nedsatt med minst 50 prosent

Men med én viktig begrensning: inntektsgrunnlaget kan ikke være høyere enn 6 G.

For mange er dette den enkleste måten å forstå systemet på. Resten handler om minstesats, tillegg og hva som kan redusere utbetalingen underveis.

Det finnes en minstesats hvis du har hatt lav eller ingen inntekt

Hvis du har hatt liten eller ingen inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt, kan du likevel få en minste årlig ytelse. Dette kalles minstesats.

Det betyr at AAP ikke bare er for personer som har hatt høy eller stabil inntekt før sykdom eller skade. Også personer med svakere inntektsgrunnlag kan komme inn under ordningen med en fast minsteytelse.

For mange er dette en viktig trygghet. Systemet bygger ikke bare på tidligere opptjening, men har også et gulv som skal hindre at ytelsen blir for lav.

Minstesatsen avhenger av alderen din

Minstesatsen er ikke helt lik for alle. Den avhenger av hvor gammel du er.

Er du 25 år eller eldre, er minstesatsen satt til 2,041 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Er du yngre enn 25 år, er minstesatsen 2/3 av 2,041 G.

Det betyr at yngre mottakere normalt har en lavere minsteytelse enn dem som er 25 år eller eldre. Fra den dagen du fyller 25 år, oppjusteres ytelsen til den høyere minstesatsen dersom du ligger på minsteytelse.

Hvis vanlig beregning gir lavere beløp enn minstesatsen

Hvis inntekten din er så lav at den vanlige beregningen etter 66-prosentregelen gir et lavere grunnlag enn minstesatsen, vil NAV øke beregningsgrunnlaget til minstesatsen.

Dette betyr at minstesatsen fungerer som et sikkerhetsnett i selve beregningen. Du blir altså ikke stående med et lavere beregningsgrunnlag enn minsteordningen åpner for, dersom du ellers oppfyller vilkårene.

For mange er dette et viktig poeng, fordi det viser at minstesatsen ikke er noe helt separat ved siden av systemet. Den griper direkte inn når vanlig inntektsberegning blir for lav.

Dagsatsen beregnes ved å dele på 260

Når NAV har fastsatt beregningsgrunnlaget ditt, deles dette på 260. Dette tallet brukes fordi 260 regnes som antall arbeidsdager i året.

Det betyr at AAP i praksis beregnes som en dagsats, ikke bare som et stort årsbeløp eller en tilfeldig månedssum. Dette gjør det også lettere å håndtere kombinasjoner med arbeid, meldekort og andre forhold som påvirker løpende utbetaling.

For mange er dette nyttig å vite fordi det forklarer hvorfor NAV ofte omtaler AAP i dagsatser og ikke bare i månedlige beløp.

Barnetillegg kan komme i tillegg

Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg. Dette kommer i tillegg til den vanlige AAP-beregningen.

Barnetillegget gis per dag, per barn, fem dager i uken. Det betyr at den samlede ytelsen kan bli høyere for deg som har forsørgeransvar enn for en person med samme AAP-grunnlag, men uten barn.

For mange familier er dette en viktig del av økonomien i en vanskelig periode, særlig når ordinær arbeidsinntekt er falt bort.

Arbeid kan redusere utbetalingen

Det er mulig å kombinere AAP med arbeid. Men hvis du jobber ved siden av AAP, reduseres ytelsen ut fra hvor mye du jobber.

Dette betyr at du ikke nødvendigvis får full AAP i tillegg til full arbeidsinntekt. AAP er laget for å dekke bortfall av arbeidsevne, og derfor justeres utbetalingen når du faktisk jobber noe.

For mange er dette viktig å vite fordi AAP ofte gis i perioder der arbeidsevnen ikke er helt borte, men delvis redusert. Da må man være klar over at aktivitet og arbeid påvirker hva man faktisk får utbetalt.

Feriepenger og bonus påvirker ikke AAP på samme måte

Feriepenger og bonuser fra arbeidsgiver påvirker ikke AAP. Dette er en viktig regel som mange ikke kjenner godt nok til.

Det betyr at slike utbetalinger ikke automatisk trekker AAP-en din ned. Derimot er det annerledes med sluttpakke eller sluttkompensasjon fra arbeidsgiver, som kan føre til reduksjon.

For mange er dette nyttig å vite fordi det viser at ikke alle penger du mottar ved siden av AAP behandles likt.

Hvis du får sluttpakke eller sluttkompensasjon

Hvis du får penger som sluttpakke eller sluttkompensasjon fra arbeidsgiver, blir AAP redusert med samme beløp.

Dette er en viktig regel for personer som kommer inn i AAP etter oppsigelse, omorganisering eller andre avslutninger av arbeidsforhold. Mange tenker at slike engangsutbetalinger bare er “ekstra penger”, men de kan altså påvirke AAP direkte.

For mange er dette et område der det er viktig å vite hva slags utbetaling man faktisk har fått, og hvordan NAV klassifiserer den.

Overholdelse av aktivitetsplikten kan påvirke utbetalingen

Hvor mye du faktisk får utbetalt i AAP, kan også påvirkes av om du overholder aktivitetsplikten. Hvis du ikke følger opp det NAV krever av aktivitet og oppfølging, kan det få økonomiske konsekvenser.

Det betyr at AAP ikke bare er en beregning av tidligere inntekt. Det er også en ytelse som er knyttet til en aktiv prosess videre. Manglende oppfølging kan derfor slå direkte inn på det som utbetales.

For mange er dette viktig å vite fordi de ellers tenker at når grunnlaget først er beregnet, så er beløpet fast. I praksis kan løpende forhold også spille inn.

Du må se beregningen og vilkårene i sammenheng

Spørsmålet om hvor mye man kan få i AAP henger tett sammen med spørsmålet om hvem som faktisk kan få AAP. Beregningen betyr lite hvis du ikke først oppfyller vilkårene for ytelsen.

Hvis du vil forstå dette bedre, kan du lese mer om vilkårene. For mange er det viktig å se at AAP først handler om nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade, og deretter om hvordan ytelsen regnes ut.

Nedsatt arbeidsevne er fortsatt kjernen

Selv om denne artikkelen handler om beløpet, er det viktig å huske at AAP ikke først og fremst er en beregningsordning. Den er en ytelse for personer med nedsatt arbeidsevne.

Det betyr at beregningen av hva du kan få alltid kommer etter at NAV har vurdert om arbeidsevnen din er redusert i stort nok omfang og om AAP i det hele tatt er riktig ordning.

Hvis du vil forstå det begrepet bedre, kan du lese mer om arbeidsevne. For mange gjør dette det lettere å se helheten i AAP-systemet.

Hva bør du sitte igjen med?

Hvor mye man kan få i AAP beregnes etter ganske tydelige regler. Hovedregelen er 66 prosent av inntektsgrunnlaget, der NAV bruker enten siste års inntekt eller gjennomsnittet av de tre siste årene, og velger det som gir deg høyest ytelse. Inntekt over 6 G teller ikke med, og det finnes en minstesats for personer med lav eller ingen tidligere inntekt.

I tillegg deles beregningsgrunnlaget på 260 for å finne dagsatsen, barnetillegg kan komme i tillegg, og arbeid eller andre forhold kan gjøre at den faktiske utbetalingen blir lavere enn det rene grunnlaget tilsier.

For mange er det viktigste ikke å huske hvert eneste tekniske punkt, men å forstå strukturen: AAP er ikke et fast beløp for alle. Det er en ytelse som beregnes etter tydelige formler, klare grenser og noen faste sikkerhetsnett for dem som har hatt lav eller ingen inntekt før arbeidsevnen ble nedsatt.