Engangsstønad er en pengestøtte du kan få når du får barn, men ikke har opptjent rett til foreldrepenger. For mange blir dette aktuelt i en situasjon der man er student, står uten jobb, har jobbet for lite, eller på andre måter ikke oppfyller vilkårene for foreldrepenger. I stedet for månedlige utbetalinger over tid, får du et engangsbeløp.

Det er lett å blande engangsstønad og foreldrepenger, fordi begge ordningene handler om økonomi rundt fødsel og adopsjon. Men de fungerer ganske forskjellig. Foreldrepenger er en ytelse som skal erstatte inntekt når du er hjemme med barnet. Engangsstønad er derimot en engangssum som skal bidra til å dekke noen av utgiftene som følger med å få barn.

Hvis du vil lese mer om ordningen som mange sammenligner engangsstønad med, kan du se nærmere på hva foreldrepenger er. Da blir det lettere å forstå hvorfor noen får foreldrepenger, mens andre i stedet må vurdere engangsstønad.

Engangsstønad er en engangssum, ikke løpende utbetaling

Det mest grunnleggende ved engangsstønad er at det er nettopp det navnet sier: en engangsutbetaling. Du får ikke penger måned for måned slik du gjør med foreldrepenger. I stedet får du ett beløp utbetalt for hvert barn.

Dette gjør at ordningen fungerer annerledes i praksis. Foreldrepenger er ofte knyttet tett til permisjon, inntekt og fordeling mellom foreldrene. Engangsstønad er enklere på den måten at du får et fast beløp, men samtidig kan den være økonomisk mindre gunstig enn foreldrepenger for dem som faktisk har rett på begge deler.

For noen er valget likevel enkelt. Hvis du ikke har opptjent rett til foreldrepenger, er det gjerne engangsstønad som er den relevante ordningen. For andre kan det være mer uklart, særlig hvis man har hatt noe inntekt, men er usikker på om den er nok til å gi rett til foreldrepenger.

Hvem er ordningen laget for?

Engangsstønad er først og fremst laget for deg som får barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger. Det kan gjelde flere typer situasjoner. Kanskje har du vært student. Kanskje har du jobbet for lite. Kanskje har du vært hjemme uten inntekt i en periode. Kanskje har du vært i en livssituasjon der arbeid og inntekt ikke har vært stabile nok til å oppfylle vilkårene for foreldrepenger.

Ordningen er derfor særlig viktig for personer som faller utenfor de vanlige opptjeningsreglene. Det betyr ikke at den bare gjelder én bestemt gruppe. Tvert imot er dette en ordning som kan være aktuell i mange ulike livssituasjoner.

Det er først og fremst mor som har rett til engangsstønad ved fødsel eller adopsjon. Men i enkelte tilfeller kan også far, medmor eller annen omsorgsperson ha rett. Dette gjelder for eksempel i spesielle situasjoner der den andre forelderen dør, eller der en person overtar omsorgen alene.

Når får man ikke foreldrepenger?

For å forstå engangsstønad, er det nyttig å vite litt om hvorfor noen ikke får foreldrepenger. Foreldrepenger krever vanligvis at du har hatt inntekt, tjeneste eller enkelte ytelser i minst seks av de siste ti månedene før permisjonen starter. Det er altså en opptjeningsordning.

Hvis du ikke oppfyller dette, kan du i stedet ha rett til engangsstønad. Det er derfor mange opplever at engangsstønad blir aktuell når de får avslag på foreldrepenger, eller når de allerede på forhånd skjønner at de ikke fyller opptjeningskravene.

Vil du vite mer om hvem som kan få foreldrepenger, kan du lese artikkelen om hvem som kan få foreldrepenger. Det er ofte nettopp sammenligningen mellom disse to ordningene som gjør det lettere å finne ut hva som kan være aktuelt i egen situasjon.

Man kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn

Dette er et viktig punkt. Du kan ikke få både engangsstønad og foreldrepenger for samme barn. Det må være den ene eller den andre ordningen.

Noen tror at engangsstønad kommer i tillegg hvis foreldrepengene er lave, men slik fungerer det ikke. Har du fått innvilget foreldrepenger, kan du som hovedregel ikke ombestemme deg senere og bytte til engangsstønad. Det samme gjelder motsatt vei når det først er fattet vedtak.

Det gjør valget viktig for dem som faktisk kan ha rett til begge deler. I noen tilfeller kan en person ha opptjent rett til foreldrepenger, men likevel vurdere om engangsstønad passer bedre. Det er sjelden det mest økonomisk gunstige dersom du har god opptjening, men situasjonen kan variere. Hvis du vil lese mer om hva som skjer når NAV sier nei til foreldrepenger, kan du også se nærmere på hva som skjer hvis man får avslag på foreldrepenger.

Hvor mye kan man få?

Engangsstønad er et fast beløp per barn. Det betyr at du ikke får mer eller mindre ut fra tidligere lønn, stillingsprosent eller hvor lenge du har jobbet. Dette skiller ordningen tydelig fra foreldrepenger, som regnes ut fra inntekt.

Ved tvillinger eller flerlinger gis det engangsstønad for hvert barn. Det er viktig, fordi utgiftene naturligvis blir større når man får flere barn samtidig.

Dette gjør også ordningen ganske oversiktlig. Du slipper å forholde deg til mange ulike satser knyttet til lønnsnivå. Samtidig betyr det at engangsstønaden ikke nødvendigvis kompenserer godt hvis du egentlig hadde hatt rett til høye foreldrepenger over tid.

Engangsstønad er ikke skattbar på samme måte

Et praktisk punkt som mange synes er viktig, er at det ikke trekkes skatt av engangsstønad på samme måte som det gjør av foreldrepenger. Foreldrepenger er skattepliktig inntekt. Engangsstønad er en engangsutbetaling uten slikt skattetrekk.

Det betyr ikke nødvendigvis at engangsstønad alltid er mest lønnsomt. For dem som har god opptjening til foreldrepenger, vil månedlige foreldrepenger ofte gi et klart høyere samlet beløp. Men det er likevel nyttig å vite at disse to ordningene også er forskjellige på dette punktet.

Hvem kan søke?

Det er som regel mor som søker om engangsstønad. Hvis du er gravid og ser at du neppe vil oppfylle vilkårene for foreldrepenger, kan det være naturlig å undersøke engangsstønad ganske tidlig.

I noen tilfeller kan også far eller medmor søke. Det gjelder ikke som en generell hovedregel ved vanlig fødsel, men i spesielle situasjoner. Dette kan for eksempel være ved adopsjon alene, ved dødsfall eller når omsorg og foreldreansvar overtas alene under særlige omstendigheter.

Det finnes også situasjoner der en annen omsorgsperson kan få engangsstønad. Dette viser at ordningen ikke bare er laget for helt standard familiesituasjoner, men også kan slå inn når livet tar en brå vending.

Medlemskap i folketrygden er viktig

For å få engangsstønad må du være medlem i folketrygden. I tillegg er hovedregelen at du må ha vært sammenhengende medlem i norsk folketrygd i minst tolv måneder rett før termindato eller adopsjonsdato.

For mange som bor fast i Norge, er dette noe man sjelden tenker over. Men for dem som nylig har flyttet hit, har bodd lenge i utlandet eller har opphold i andre land, kan dette bli et avgjørende punkt.

Det finnes også særlige regler ved opphold i EØS-land og i enkelte land Norge har trygdeavtale med. For familier med internasjonal tilknytning kan det derfor være nødvendig å undersøke medlemskapet ekstra nøye.

Studenter kan ofte ha rett til engangsstønad

Et viktig og praktisk poeng er at studenter ofte kan ha rett til engangsstønad. Mange blir gravide mens de studerer, eller får barn i en periode der inntekten er for lav eller ujevn til å gi rett til foreldrepenger. Da er engangsstønad ofte den ordningen som blir mest aktuell.

Dette gjelder ikke bare studenter i Norge. Også studier i utlandet kan i noen tilfeller gi grunnlag for rett til engangsstønad, blant annet når man mottar støtte fra Lånekassen og ellers oppfyller vilkårene.

For mange unge foreldre er dette et viktig sikkerhetsnett. Selv om engangsstønad ikke erstatter lønn over tid, kan den bidra til å dekke en del av de første utgiftene når barnet kommer.

Ordningen gjelder også ved adopsjon

Engangsstønad gjelder ikke bare ved fødsel. Den kan også gis ved adopsjon. Da er det omsorgsovertakelsen som blir det viktige tidspunktet, ikke termindato eller fødsel.

Det finnes samtidig noen klare begrensninger. For eksempel gis det ikke engangsstønad hvis du adopterer ektefellens barn. Det gis heller ikke ved adopsjon av barn over en viss alder. Dette er regler som gjør at ikke alle adopsjoner automatisk gir rett til støtte.

Likevel er det viktig å være klar over at ordningen også omfatter familier som får barn gjennom adopsjon. Den er altså bredere enn mange tror ved første øyekast.

Hva hvis barnet dør i svangerskapet eller ved fødsel?

Dette er et tungt tema, men også et område der mange trenger klar informasjon. I noen situasjoner kan du fortsatt ha rett til engangsstønad selv om barnet dør i svangerskapet eller ved fødsel.

Hvis barnet er levendefødt, kan det gi rett til engangsstønad også dersom barnet dør kort tid etterpå. Ved dødfødsel gjelder det egne regler knyttet til hvor langt svangerskapet var kommet. Dette er et område der presis informasjon er viktig, fordi mange ikke orker å lete gjennom vanskelige regler midt i en slik situasjon.

Det viktigste å vite er at et tap ikke automatisk betyr at retten faller bort. I slike saker bør man undersøke reglene nøye og søke dersom vilkårene kan være oppfylt.

Når kan man søke?

Du kan ikke søke når som helst. For mor er det mulig å søke fra 22. svangerskapsuke. Det betyr at du ikke trenger å vente til barnet er født før søknaden sendes inn.

Det finnes også en viktig frist etter fødsel eller adopsjon. Som hovedregel må du søke innen seks måneder. Hvis du venter lenger enn dette, kan du miste retten til engangsstønad. Det er derfor lurt å ikke utsette søknaden for lenge, selv om småbarnstiden naturlig nok er travel.

For far, medmor eller andre omsorgspersoner gjelder egne tidspunkter for når de kan søke, avhengig av når foreldreansvar eller omsorg faktisk er overtatt.

Når passer engangsstønad best?

Engangsstønad passer best i de situasjonene der du får barn uten å ha opptjent rett til foreldrepenger, eller der det allerede er klart at foreldrepenger ikke blir aktuelt. Det kan gjelde studenter, personer med lite arbeid bak seg, personer som har vært utenfor arbeidslivet en periode, eller andre som ikke oppfyller opptjeningskravet.

For mange blir ordningen et viktig bidrag til barnevogn, klær, utstyr, seng, bilstol og andre kostnader som kommer tett på fødsel eller adopsjon. Selv om beløpet ikke skal dekke hele småbarnslivet, kan det gi et viktig økonomisk løft akkurat når familien trenger det mest.

Det er også derfor navnet passer ganske godt. Engangsstønad er ikke en erstatning for lønn gjennom permisjon. Det er en støtte som kommer én gang, og som er ment å hjelpe med de første utgiftene når man får barn.