Hvor mye man kan få i foreldrepenger, avhenger først og fremst av inntekten man har hatt før permisjonen starter. Dette er ikke en ytelse der alle får det samme beløpet. Foreldrepenger er laget for å erstatte inntekt, og derfor er det inntektsgrunnlaget ditt som står helt sentralt i beregningen.

Det er også viktig å forstå at foreldrepenger ikke beregnes helt likt for alle. For vanlige arbeidstakere er reglene ofte enklere å forstå enn for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Likevel er hovedideen den samme: NAV regner ut et grunnlag, og foreldrepengene beregnes deretter ut fra dette. Hvis du først vil ha en enkel innføring i ordningen, kan du lese mer om ordningen. Det kan også være nyttig å se nærmere på vilkårene, siden retten til foreldrepenger og størrelsen på ytelsen henger tett sammen.

Hovedregelen er at foreldrepenger erstatter inntekt

Foreldrepenger beregnes som en prosentandel av inntektsgrunnlaget ditt. Det betyr at NAV først må finne ut hva som skal regnes som grunnlaget for ytelsen. Deretter velger man uttak med enten 100 prosent dekningsgrad eller 80 prosent dekningsgrad.

Dette er den viktigste formelen å forstå:

Foreldrepenger = beregningsgrunnlag × dekningsgrad

Dekningsgraden er enten:

  • 100 prosent av beregningsgrunnlaget, eller
  • 80 prosent av beregningsgrunnlaget.

Forskjellen mellom disse to valgene er ikke bare hvor mye du får utbetalt per måned, men også hvor lang stønadsperiode du får. Velger du 100 prosent, får du høyere utbetaling i en kortere periode. Velger du 80 prosent, får du lavere utbetaling i en lengre periode.

Det finnes et tak i ordningen

Selv om foreldrepenger bygger på inntekt, er det ikke slik at høyere lønn alltid gir tilsvarende høyere foreldrepenger. Ordningen har et tak. NAV beregner som hovedregel ikke foreldrepenger av inntekt over 6 G.

Det betyr at formelen i praksis ser slik ut:

Foreldrepenger = minste verdi av (inntektsgrunnlag, 6 G) × 100 prosent eller 80 prosent

Hvis du har inntekt under 6 G, er det vanligvis hele grunnlaget som teller. Hvis du har inntekt over 6 G, blir det likevel bare regnet opp til 6 G. Dette er viktig fordi mange med høy lønn tror at foreldrepengene vil følge lønnen fullt ut. Slik er det ikke.

Sagt enklere: NAV regner opp til et øvre tak, og inntekt over dette taket gir normalt ikke høyere foreldrepenger.

Hvordan beregningsgrunnlaget vanligvis blir funnet

For vanlige arbeidstakere tar NAV som regel utgangspunkt i inntekten du har når permisjonen starter. Dette omregnes til årsinntekt, og det er denne årsinntekten som brukes som beregningsgrunnlag, så lenge den er representativ og ligger innenfor regelverket.

En enkel måte å tenke på det for en vanlig arbeidstaker er:

Månedsinntekt × 12 = omtrentlig årsinntekt

Deretter brukes årsinntekten i beregningen, men bare opp til 6 G. Når dette grunnlaget er fastsatt, regnes foreldrepengene ut med 100 eller 80 prosent dekningsgrad.

For mange arbeidstakere er det derfor ganske rett fram: fast lønn gir et ganske tydelig bilde av hva grunnlaget blir.

Eksempel med 100 prosent dekning

La oss si at du har en årsinntekt som ligger under 6 G, og at NAV godtar dette som beregningsgrunnlag. Hvis beregningsgrunnlaget er 500 000 kroner i året og du velger 100 prosent dekning, blir formelen:

500 000 × 1,00 = 500 000 kroner i foreldrepenger fordelt over stønadsperioden

Da er det dette grunnlaget som brukes når NAV regner ut hva du skal ha utbetalt i perioden.

Hvis du vil ha det ned på månedsnivå, kan du tenke omtrent slik:

Årsgrunnlag / 12 = omtrentlig månedsnivå før skatt

Dette er ikke alltid helt identisk med faktisk utbetaling måned for måned, men det gir et nyttig overslag.

Eksempel med 80 prosent dekning

Hvis vi bruker samme beregningsgrunnlag, men du velger 80 prosent dekning, blir regnestykket slik:

500 000 × 0,80 = 400 000 kroner fordelt over en lengre stønadsperiode

Du får altså lavere utbetaling enn ved 100 prosent, men til gjengjeld varer perioden lenger. Dette er hele logikken bak valget mellom de to dekningsgradene.

For noen er det viktigst å få mest mulig per måned. For andre er det viktigere å strekke perioden lenger, selv om månedsbeløpet blir lavere.

Hva skjer hvis inntekten er over 6 G?

La oss si at årsinntekten din er 900 000 kroner, men 6 G er lavere enn dette. Da er det ikke 900 000 kroner som brukes i beregningen. NAV setter i stedet beregningsgrunnlaget til maks 6 G.

Formelen blir da:

Foreldrepenger = 6 G × 100 prosent eller 80 prosent

Det betyr at du ikke får full inntektsdekning for den delen av lønnen som ligger over taket. Dette er en viktig grunn til at personer med høy inntekt ofte merker et tydeligere inntektsfall i permisjonstiden enn personer med inntekt under taket.

Selvstendig næringsdrivende og frilansere kan få en annen beregning

For selvstendig næringsdrivende og i noen tilfeller frilansere er beregningen ofte mindre rett fram enn for vanlige ansatte. Her kan NAV i større grad måtte se på tidligere inntekt over tid, og skattemessige opplysninger kan få større betydning.

Det betyr at du ikke alltid bare kan ta inntekten akkurat i måneden før permisjonen og gange opp. For denne gruppen blir det ofte viktigere å se på dokumentert inntekt over tid og hva NAV mener er riktig beregningsgrunnlag.

Selve hovedideen er likevel den samme:

Dokumentert beregningsgrunnlag, opptil 6 G, × 100 eller 80 prosent

Men veien fram til selve grunnlaget kan være mer sammensatt.

Det er bruttobeløp, ikke netto

Når man regner på hvor mye man kan få i foreldrepenger, er det lett å tenke på hva som faktisk kommer inn på konto. Men foreldrepenger er skattepliktige. Det betyr at det du sitter igjen med etter skatt, vil være lavere enn beløpet NAV beregner før skatt.

Dette er viktig å få med seg. Mange gjør feilen at de ser på beregningsgrunnlaget sitt, velger 100 prosent og tror at dette er det samme som beløpet de vil få utbetalt. I praksis må du skille mellom:

  • beregnet foreldrepenger før skatt
  • faktisk utbetaling etter skatt

For å få et realistisk bilde av økonomien i permisjonen, må du alltid ha med dette skillet.

Begge foreldre får ikke nødvendigvis samme beløp

Hvis begge foreldre har opptjent rett til foreldrepenger, betyr ikke det automatisk at de vil få like mye utbetalt. Beløpet knytter seg til den enkeltes inntektsgrunnlag. Har den ene høyere inntekt enn den andre, vil foreldrepengene ofte bli høyere for den ene enn for den andre.

Dette er viktig i familier der begge planlegger å ta ut permisjon. Mange tenker mest på hvor mange uker hver skal ta, men det kan også ha mye å si hvordan økonomien ser ut når beløpet blir knyttet til hver enkelt forelders egen inntekt.

Det viktigste regnestykket å ha i hodet

Hvis man skal gjøre dette så enkelt som mulig, er det dette regnestykket som forklarer det meste:

Steg 1: Finn beregningsgrunnlaget ditt.
Steg 2: Sammenlign det med 6 G.
Steg 3: Bruk det laveste av disse to tallene.
Steg 4: Gang med 100 prosent eller 80 prosent.

Altså:

Foreldrepenger = min(årsinntekt, 6 G) × 1,00 eller 0,80

Dette er kjernen i hele ordningen for de fleste. Alt annet handler i stor grad om hvordan NAV kommer fram til selve inntektsgrunnlaget, og hvordan perioden fordeles mellom foreldrene.

Det er derfor mange likevel opplever reglene som vanskelige

På overflaten virker reglene ganske logiske. Likevel opplever mange dem som forvirrende i praksis. Det skyldes ofte at arbeidssituasjonen ikke er helt enkel. Kanskje har du skiftet jobb, hatt varierende inntekt, vært deltidsansatt, vært frilanser eller hatt en sammensatt økonomi.

Da blir spørsmålet ikke bare hva formelen er, men hva NAV faktisk vil bruke som beregningsgrunnlag i saken din. For noen er dette ganske enkelt. For andre er det nettopp her usikkerheten ligger.

Det viktigste å ta med seg er derfor at foreldrepenger ikke beregnes som en fast standardsats. De regnes ut ut fra inntekt, med et tak på 6 G og med valg mellom 100 og 80 prosent dekning. Når du først forstår den modellen, blir det også mye lettere å skjønne hvorfor to foreldre i tilsynelatende like situasjoner kan få ganske ulik utbetaling.