Grunnstønad er en ytelse som skal dekke nødvendige ekstrautgifter når du eller barnet ditt har en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Mange kjenner til ordningen i navnet, men er langt mer usikre på hva den faktisk kan brukes til i praksis. Det er også her mange søknader enten blir for generelle eller bygger på en misforståelse om hva ordningen er ment å dekke.

Grunnstønad er ikke en generell støtte til alle utgifter som følger med sykdom. Den er heller ikke en ordning som skal dekke dårlig økonomi, inntektsfall eller alt som gjør hverdagen vanskeligere. Den er laget for bestemte typer løpende merutgifter som skyldes en medisinsk tilstand. Vil du først ha en bredere innføring i selve ordningen, kan du lese mer om hva grunnstønad er.

Det betyr at det ikke er nok å ha en diagnose. Du må også ha ekstrautgifter som er nødvendige, og som skyldes den medisinske situasjonen. For noen handler dette om spesialmat. For andre handler det om transport, strøm til hjelpemidler eller slitasje på klær og sengetøy. Nettopp derfor er det nyttig å se på konkrete eksempler.

Grunnstønad dekker ikke alt som blir dyrere ved sykdom

Det første som er viktig å få på plass, er hva ordningen ikke er. Mange tenker at grunnstønad kan brukes til medisiner, behandling, vanlige legebesøk, tannlege, private helsetjenester eller andre helseutgifter de opplever som tunge. Det er lett å forstå hvorfor, men grunnstønad er ikke laget for dette.

Ordningen er mer avgrenset. NAV vurderer om du har bestemte typer merutgifter som følger av sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Det er altså ikke nok at utgiftene er høye. De må også passe inn i det grunnstønad er ment å dekke.

Dette er også grunnen til at mange bør lese både om vilkårene og om hvordan ordningen skiller seg fra andre støtteformer. Hvis du vil ha bedre oversikt over dette skillet, kan det være nyttig å lese om forskjellen på hjelpestønad og grunnstønad.

Drift av tekniske hjelpemidler

En av de mest konkrete utgiftstypene grunnstønad kan dekke, er utgifter knyttet til drift av tekniske hjelpemidler. Her er det mange som ikke tenker over at selve hjelpemiddelet kanskje er utlånt eller dekket på annen måte, mens driften av det fortsatt kan gi familien eller brukeren merkostnader over tid.

Eksempler kan være strømforbruk til elektriske hjelpemidler hjemme. Det kan for eksempel gjelde elektrisk regulerbar seng, elektrisk rullestol som må lades, eller annet utstyr som brukes fast på grunn av funksjonsnedsettelsen.

Et annet konkret eksempel er batterier til høreapparat. For den som bruker høreapparat hver dag, kan dette bli en løpende og nødvendig ekstrautgift. Det samme kan gjelde enkelte utgifter knyttet til cochleaimplantat eller trygghetsalarm når dette er knyttet til den medisinske situasjonen.

Dette er typiske eksempler på utgifter som kanskje ikke ser store ut hver for seg, men som over tid kan bli betydelige. Når NAV vurderer slike saker, ser de ikke bare på enkelthendelser, men på om det dreier seg om faste og nødvendige merkostnader.

Transport på grunn av medisinsk tilstand

Transport er et annet område der grunnstønad kan være aktuelt. Dette gjelder ikke all transport man har i hverdagen, men nødvendige ekstrautgifter til transport som skyldes sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse.

Her kan det for eksempel være snakk om personer som ikke kan bruke kollektivtransport på vanlig måte og derfor må bruke drosje oftere enn andre. Det kan også være at man er avhengig av bil i større grad enn det som ellers ville vært nødvendig på grunn av den medisinske situasjonen.

Et konkret eksempel kan være en person med sterkt nedsatt gangfunksjon som må kjøres til behandling, aktiviteter eller daglige gjøremål fordi vanlig transport ikke fungerer. Et annet eksempel kan være et barn med en alvorlig funksjonsnedsettelse som må transporteres på en annen måte enn andre barn på samme alder.

Det er likevel ikke slik at all bilbruk eller alle taxiturer automatisk gir grunnlag for støtte. Det må vises at transportbehovet faktisk er en ekstrautgift som kommer av helsetilstanden. Her blir det ofte viktig å forklare hva som er annerledes i din situasjon enn for andre.

Drift av bil som følger av behovet

Noen har også ekstrautgifter til drift av bil fordi bilen i praksis er nødvendig på grunn av sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Dette kan være aktuelt når det ikke bare handler om at bil er praktisk, men at bilen er en nødvendig del av hverdagen fordi andre løsninger ikke fungerer.

Det kan for eksempel gjelde personer som må ha bil for å komme seg til nødvendige aktiviteter, fordi kollektivtransport ikke er mulig å bruke. For familier med barn med omfattende behov kan det også oppstå merkostnader knyttet til transport som andre familier ikke har.

Dette er et område der mange tror at alt som handler om bil faller utenfor, men slik er det ikke. Samtidig vurderes slike saker konkret, og det må vises tydelig hvorfor utgiftene er knyttet til den medisinske situasjonen.

Førerhund

Grunnstønad kan også gis når du har godkjent førerhund. Dette er et godt eksempel på at ordningen ikke bare handler om vanlige husholdningsutgifter, men også om konkrete behov som oppstår på grunn av funksjonsnedsettelsen.

For en person med alvorlig synsnedsettelse kan førerhund være en helt avgjørende del av hverdagen. Da er det også naturlig at det oppstår løpende utgifter som ikke andre har. Grunnstønad kan være med på å dekke slike merkostnader når vilkårene ellers er oppfylt.

Dette viser også noe viktig ved ordningen: Den er ikke bare relevant for store diagnosegrupper som mange har hørt om. Også mer spesifikke og tydelig avgrensede behov kan falle inn under grunnstønad.

Servicehund

Servicehund er et annet konkret eksempel. Personer som har godkjent servicehund kan også ha rett til grunnstønad. For noen kan dette virke som et smalt tema, men det illustrerer godt hvordan ordningen fungerer i praksis: Når et hjelpemiddel eller en løsning er nødvendig på grunn av funksjonsnedsettelsen, og det gir løpende ekstrautgifter, kan grunnstønad være aktuelt.

Dette er et godt eksempel på at ordningen ikke bare retter seg mot vanlige sykdomsutgifter, men mot de spesielle, medisinsk begrunnede merkostnadene som oppstår i hverdagen.

Mat på grunn av spesialdiett

Et av de mest kjente områdene innen grunnstønad er spesialdiett. Dette gjelder når sykdom eller funksjonsnedsettelse gjør at du eller barnet ditt må ha en bestemt diett som gir høyere utgifter enn vanlig mathold.

Her tenker mange først på cøliaki, og det er naturlig. Cøliaki er et av de tydeligste eksemplene på en tilstand som kan gi rett til grunnstønad for spesialdiett. Glutenfrie produkter er ofte dyrere enn vanlige alternativer, og over tid kan dette bli en merkostnad familien eller den enkelte faktisk merker godt.

Et annet eksempel er cystisk fibrose, som også er blant tilstandene der det finnes egne regler knyttet til spesialdiett. I slike tilfeller er det ikke alltid nødvendig å dokumentere hver eneste krone på samme måte som i andre saker, fordi enkelte diagnoser allerede er vurdert innenfor faste satser.

Samtidig er det viktig å vite at ikke alle kostholdsutfordringer gir rett. Mange blir overrasket over dette. For eksempel gir ikke laktoseintoleranse eller det som ofte omtales som glutenintoleranse uten cøliaki automatisk rett til grunnstønad. Her er regelverket ganske tydelig, og det er ikke nok at matutgiftene oppleves som høyere.

Et praktisk eksempel kan være en familie med et barn som har påvist cøliaki og derfor må kjøpe glutenfritt brød, knekkebrød, mel, pasta og andre basisvarer fast. Et annet eksempel kan være en voksen som må leve på spesialdiett hele året på grunn av en dokumentert medisinsk tilstand. I slike tilfeller kan det være nettopp den løpende merkostnaden til maten som gjør grunnstønad aktuelt.

Ekstra slitasje på klær

Grunnstønad kan også være aktuelt når sykdom eller funksjonsnedsettelse fører til ekstra slitasje på klær. Dette er et punkt mange ikke tenker på før de står midt i det. For noen familier betyr det at klær må kjøpes oftere enn normalt fordi de blir utsatt for uvanlig stor slitasje.

Et konkret eksempel kan være barn med sterk hyperaktiv atferd, der klær slites betydelig raskere enn vanlig. Det kan være bukser som går i stykker ved knærne, jakker som må erstattes oftere, eller sko som brukes opp raskere enn hos andre barn på samme alder.

Et annet eksempel kan være personer som på grunn av bevegelsesmønster, hjelpemidler eller annen medisinsk situasjon sliter ut bestemte typer klær uvanlig raskt. Her er det ikke nok å vise til at klær brukes mye. Det må dreie seg om slitasje som klart henger sammen med den medisinske situasjonen.

Hyppig vasking av klær og sengetøy

Noen kan også få grunnstønad fordi sykdom eller funksjonsnedsettelse fører til at klær og sengetøy må vaskes oftere enn det som er vanlig. Dette kan gi merkostnader til vaskemidler, strøm, vann og hyppigere utskifting.

Et praktisk eksempel kan være barn eller voksne med medisinske tilstander som fører til søl, lekkasjer, oppkast, hudproblemer eller andre forhold som gjør at klær og sengetøy må vaskes langt oftere enn i en vanlig husholdning. Over tid kan dette gi en reell merkostnad som andre familier ikke har.

Det samme gjelder dersom sengetøy må byttes ut oftere på grunn av slitasje eller hyppig vask. Her blir det viktig å forklare hvorfor dette skjer, og hvorfor det ikke bare handler om vanlige variasjoner i hverdagen.

Sko og støvler kan også være relevant

Det er ikke bare vanlige klær som kan omfattes. Også sko og støvler kan være en del av ekstrautgiftene når de slites unormalt mye på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelse.

Et eksempel kan være et barn som drar føttene på en måte som gjør at skoene blir raskt utslitt. Et annet kan være personer med spesielle gangmønstre eller motoriske utfordringer som gjør at fottøy må skiftes oftere enn normalt. Dette er igjen et område der det er viktig å vise sammenhengen mellom den medisinske situasjonen og merkostnaden.

Hva som ofte ikke faller inn under grunnstønad

Selv om listen over mulige merutgifter er ganske konkret, finnes det også mange ting folk antar omfattes uten at det stemmer. Vanlige medisiner er et typisk eksempel. Mange tenker at det må være naturlig å få grunnstønad til dette når medisiner brukes fast, men grunnstønad er normalt ikke ordningen som skal dekke slike utgifter.

Det samme gjelder ofte mer generelle levekostnader som blir høyere når livet er mer krevende. Hvis utgiften ikke passer inn i det grunnstønad faktisk dekker, hjelper det ikke at den er reell. Derfor er det viktig å være presis når man vurderer om ordningen passer.

Hvem bør se nærmere på grunnstønad?

Du bør se nærmere på grunnstønad hvis du eller barnet ditt har en varig medisinsk tilstand som gir løpende ekstrautgifter innenfor de områdene vi har vært innom. Det gjelder særlig hvis du merker at kostnadene går igjen måned etter måned, og at de er direkte knyttet til helseutfordringen.

For noen er det ganske opplagt, for eksempel ved spesialdiett eller drift av hjelpemidler. For andre er det mindre tydelig. Kanskje har du bare tenkt at “sånn er det blitt”, uten å stoppe opp og se at utgiftene faktisk er høyere enn de ville vært for andre i samme situasjon.

Hvis du fortsatt er usikker på om ordningen kan være aktuell, kan det også være lurt å lese nærmere om hvem som kan få grunnstønad. Da blir det lettere å vurdere både hvem ordningen gjelder for, og hvilke typer merutgifter som kan gi grunnlag for støtte.

For familier med alvorlig syke barn kan det dessuten være nyttig å huske at grunnstønad ikke nødvendigvis er den eneste aktuelle ordningen. Dersom du må være borte fra jobb for å gi barnet pleie og tilsyn, kan det være mer relevant å se nærmere på pleiepenger. Det er nettopp derfor det er viktig å skille mellom ulike ytelser og forstå hva hver enkelt av dem faktisk er laget for.