Kontantstøtte er en pengestøtte for familier med små barn som ikke har full barnehageplass i en barnehage med offentlig tilskudd. Ordningen gjelder i en avgrenset periode når barnet er lite, og er ment å gi familier litt mer valgfrihet i hvordan de organiserer hverdagen i denne fasen.

Mange kjenner ordet, men er likevel usikre på hva kontantstøtte faktisk er i praksis. Noen tror det er en støtte for alle som er hjemme med barn. Andre tror det bare gjelder hvis man ikke jobber. Begge deler blir litt for enkelt. Kontantstøtte handler først og fremst om barnets alder og om barnet har full, delvis eller ingen barnehageplass i en barnehage som får offentlig støtte.

For mange blir ordningen aktuell i en overgangsperiode. Foreldrepermisjonen er kanskje brukt opp. Barnet er fortsatt lite. Kanskje ønsker familien å vente litt med barnehagestart. Kanskje har man ikke fått plass ennå. Kanskje passer det bedre med en roligere start hjemme, eller med en delt løsning der barnet er litt i barnehage og litt hjemme. Det er i slike situasjoner kontantstøtte ofte kommer inn.

Kontantstøtte er knyttet til barnehageplass

Det viktigste å forstå er at kontantstøtte ikke først og fremst er knyttet til om du er i jobb, hjemmeværende, student eller mellom to jobber. Ordningen er knyttet til om barnet har barnehageplass, og hvor stor denne plassen er.

Har barnet ikke fått barnehageplass i det hele tatt, kan familien ha rett på full kontantstøtte. Har barnet deltidsplass, kan familien ha rett på redusert kontantstøtte. Har barnet full plass i barnehage med offentlig tilskudd, faller retten normalt bort.

Det er også viktig å vite at det er den plassen barnet er tildelt som teller, ikke hvor mye plassen faktisk brukes. Hvis barnet har full plass, men bare er i barnehagen én eller to dager i uken, regnes det likevel som full plass. Mange blir overrasket over dette, men det er en helt sentral del av hvordan ordningen fungerer.

Hvilken alder gjelder ordningen for?

Kontantstøtte gjelder for barn mellom 13 og 19 måneder. Det betyr i praksis at ordningen kan gis fra den måneden barnet fyller 13 måneder og til og med den måneden barnet fyller 19 måneder. Du kan altså ikke få kontantstøtte helt fra barnet fyller ett år på dagen, men fra måneden etter at barnet har fylt ett år.

Dette er en kort periode. Kontantstøtte er derfor ikke en ytelse som følger familien i flere år. Den er laget for en ganske konkret fase i småbarnstiden, ofte i perioden mellom foreldrepengetid og fast barnehageløsning.

Mange ser på kontantstøtte som en slags overgangsstøtte i småbarnslivet, og det er en ganske god måte å forstå den på. Den er ikke laget for å dekke hele familiens økonomi, men for å gi et bidrag i en fase der omsorgsløsningen ikke nødvendigvis er full barnehage.

Hvor mye kan man få?

Hvor mye du kan få i kontantstøtte, avhenger av hvor mye barnehageplass barnet har. Har barnet ingen plass, kan du få full kontantstøtte. Per i dag er full kontantstøtte 7 500 kroner i måneden.

Hvis barnet har deltidsplass, kan beløpet trappes ned. Ordningen er delt opp i prosentnivåer. Det betyr at du kan få 80, 60, 40 eller 20 prosent kontantstøtte, avhengig av hvor mange timer oppholdstid barnet er tildelt i barnehagen.

Dette er viktig i praksis, fordi noen familier ikke ønsker full barnehagestart med én gang. Kanskje barnet bare skal være der noen få timer eller noen få dager. Da kan kontantstøtten fortsatt være aktuell, men i redusert form.

For mange familier blir dette et regnestykke. Hvor mye støtte får vi? Hvor mye koster deltidsplass? Hva passer best for barnet? Hva passer best i jobbsituasjonen vår? Kontantstøtte er derfor ikke bare en juridisk ordning, men også en praktisk del av planleggingen i småbarnsfasen.

Hvem kan få kontantstøtten utbetalt?

Hvis foreldrene bor sammen, er det én av dem som søker og mottar kontantstøtten. Hvis foreldrene ikke bor sammen, er det normalt den barnet bor fast sammen med som kan søke.

Det finnes også en løsning for delt bosted. Hvis barnet har delt bosted etter avtale, kan foreldrene i noen tilfeller dele kontantstøtten mellom seg. Da må begge søke, og det må foreligge en skriftlig avtale om delt bosted. Det er bare full kontantstøtte som kan deles på denne måten.

Dette er nyttig å vite for foreldre som ikke bor sammen, men som likevel deler omsorgen tett. Mange antar at ordningen automatisk følger én av foreldrene, men det finnes altså løsninger som kan passe bedre dersom barnet faktisk bor like mye hos begge.

Hvem oppfyller vilkårene?

For å ha rett på kontantstøtte må barnet være i riktig alder og ikke ha full plass i barnehage med offentlig tilskudd. Men det finnes også andre vilkår.

Som hovedregel må både du og barnet bo i Norge. I tillegg må det normalt være minst fem års medlemskap i folketrygden eller i trygdeordninger i andre EØS-land. Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, må begge som hovedregel oppfylle dette kravet.

Dette punktet merker ikke alle så mye til, fordi mange familier har bodd i Norge lenge og allerede oppfyller kravet. Men for noen, særlig familier som nylig har flyttet til Norge eller har tilknytning til andre land, kan dette være avgjørende for om de har rett eller ikke.

Her finnes det også særlige regler for EØS-situasjoner. Noen familier kan ha rettigheter selv om en av foreldrene jobber i Norge og familien bor i et annet EØS-land. Dette er et område som fort blir mer komplisert enn det høres ut, og da er det viktig å se på den konkrete situasjonen.

Kontantstøtte betyr ikke at du må være hjemme hele dagen

En vanlig misforståelse er at kontantstøtte bare gjelder dersom en forelder går hjemme på full tid. Slik er det ikke. Reglene er ikke laget slik at NAV vurderer hvor mange timer du selv jobber i løpet av uken. De ser i stedet på barnets alder og barnehageplass.

Det betyr at du kan jobbe og likevel ha rett på kontantstøtte, så lenge barnet ikke har full plass i barnehage med offentlig tilskudd. For noen familier betyr det at en forelder jobber redusert. For andre betyr det at besteforeldre hjelper til. For noen betyr det at barnet er hjemme med en forelder noen dager og i deltidsbarnehage andre dager.

Dette gjør ordningen fleksibel, men det gjør også at noen blir usikre. De tror at arbeid automatisk stopper retten til støtte. Det gjør det altså ikke. Det avgjørende er barnets omsorgsløsning, ikke om du sitter ved kjøkkenbordet hjemme hele dagen.

Hvor lenge kan man få kontantstøtte?

Kontantstøtte kan som hovedregel gis i maksimalt sju måneder. Det passer med aldersvinduet fra 13 til 19 måneder. For mange betyr det at ordningen bare er aktuell i en kort og ganske avgrenset periode.

Hvis barnet begynner i barnehage, vil retten til kontantstøtte normalt opphøre eller bli redusert ut fra hvor stor plass barnet får. Her er det viktig å følge med på tidspunktet for tildelt plass, ikke bare når barnet faktisk starter.

Det er en detalj mange overser. Hvis barnet får tildelt plass fra en bestemt måned, kan det få betydning for kontantstøtten selv om barnet bruker litt tid på tilvenning eller starter gradvis. Derfor er det viktig å melde fra når barnehageplass er tildelt.

Hva skjer hvis barnet har deltidsplass?

Hvis barnet har deltidsplass, kan du fortsatt ha rett på kontantstøtte, men ikke full støtte. NAV regner dette ut ut fra hvor mange timer per uke barnet er tildelt i barnehagen.

For mange foreldre er dette en praktisk løsning. Kanskje ønsker man en myk start med noen timer i barnehagen, men vil fortsatt ha mye tid hjemme. Da kan redusert kontantstøtte bidra til at den løsningen blir økonomisk litt enklere å få til.

Det er likevel viktig å være nøye med forskjellen mellom faktisk bruk og tildelt tid. Det hjelper ikke at barnet bare er i barnehagen noen få timer hvis plassen formelt er større. Det er den tildelte plassen NAV legger til grunn.

Adopsjon har egne regler

Ved adopsjon finnes det egne regler for når kontantstøtte kan bli aktuelt. Her henger ordningen sammen med foreldrepengeperioden ved adopsjon, og tidspunktet for når omsorgen ble overtatt.

Dette er et område som lett blir mer teknisk enn ved vanlige fødsler, men poenget er at også adoptivforeldre kan ha rett på kontantstøtte. Perioden vurderes da ut fra reglene som gjelder ved adopsjon, ikke bare barnets alder på samme enkle måte som ellers.

For familier i denne situasjonen er det derfor viktig å se særskilt på adopsjonsreglene og ikke bare ta utgangspunkt i generelle forklaringer om barn mellom 13 og 19 måneder.

Du må melde fra om endringer

Når du mottar kontantstøtte, har du ansvar for å melde fra hvis noe endrer seg. Dette gjelder særlig hvis barnet får tildelt barnehageplass. Men det kan også gjelde hvis familiesituasjonen endrer seg, eller hvis dere planlegger opphold i utlandet.

Dette er viktig fordi kontantstøtte er en ytelse som er tett knyttet til faktiske forhold i familien. Hvis barnet plutselig får barnehageplass og NAV ikke får beskjed, kan det føre til feilutbetaling.

For de fleste er dette ganske enkelt så lenge man er bevisst på det. Problemet oppstår ofte når folk tenker at det er nok å si fra senere, eller at barnehagen automatisk ordner det. Det er tryggere å være tidlig ute med å melde fra selv.

Hva med utlandet?

Kontantstøtte kan også bli påvirket av opphold i utlandet. Som hovedregel kan du beholde støtten hvis du og familien oppholder dere i utlandet i inntil tre måneder, så lenge du ikke jobber under oppholdet.

Ved lengre opphold blir reglene strengere, og kontantstøtten kan i mange tilfeller stoppe. For opphold i EØS-land gjelder det dessuten egne regler. Dette er derfor et punkt familier bør ta på alvor dersom de planlegger å være lenge utenfor Norge.

Dette gjelder særlig familier med tilknytning til flere land, eller familier som vurderer å tilbringe en lengre periode hos slekt i utlandet mens barnet fortsatt er lite.

Hva kontantstøtte ikke er

Det er også nyttig å være tydelig på hva kontantstøtte ikke er. Det er ikke en erstatning for foreldrepenger. Det er ikke en støtte som automatisk dekker tapt arbeidsinntekt. Det er heller ikke en behovsprøvd sosial ytelse som gis fordi familien har dårlig råd.

Kontantstøtte er en egen familieytelse med ganske klare vilkår. Den er knyttet til alder, barnehageplass og tilknytning til Norge eller EØS-regelverket. Derfor kan to familier med ganske lik økonomi få helt forskjellig resultat, avhengig av hvordan omsorgen for barnet er organisert.

Når man først ser ordningen på denne måten, blir det også lettere å forstå hvorfor noen får støtte selv om de jobber, mens andre ikke får støtte selv om de er mye hjemme med barnet. Kontantstøtte følger ikke foreldrenes hverdagstimeplan. Den følger reglene for barnet, barnehageplassen og familiens tilknytning.

For mange foreldre er kontantstøtte først og fremst et spørsmål som dukker opp midt i en travel småbarnsperiode. Man prøver å få jobb, permisjon, søvn, barnehagestart og familieliv til å gå opp samtidig. Da er det lett å tenke at dette bare er enda et skjema. Men når man først forstår hva kontantstøtte faktisk er, blir det også mye enklere å se om ordningen passer inn i akkurat den løsningen familien prøver å få til.