Hvor mange omsorgsdager man har rett på, avhenger først og fremst av hvor mange barn man har, om man er alene om omsorgen, og om barnet har en kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse som gir rett til ekstra dager. Mange kjenner omsorgsdager som sykt barn-dager, men når man først begynner å se på reglene, oppdager man fort at antallet ikke er helt likt for alle.

For noen er reglene ganske enkle. For andre blir det mer sammensatt fordi familiesituasjonen er mer komplisert, eller fordi barnet har særlige behov. Hvis du først vil ha en enkel innføring i selve ordningen, kan du lese mer om hva omsorgspenger er. Det kan også være nyttig å se nærmere på hvem som kan få omsorgspenger, siden retten til dagene og antallet dager henger tett sammen.

Hovedregelen er 10 eller 15 dager i året

Den vanlige hovedregelen er ganske enkel. Hvis du har ett eller to barn under 12 år, har du rett til 10 omsorgsdager per kalenderår. Hvis du har tre eller flere barn under 12 år, har du rett til 15 omsorgsdager per kalenderår.

Dette er den vanlige grunnmodellen mange kjenner til. Har du en helt vanlig familiesituasjon med ett eller to barn, er det ofte dette tallet du forholder deg til. Har du flere barn, får du noen ekstra dager fordi risikoen for å måtte være hjemme naturlig nok blir høyere når flere barn kan bli syke i løpet av året.

Det betyr også at omsorgsdagene ikke regnes separat per barn. Det er ikke slik at du får 10 dager per barn. Dagene gjelder samlet per forelder, og antallet øker når du går fra to til tre eller flere barn.

Har man delt bosted, får begge egne dager

Hvis foreldrene ikke bor sammen, men har avtale om delt fast bosted, regnes barnet som fast boende hos begge. Da får begge foreldre egne omsorgsdager på vanlig måte.

Det betyr at hver av dere kan ha rett til 10 eller 15 dager, avhengig av hvor mange barn dere samlet har omsorg for etter reglene. Dette er et viktig punkt fordi mange tror at dagene må deles i to mellom foreldrene. Slik er det som hovedregel ikke når barnet har delt fast bosted.

Dette gjør ordningen lettere å bruke i praksis for foreldre som ikke bor sammen, men fortsatt deler omsorgen på en måte som gir begge et reelt behov for å kunne være hjemme med sykt barn.

Er du alene om omsorgen, dobles antallet

Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall omsorgsdager. Det betyr at du kan ha rett til 20 dager hvis du har ett eller to barn, og 30 dager hvis du har tre eller flere barn.

Dette er en viktig regel, fordi det er lettere å forstå hvorfor behovet blir større når du ikke har en annen forelder i hverdagen som kan dele på belastningen. Når barnet blir sykt, er det bare du som kan være hjemme, og da ville de vanlige 10 eller 15 dagene fort blitt for lite i mange familier.

Det er likevel viktig å være klar over at ekstra dager ved aleneomsorg normalt ikke bare kommer automatisk. Dette må som regel søkes om og dokumenteres etter reglene som gjelder for aleneomsorg.

Hvis den andre forelderen ikke kan ha omsorg, kan du også få flere dager

Det finnes også situasjoner der du i praksis står alene, selv om du ikke regnes som alene om omsorgen i vanlig forstand. Hvis den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet over tid, kan dette gi rett til ekstra omsorgsdager.

Det kan for eksempel gjelde hvis den andre forelderen har nedsatt funksjonsevne, er langvarig innlagt i helseinstitusjon, sitter i fengsel, avtjener verneplikt eller er i en annen tilsvarende situasjon som gjør at vedkommende ikke kan ta sin del av omsorgen.

I slike tilfeller kan du i praksis komme ut omtrent som en forelder som er alene om omsorgen, men også her må situasjonen vurderes konkret og dokumenteres.

Barn med kronisk eller langvarig sykdom kan gi ekstra dager

Hvis barnet ditt har en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonsnedsettelse som gjør at du har markert høyere risiko for å være borte fra jobb, kan du søke om ekstra omsorgsdager. Hovedregelen her er 10 ekstra dager per barn per kalenderår.

Er du alene om omsorgen for et slikt barn, kan du ha rett til 20 ekstra dager per barn i stedet. Dette kommer i tillegg til de vanlige dagene du allerede har rett til.

Dette er en viktig ordning for familier som vet at den vanlige kvoten ikke vil strekke til. Barn med kroniske eller mer sammensatte helseutfordringer kan ha behov for oppfølging langt oftere enn andre barn, og da ville de vanlige omsorgsdagene fort bli brukt opp tidlig.

Har du flere barn med særlige behov, kan dagene øke mye

Hvis du har flere barn med kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan det samlede antallet omsorgsdager bli ganske høyt. Du kan få 10 ekstra dager for hvert barn som oppfyller vilkårene, eller 20 ekstra dager per barn hvis du er alene om omsorgen.

Dette betyr at antallet dager i noen familier kan bli langt høyere enn den vanlige hovedregelen på 10 eller 15 dager. For mange som lever i en hverdag med mye oppfølging, er dette helt nødvendig for at ordningen faktisk skal fungere i praksis.

Samtidig er dette et område der man som regel må søke særskilt, og der NAV vil kreve dokumentasjon på barnets situasjon og behovet for ekstra omsorgsdager.

Barn mellom 12 og 18 år kan også telle med i noen tilfeller

Vanligvis gjelder omsorgsdager for barn til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Men hvis du har vedtak om ekstra omsorgsdager for et barn mellom 12 og 18 år på grunn av langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, skal dette barnet også regnes med når NAV vurderer hvor mange omsorgsdager du totalt har rett på.

Det betyr at et eldre barn i denne gruppen ikke bare kan gi ekstra dager i seg selv, men også påvirke om du totalt havner på nivået for tre eller flere barn. Dette er en detalj mange ikke kjenner til, men den kan ha praktisk betydning i familier med flere barn og sammensatte omsorgsbehov.

Ny partner og barn fra tidligere forhold kan gjøre reglene litt mer kompliserte

I familier der en eller begge har barn fra tidligere forhold, kan reglene bli litt mer sammensatte. Hver forelder regner i utgangspunktet ut hvor mange barn de selv har omsorg for etter reglene, og hvor mange omsorgsdager dette gir.

Det betyr at du og ny partner ikke nødvendigvis har rett til like mange dager, selv om dere bor sammen. Hvis du for eksempel har to barn fra før som bor med deg, og dere får ett felles barn, kan du ha rett til 15 dager fordi du har tre barn etter reglene. Den nye partneren din kan derimot ha rett til bare 10 dager hvis vedkommende bare har det ene felles barnet som teller for hans eller hennes del.

Dette viser at ordningen i stor grad er knyttet til den enkeltes omsorgssituasjon, ikke bare til hvor mange barn som finnes i husstanden totalt.

Du kan dele noen av dagene med ny samboer eller ektefelle

Reglene åpner også for at du i noen tilfeller kan dele opptil 10 omsorgsdager med ny samboer eller ektefelle. Dette kommer i tillegg til de dagene den andre eventuelt allerede har rett til for egne barn.

Dette kan være praktisk i familier der den nye partneren også har en viktig rolle i omsorgen for barnet i hverdagen. Da kan det gi en mer fleksibel og realistisk fordeling av sykt barn-dagene. Det er likevel viktig å være klar over at dette er noe som må håndteres etter reglene, og ikke bare en uformell ordning mellom to voksne.

For noen familier betyr dette lite. For andre kan det være en viktig måte å få hverdagen til å gå bedre opp når barn blir syke ofte.

Omsorgsdager regnes per kalenderår

Et viktig praktisk punkt er at omsorgsdager regnes per kalenderår. Det betyr at dagene nullstilles når et nytt år begynner. Har du ikke brukt opp dagene dine i løpet av året, kan de normalt ikke bare tas med videre til neste år som en slags oppspart reserve.

Dette er viktig å huske fordi mange tenker på omsorgsdager litt som feriedager eller fleksitid. Slik fungerer de ikke. De er knyttet til behovet for å være hjemme med sykt barn i det enkelte kalenderåret.

For familier med barn som ofte er syke, betyr dette at man må planlegge ganske nøye og være bevisst på hvor mange dager som går med i løpet av året.

Hva hvis dagene er brukt opp?

Når de vanlige omsorgsdagene er brukt opp, blir situasjonen en annen. For noen kan det være aktuelt å bruke ferie, avspasering eller avtale ulønnet permisjon med arbeidsgiver. For familier med barn som har kronisk eller langvarig sykdom, kan ekstra omsorgsdager være løsningen, men da må man som nevnt ha vedtak om dette.

Det betyr at antallet dager du har rett på ikke bare er et spørsmål om teori, men noe som kan få stor praktisk betydning i hverdagen. Har du mange barn, aleneomsorg eller barn med særlige behov, blir det ekstra viktig å kjenne reglene godt.

Det viktigste å forstå i praksis

For de fleste er hovedregelen enkel: 10 dager hvis du har ett eller to barn, 15 dager hvis du har tre eller flere. Er du alene om omsorgen, dobles dette til 20 eller 30 dager. Har barnet kronisk eller langvarig sykdom eller funksjonsnedsettelse, kan du i tillegg søke om 10 ekstra dager per barn, eller 20 hvis du er alene om omsorgen.

Det er altså flere lag i ordningen. Først kommer hovedregelen. Deretter kommer reglene om aleneomsorg. Deretter kan ekstra dager komme på toppen hvis barnet har særlige behov. Når man først ser dette systemet, blir det også lettere å forstå hvorfor noen foreldre klarer seg fint med 10 dager, mens andre har behov for langt flere.