Opplæringspenger er en ytelse for deg som må være borte fra jobb for å få nødvendig opplæring slik at du kan ta deg av et barn med sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Mange har hørt om ordningen, men er usikre på hvem den faktisk gjelder for. Det er lett å tro at dette bare er noe foreldre til svært alvorlig syke barn kan få, men reglene er litt bredere enn mange tror.

Det viktigste er ikke bare hvem du er, men hvilken rolle du har i omsorgen, hva slags opplæring det er snakk om, og om du faktisk mister arbeidsinntekt fordi du må delta. Hvis du først vil ha en bredere forklaring på selve ordningen, kan det være nyttig å lese mer om hva opplæringspenger er. Da blir det lettere å forstå hvorfor noen omfattes, mens andre faller utenfor.

For mange familier kommer spørsmålet om opplæringspenger i en krevende fase. Barnet har kanskje fått en diagnose. Det kan være mye nytt å sette seg inn i. Foreldre eller andre nære omsorgspersoner må lære hvordan barnet skal følges opp hjemme, og samtidig går arbeidslivet videre som før. Det er nettopp i slike situasjoner opplæringspenger kan bli aktuelt.

Foreldre er den vanligste gruppen

Den gruppen som oftest får opplæringspenger, er foreldre til barn med langvarig sykdom, funksjonsnedsettelse eller utviklingsforstyrrelser. Dette er kjernen i ordningen. Hvis du som forelder må delta i nødvendig opplæring for å kunne ta forsvarlig vare på barnet, kan du være i målgruppen.

Det kan dreie seg om mange ulike situasjoner. Noen må lære å bruke medisinsk utstyr hjemme. Andre må lære sondeernæring, medisinering, oppfølging ved epilepsi eller hvordan man håndterer barnets behov etter sykehusopphold. I andre saker handler det mer om utvikling, atferd, kommunikasjon eller tilrettelegging i hverdagen.

Det avgjørende er at opplæringen ikke bare er nyttig, men nødvendig. Du må altså trenge denne opplæringen for å kunne ta deg av barnet på en forsvarlig måte.

Steforeldre kan også ha rett

Mange tror at ordningen bare gjelder biologiske foreldre eller adoptivforeldre. Slik er det ikke. Også steforeldre kan i noen tilfeller ha rett til opplæringspenger.

Det som blir viktig i slike saker, er om steforelderen faktisk har en reell og tydelig rolle i omsorgen. Hvis du bor sammen med barnet og er en del av den daglige oppfølgingen, kan du være i en situasjon der opplæringen også er nødvendig for deg.

Dette er et godt eksempel på at NAV ikke bare ser på familierelasjonen på papiret. De ser også på hvem som faktisk må kunne dette for at barnet skal få nødvendig omsorg i hverdagen.

Andre omsorgspersoner kan også omfattes

Ordningen kan også gjelde andre enn foreldre og steforeldre. Dersom du har en klar og viktig rolle i omsorgen for barnet, kan du i noen tilfeller også ha rett til opplæringspenger.

Dette kan være aktuelt i familier der andre nære personer er tungt inne i omsorgen. Det kan for eksempel være en person som fast deltar i oppfølgingen av barnet og som må kunne de samme tingene som foreldrene for at hverdagen skal fungere.

Her er det ikke nok å være nær familien eller å hjelpe til av og til. Rollen må være så tydelig at det er naturlig å si at opplæringen faktisk er nødvendig også for deg.

Flere kan få opplæringspenger samtidig

I noen familier er det ikke tilstrekkelig at bare én omsorgsperson får opplæring. Barnets behov kan være så omfattende at flere må kunne det samme. Da kan flere omsorgspersoner få opplæringspenger samtidig.

Dette kan være svært viktig i praksis. Hvis bare én forelder kan håndtere barnets medisinske behov, blir hverdagen fort sårbar. Derfor åpner reglene for at flere kan delta når dette er nødvendig for å ta seg av barnet.

Dette er ikke automatisk. Det må fortsatt være nødvendig ut fra barnets situasjon. Men ordningen er altså ikke låst til én person om gangen.

Støttekontakter og profesjonelle faller vanligvis utenfor

Selv om reglene kan omfatte flere enn foreldrene, finnes det også klare grenser. Støttekontakter, avlastningshjem og profesjonelle hjelpere har vanligvis ikke rett til opplæringspenger.

Det betyr at ordningen ikke er laget for å lære opp ansatte eller andre som gjør en jobb rundt barnet. Opplæringspenger er en ytelse for private omsorgspersoner som trenger kunnskap for å kunne ta ansvar i hverdagen.

Dette er en viktig forskjell, fordi mange barn med store behov har et stort nettverk rundt seg. Men ikke alle rundt barnet omfattes av ordningen.

Barnet må ha en sykdom, funksjonsnedsettelse eller langvarig tilstand

For at noen skal kunne få opplæringspenger, må barnet ha en tilstand som gjør opplæringen nødvendig. Det kan være fysisk sykdom, funksjonsnedsettelse, utviklingsforstyrrelse eller atferdsforstyrrelse.

Langvarig sykdom betyr som hovedregel at barnet er forventet å være sykt i minst ett år fra sykdommen blir fastslått. Det er også viktig å vite at ordningen kan være aktuell ved tilstander som autisme, Asperger og ADHD når behovet for opplæring ellers er til stede.

Det betyr at opplæringspenger ikke bare gjelder ved akutte og dramatiske sykehusforløp. Den kan også være aktuell ved mer langvarige og sammensatte utfordringer som krever at familien lærer mye for å håndtere hverdagen.

Opplæringen må være nødvendig og dokumentert

Det holder ikke at et kurs eller en samling virker nyttig. For å få opplæringspenger må opplæringen være nødvendig for at du skal kunne ha omsorg for barnet. Dette må som regel dokumenteres av lege.

Det betyr at det må finnes en tydelig sammenheng mellom barnets behov og den opplæringen du skal delta i. NAV ser ikke på ordningen som en generell støtte til foreldrekurs eller veiledning.

Det er ofte her grensen går i praksis. Hvis opplæringen er tett knyttet til hvordan du skal ta vare på barnet i hverdagen, er den lettere å få godkjent. Hvis den mer handler om generell informasjon eller støtte, er det mindre sikkert at den omfattes.

Opplæringen må skje ved godkjent sted

En annen viktig del av vurderingen er hvor opplæringen skjer. Som hovedregel må den foregå ved en godkjent helseinstitusjon eller et offentlig kompetansesenter. Det kan være sykehus, BUP, helsesportsenter, kompetansesenter for sjeldne diagnoser eller enkelte offentlige spesialpedagogiske kompetansemiljøer.

I noen tilfeller kan også private kompetansesentre godkjennes, men da må tilbudet være kvalitetsmessig på nivå med det offentlige. Dette vurderes ikke fritt i hver enkelt familie, men ut fra hva regelverket og NAV godtar.

Derimot gir opplæring gjennom brukerorganisasjoner, humanitære organisasjoner og lignende normalt ikke rett til opplæringspenger alene. Mange slike tilbud kan være svært nyttige, men det er ikke det samme som godkjent opplæring etter reglene.

Du må miste arbeidsinntekt

Det er ikke nok at du deltar i opplæring. Du må også ha fravær fra jobb som gjør at du mister arbeidsinntekt. Opplæringspenger er en ytelse som skal sikre inntekt når du må være borte fra arbeid, ikke en generell støtte til kursdeltakelse.

Dette betyr at personer uten arbeidsinntekt som hovedregel ikke er i målgruppen for denne ordningen. Har du ingen jobb å være borte fra, faller du ofte utenfor opplæringspenger selv om du faktisk trenger opplæringen.

Det er også et krav at arbeidstiden eller inntekten reduseres med minst 20 prosent. Små og ubetydelige avvik i arbeidshverdagen er altså ikke nok.

Du må ha jobbet før opplæringen starter

Som hovedregel må du ha jobbet i minst fire uker før opplæringen starter. Dette viser at opplæringspenger er nært knyttet til arbeidslivet og inntektsbortfall.

Det finnes likevel unntak. Enkelte ytelser kan likestilles med arbeid i denne sammenhengen. Det gjelder blant annet sykepenger, dagpenger, foreldre- og svangerskapspenger, samt pleie-, opplærings- og omsorgspenger.

Det finnes også noen særregler for personer som er i ulønnet permisjon etter foreldrepengeperiode eller andre lovfestede permisjoner, så lenge de ellers oppfyller vilkårene. Derfor er ikke svaret alltid helt svart-hvitt hvis arbeidsforholdet nylig har vært avbrutt.

Du må ha en viss inntekt og være under 70 år

For å få opplæringspenger må du også oppfylle noen grunnvilkår knyttet til inntekt og alder. Årsinntekten må være over minstegrensen som gjelder for ytelsen, og du må være under 70 år.

Dette er ikke det første folk tenker på når de står i en vanskelig familiesituasjon, men det er likevel en del av vurderingen. Har du svært lav inntekt eller en løs tilknytning til arbeidslivet, kan det påvirke retten.

For de fleste som er i ordinært arbeid, vil dette ikke være det største problemet. Men i mer uvanlige situasjoner kan det bli et viktig punkt.

Medlemskap i folketrygden er også nødvendig

Som ved mange andre NAV-ytelser må du som hovedregel være medlem i folketrygden. For de fleste som bor og arbeider i Norge, er dette noe som allerede er på plass uten at man tenker så mye over det.

For familier med tilknytning til andre land, nylig flytting eller mer kompliserte bosituasjoner, kan dette likevel være et punkt det må ses nærmere på. Det gjelder særlig hvis arbeid eller opphold utenfor Norge har betydning.

Dermed er det ikke bare barnets behov og opplæringen som teller. Også de vanlige grunnvilkårene for ytelsen må være oppfylt.

Det kan også gjelde etter at barnet er blitt voksent

Mange tror at ordningen stopper når barnet fyller 18 år. Det stemmer ikke alltid. Opplæringspenger kan også gis etter at barnet har fylt 18 år dersom behovet fortsatt er der.

Dette er særlig viktig for familier der barnet har store og varige hjelpebehov som ikke forsvinner ved myndighetsalder. Overgangen fra barn til voksen endrer ikke nødvendigvis behovet for opplæring hos dem som skal ta seg av personen videre.

Dette gjør ordningen mer fleksibel enn mange tror, og det er særlig relevant i familier med omfattende og langvarige omsorgsoppgaver.

Dette er ikke det samme som pleiepenger

Det er veldig vanlig å blande opplæringspenger og pleiepenger. Begge handler om at du er borte fra jobb på grunn av et barn som trenger mye oppfølging, men de dekker ulike situasjoner.

Opplæringspenger er for tiden du trenger for å lære hvordan du skal ta deg av barnet. Pleiepenger er for tiden du faktisk må være borte fra jobb for å gi barnet tilsyn, pleie og oppfølging. Hvis du vil forstå skillet bedre, kan du lese mer om hva pleiepenger er.

Dette skillet er viktig, fordi mange familier i praksis kan være innom begge ordninger i ulike faser. Først trenger de kanskje opplæring. Senere kan det være pleiebehovet som blir det viktigste.

Hvem bør undersøke ordningen nærmere?

Du bør undersøke opplæringspenger nærmere hvis du har en tydelig omsorgsrolle for et barn med sykdom, funksjonsnedsettelse eller utviklingsforstyrrelse, og du må være borte fra jobb for å delta i nødvendig opplæring. Det gjelder særlig hvis opplæringen skjer gjennom sykehus, BUP, offentlig kompetansesenter eller annet godkjent fagmiljø.

Det er også verdt å se nærmere på ordningen hvis du er steforelder eller en annen nær omsorgsperson som faktisk har en viktig plass i barnets hverdag. Reglene er bredere enn mange tror, men de er samtidig ganske tydelige på at rollen må være reell og at opplæringen må være nødvendig.

Har du bare en løs rolle rundt barnet, deltar på et kurs uten inntektstap eller får opplæring gjennom et tilbud som ikke er godkjent, er det derimot mindre sannsynlig at opplæringspenger passer. Men når vilkårene først er oppfylt, kan ordningen være svært viktig for familier som trenger tid, kunnskap og økonomisk trygghet i en krevende periode.