Overgangsstønad er en ytelse for deg som er alene med barn og trenger inntekt i en periode mens du bygger opp muligheten til å forsørge deg selv. Det er ikke en ordning som gjelder alle foreldre med lav inntekt, og det er heller ikke nok å være alene om mye ansvar i hverdagen. For å få overgangsstønad må du oppfylle flere konkrete vilkår knyttet til omsorg, sivilstatus, barnets alder, aktivitet og tilknytning til Norge.

Mange forbinder overgangsstønad med det å være “alenemor” eller “alenefar”, men i praksis er vurderingen ofte mer detaljert enn det ordet gir inntrykk av. NAV ser ikke bare på hvordan du selv opplever situasjonen. De ser også på hvor mye daglig omsorg du faktisk har, hvordan du bor, om du lever sammen med noen, hvor gammelt barnet er, og om du er i arbeid, utdanning eller annen aktivitet. Hvis du først vil ha en enkel innføring i selve ordningen, kan du lese mer om hva overgangsstønad er.

Du må være enslig mor eller far

Det viktigste grunnvilkåret er at du må regnes som enslig mor eller far etter reglene. Det betyr ikke bare at du føler deg alene om mye av ansvaret. NAV bruker ganske konkrete kriterier når de vurderer dette.

For det første må du ha minst 60 prosent av den daglige omsorgen for barnet alene. Dette er et helt sentralt krav. Har dere delt omsorg på en måte som gjør at du ikke har minst 60 prosent av den daglige omsorgen, faller du som hovedregel utenfor ordningen.

For det andre må du være biologisk forelder, adoptivforelder eller ha juridisk overtatt foreldreansvaret for barnet. Ordningen er altså knyttet til foreldreansvar og daglig omsorg, ikke bare til at du bor sammen med et barn.

Du må også være ugift, separert, skilt eller ha søkt om separasjon eller skilsmisse. Det er derfor ikke nok å være i en vanskelig samlivssituasjon hvis den formelle og praktiske situasjonen fortsatt er uklar.

Det betyr mye hvordan du bor

Mange blir overrasket over hvor mye bosituasjonen betyr. For å få overgangsstønad må du som hovedregel bo alene med barnet, eller eventuelt dele bolig med en annen voksen som du ikke er kjæreste med. Hvis du bor sammen med kjæresten din, regnes du normalt ikke som enslig mor eller far i denne sammenhengen.

Det samme gjelder hvis du bor sammen med den andre forelderen, uansett om dere er kjærester eller ikke. NAV ser her på den faktiske bosituasjonen, ikke bare på hva dere kaller forholdet deres.

Det kan også få betydning hvis du bor svært nær den andre forelderen. Dette er et punkt mange ikke tenker over. Hvis dere bor så nær hverandre at NAV mener det i praksis ligner en felles omsorgssituasjon tett på hverandre, kan det påvirke vurderingen. Her ser NAV konkret på hvordan situasjonen faktisk er.

Du må ha barn under en viss alder

Overgangsstønad er først og fremst laget for foreldre med yngre barn. Hovedregelen er at det yngste barnet ditt må være under 8 år. Når det yngste barnet har passert denne alderen, faller retten som hovedregel bort.

Det finnes likevel unntak. Hvis barnet trenger særlig tilsyn på grunn av fysiske, psykiske eller store sosiale problemer, kan det fortsatt være mulig å få overgangsstønad etter at barnet har fylt 8 år. Dette er ikke noe som gjelder automatisk, men det viser at ordningen ikke er helt låst til den vanlige aldersgrensen i alle saker.

Det finnes også regler som kan være relevante før barnet er født og i den aller første fasen etter fødsel. Dette er viktig for dem som er gravide og allerede vet at de kommer til å stå alene med barn.

Du må som hovedregel oppholde deg i Norge

Et annet viktig vilkår er at du og barnet som hovedregel må oppholde dere i Norge. Overgangsstønad er knyttet til tilknytning til Norge og medlemskap i folketrygden, og NAV vil normalt se på dette tidlig i saken.

Det finnes noen egne regler for personer med tilknytning til andre EØS-land, og i enkelte situasjoner kan det finnes unntak. Men for de fleste er hovedbildet klart: Ordningen er laget for dem som bor og oppholder seg i Norge sammen med barnet.

Dette er viktig å være oppmerksom på hvis du planlegger utenlandsopphold, pendler over grenser eller har en familiesituasjon som går over flere land. Slike forhold kan gjøre saken mer komplisert.

Du må ha vært medlem i folketrygden lenge nok

Som hovedregel må du ha vært medlem i folketrygden de siste fem årene for å ha rett til overgangsstønad. Dette er et vilkår mange ikke tenker på i starten, særlig hvis de ellers tydelig oppfyller de praktiske kravene til aleneomsorg.

For personer som har bodd eller arbeidet i andre EØS-land, kan det finnes regler som gjør at trygdetid fra andre land kan telle med. Men også her må dette vurderes konkret, og det kan være nødvendig å dokumentere trygdetiden din.

For de fleste som har bodd i Norge over tid, vil dette ikke være det største problemet. Men for personer med mer sammensatt bakgrunn eller nylige utenlandsopphold kan det få betydning.

Aktivitetskravet blir viktig når barnet blir eldre

Det er stor forskjell på reglene når barnet er under ett år, og når barnet er mellom ett og åtte år. Har du barn under ett år, kan du få overgangsstønad uten å jobbe, studere eller søke arbeid. Dette gir mening fordi den første tiden med et lite barn ofte er så krevende at det ikke er realistisk med aktivitetskrav på samme måte.

Når barnet har fylt ett år, blir bildet annerledes. Da må du som hovedregel være i minst 50 prosent yrkesrettet aktivitet for å ha rett til overgangsstønad. Dette kan være arbeid, utdanning, registrering som arbeidssøker hos NAV eller arbeid med å etablere egen virksomhet.

Dette er et av de mest praktiske vilkårene i hele ordningen. Mange tror at overgangsstønad bare handler om at man er alene med barn og har dårlig økonomi, men for barn mellom ett og åtte år er aktivitetskravet en helt sentral del av retten.

Hva regnes som aktivitet?

Når NAV snakker om yrkesrettet aktivitet, mener de i praksis at du gjør noe som skal føre deg i retning av arbeid og egen forsørgelse. Det kan være at du jobber minst 50 prosent. Det kan også være at du tar utdanning som NAV godkjenner som nødvendig og hensiktsmessig. For noen kan det være nok at de er reelle arbeidssøkere og registrert hos NAV.

Det er altså ikke slik at hvilken som helst aktivitet automatisk teller. NAV ser på om aktiviteten faktisk er yrkesrettet og om den oppfyller kravene i saken din. Dette er et punkt mange må være nøye med, særlig hvis de kombinerer deltidsarbeid, kurs, utdanning og perioder med jobbsøking.

Det er også verdt å vite at NAV i noen tilfeller kan være streng på hvilken utdanning som godkjennes. Hovedregelen er at offentlig utdanning godkjennes, mens privat utdanning bare unntaksvis kan godkjennes.

Du kan få stønad selv om du ikke kan være i aktivitet i noen situasjoner

Selv om aktivitetskravet er viktig, finnes det unntak. Hvis du ikke kan jobbe, studere eller være arbeidssøker på grunn av egen sykdom, kan du i noen tilfeller likevel ha rett til overgangsstønad. Det samme kan gjelde hvis barnet er sykt, hvis du mangler barnepass selv om du har prøvd å få det, eller hvis barnet trenger særlig tilsyn.

Dette er viktig fordi livet ikke alltid følger standardløpet som reglene er bygd rundt. For en enslig forelder kan det oppstå situasjoner der det rett og slett ikke er mulig å oppfylle aktivitetskravet fullt ut. NAV åpner derfor for en mer konkret vurdering i slike tilfeller.

Det betyr ikke at unntak gis automatisk, men det betyr at ordningen ikke er helt stiv. Hvis det finnes gode grunner til at du ikke kan være i aktivitet, må dette vurderes konkret.

Du kan også ha rett i en begrenset periode før fødsel

Det er ikke bare de som allerede har fått barnet som kan få overgangsstønad. Er du gravid og skal bli alene med barn, kan du i noen tilfeller få overgangsstønad for kalendermåneden du har termin og måneden før denne. Dette kommer i tillegg til den vanlige perioden etter fødsel.

For mange er dette viktig i en sårbar fase der økonomien er usikker og mye er i endring. Samtidig må saken også her dokumenteres, og det kan være nødvendig å legge ved terminbekreftelse hvis du søker før barnet er født.

Hvor lenge kan man få overgangsstønad?

Hovedregelen er at du kan få overgangsstønad i inntil tre år, altså 36 måneder. Dette trenger ikke være en sammenhengende periode. Tiden kan deles opp, så lenge vilkårene er oppfylt og det yngste barnet fortsatt er innenfor aldersgrensen.

Det finnes også muligheter for utvidelse eller forlengelse i enkelte tilfeller. Det kan blant annet være aktuelt hvis du er i nødvendig utdanning, hvis du har aleneomsorg for flere barn, hvis du ble alene om omsorgen i svært ung alder, eller hvis barnet trenger særlig tilsyn. Det finnes også enkelte midlertidige utvidelser ved sykdom eller mens du venter på oppstart i arbeid, utdanning eller barnepass.

Dette betyr at overgangsstønad ikke alltid er like kortvarig som mange tror. Samtidig er det viktig å huske at ordningen fortsatt er ment som en overgang, ikke som en varig inntekt.

Når kan NAV si nei selv om du er alene med barn?

Det er fullt mulig å være alene med barn og likevel ikke ha rett til overgangsstønad. Du kan få avslag hvis du ikke oppfyller aktivitetskravet, hvis barnet er for gammelt, hvis NAV mener du ikke regnes som enslig etter reglene, eller hvis du ikke fyller kravene til opphold og medlemskap.

Du kan også få problemer hvis du nylig har sluttet i arbeid uten rimelig grunn. NAV har egne regler om dette, og det kan få betydning hvis du har sluttet kort tid før du søker.

Dette er viktig å få fram fordi mange tenker at overgangsstønad først og fremst er en støtte for alle som er alene med barn. I praksis er ordningen mer målrettet enn som så. Den er laget for en bestemt gruppe og med ganske klare vilkår.

Det som ofte avgjør i praksis

I praksis er det ofte fire ting som avgjør om du kan få overgangsstønad: om du faktisk regnes som enslig mor eller far, om du har barn i riktig alder, om du oppfyller aktivitetskravet eller et unntak fra dette, og om du har den nødvendige tilknytningen til Norge og folketrygden.

Hvis ett av disse punktene faller bort, kan det være nok til at du får avslag. Samtidig er det mange saker der det ikke er helt opplagt hvordan reglene slår ut. Da blir dokumentasjon viktig. NAV vil blant annet kunne se på sivilstatus, adresse, samværsavtale, mekling, separasjon og andre opplysninger som sier noe om omsorgssituasjonen og hverdagen din.

For mange er overgangsstønad en viktig hjelp i en periode der det å være alene med barn må kombineres med arbeid, utdanning eller veien tilbake til arbeidslivet. Men det er også en ordning som stiller ganske tydelige krav. Nettopp derfor er det viktig å forstå hvem den faktisk er laget for, før man går videre til selve søknaden og vurderingen av hva man kan ha rett til.