Hvilke inntekter som påvirker dagpengene, er et spørsmål med to forskjellige svar. Det ene handler om hvilke inntekter NAV bruker når de regner ut hvor mye du kan få i dagpenger. Det andre handler om hvilke inntekter og aktiviteter mens du mottar dagpenger som kan føre til redusert utbetaling eller stopp i pengene.

Mange blander disse to tingene sammen. De tror at alle inntekter som teller for å få rett til dagpenger også teller likt når NAV skal beregne beløpet. Slik er det ikke. NAV har én liste over inntekter som brukes for å vurdere om du har rett til dagpenger, og en litt annen liste over inntekter som brukes for å regne ut hvor mye du kan få.

Derfor er det nyttig å dele spørsmålet i to: Først hvilke inntekter som påvirker størrelsen på dagpengene dine før du får vedtak. Deretter hvilke inntekter og arbeid mens du mottar dagpenger som påvirker hva du faktisk får utbetalt i hver meldekortperiode.

Det er forskjell på inntekter som gir rett og inntekter som påvirker beløpet

Det første som er viktig å forstå, er at NAV ikke bruker helt samme inntektsgrunnlag til alt. Når NAV vurderer om du har rett til dagpenger, ser de på bestemte inntekter. Når de skal beregne hvor mye du kan få, ser de på en noe bredere liste.

Dette er en vanlig kilde til forvirring. Mange tenker at hvis en ytelse ikke teller som arbeidsinntekt for å få rett til dagpenger, så teller den heller ikke når beløpet skal regnes ut. Men i praksis er reglene mer nyanserte enn som så.

Hvis du først vil lese mer om grunnvilkårene, kan du se artikkelen om hvem som har rett til dagpenger. Her skal vi se nærmere på selve inntektene og hvordan de virker inn på beløpet.

Arbeidsinntekt er det viktigste grunnlaget

Den viktigste inntekten for dagpenger er arbeidsinntekt. Det er dette som normalt ligger i bunnen når NAV skal vurdere både rett og størrelse.

Har du hatt vanlig lønnsinntekt som arbeidstaker, er dette kjernen i dagpengegrunnlaget. Det gjelder enten du har hatt fast jobb, deltidsjobb eller frilansarbeid som regnes som arbeidsinntekt i denne sammenhengen.

For mange er dette ganske rett fram. Du mister jobben eller mye arbeidstid, og NAV ser på hva du tidligere har tjent som arbeidstaker. Det er dette som danner utgangspunktet for dagpengene.

Inntekter som kan regnes med når NAV beregner hvor mye du kan få

Når NAV regner ut hvor mye du kan få i dagpenger, bruker de ikke bare arbeidsinntekt. De kan også ta med enkelte andre ytelser som henger tett sammen med arbeidslivet og tidligere inntekt.

Det betyr at NAV kan bruke flere typer tidligere inntekt og erstatningsytelser når de beregner dagpengegrunnlaget. Dette er viktig fordi mange har hatt perioder med permisjon, sykdom eller lignende før de ble arbeidsledige.

For mange gjør dette systemet mer rettferdig. Hvis du for eksempel har vært i foreldrepermisjon eller hatt en periode med sykepenger før arbeidsledigheten, betyr det ikke nødvendigvis at hele grunnlaget ditt faller bort av den grunn.

Sykepenger kan påvirke størrelsen på dagpengene

Sykepenger er en av inntektene NAV kan bruke når de beregner hvor mye du kan få i dagpenger. Dette er et viktig poeng, fordi sykepenger ikke teller som arbeidsinntekt når NAV vurderer selve retten til dagpenger, men de kan likevel være med når størrelsen på dagpengene skal regnes ut.

Dette er en av de reglene som mange ikke kjenner godt nok. De ser bare at sykepenger ikke regnes som arbeidsinntekt i den ene sammenhengen, og antar derfor at de er uten betydning overhodet. Men for beregningen av beløpet kan sykepenger altså ha betydning.

Det betyr at en person som har vært syk før arbeidsledigheten, ikke nødvendigvis blir stilt like svakt i selve beregningen av dagpengene som mange tror.

Foreldrepenger kan også ha betydning

Foreldrepenger ved fødsel og adopsjon er en annen ytelse NAV kan bruke når de regner ut hvor mye du kan få i dagpenger. Dette er viktig for dem som har hatt permisjon før de ble arbeidsledige.

På samme måte som med sykepenger, er dette et godt eksempel på at inntekter som ikke nødvendigvis avgjør retten til dagpenger på egen hånd, likevel kan være viktige for størrelsen på ytelsen.

For mange gjør dette det lettere å forstå hvorfor dagpengesystemet ikke bare ser på ren lønnsinntekt de siste månedene, men på et bredere bilde av inntekten din før arbeidsledigheten oppsto.

Også omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og svangerskapspenger kan telle med i beregningen

NAV kan også bruke omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger og svangerskapspenger når de beregner hvor mye du kan få i dagpenger. Dette er særlig relevant for personer som har hatt perioder med slike ytelser i tiden før de ble arbeidsledige.

Dette betyr at dagpengegrunnlaget kan bygge på mer enn bare lønn i tradisjonell forstand. For mange er dette en fordel, fordi det gjør at perioder med lovlige og vanlige ytelser i arbeidslivet ikke nødvendigvis svekker dagpengebeløpet like mye som de ellers ville gjort.

Reglene viser også hvorfor det er viktig å skille mellom spørsmålet om rett og spørsmålet om størrelse. De samme inntektene behandles ikke alltid likt i begge deler av vurderingen.

Tidligere dagpenger kan også påvirke størrelsen

Det er også mulig at tidligere mottatte dagpenger kan inngå i beregningen av hvor mye du kan få. Dette overrasker mange, fordi de ikke forventer at dagpenger kan påvirke nye dagpenger.

Dette betyr ikke at gamle dagpenger automatisk gir deg et nytt og godt grunnlag alene. Men det er likevel en del av systemet som viser at NAV ser bredere på tidligere inntekt og ytelser når de skal beregne beløpet.

For mange er dette mest relevant hvis de har hatt perioder med dagpenger tidligere og nå på nytt står uten arbeid eller med redusert arbeidstid.

Inntekt som selvstendig næringsdrivende teller ikke med på samme måte

Inntekt som selvstendig næringsdrivende regnes ikke som arbeidsinntekt i dagpengesammenheng. Dette gjelder både når NAV vurderer rett til dagpenger og når de ser på inntekter som regnes som arbeidsinntekt i beregningen.

Dette er et viktig punkt for mange som driver enkeltpersonforetak eller kombinerer lønnsinntekt med næringsvirksomhet. Det er lett å tenke at inntekt er inntekt, men slik fungerer ikke dagpengereglene.

Hvis du har hatt både næringsinntekt og vanlig lønnsinntekt, er det derfor viktig å være klar over at det særlig er lønnsdelen som har betydning for dagpengene.

AAP teller ikke som arbeidsinntekt for dagpenger

Arbeidsavklaringspenger regnes ikke som arbeidsinntekt i dagpengesammenheng. Det betyr at AAP ikke brukes som vanlig arbeidsinntekt når NAV vurderer dagpengeretten eller hva som regnes som arbeidsinntekt i beregningen.

Dette er viktig for personer som går mellom ulike ytelser og prøver å forstå hva som faktisk bygger opp et dagpengegrunnlag. AAP er en egen ytelse med egne regler, og den erstatter ikke arbeidsinntekt på samme måte i dagpengesystemet.

For mange viser dette hvorfor det er så viktig å se nøye på hvilke inntekter NAV faktisk bruker, i stedet for å anta at alle pengestrømmer fra NAV eller arbeidsgiver virker likt.

Hvor stor del av inntekten teller med?

Når NAV først har funnet ut hvilke inntekter som kan brukes i beregningen, regnes dagpengene som 62,4 prosent av det dagpengegrunnlaget NAV kommer fram til. Det er altså ikke hele den tidligere inntekten du får igjen som dagpenger.

Det finnes også en øvre grense. Inntekt over 6 G tas ikke med i dagpengegrunnlaget. Det betyr at personer med høy inntekt ikke får dagpenger beregnet ut fra hele den faktiske årslønnen hvis den ligger over denne grensen.

Hvis du vil forstå selve beregningen bedre, kan du lese mer om hvor mye man kan få i dagpenger. Der blir det tydeligere hvordan inntektene faktisk omsettes til et dagpengebeløp.

Inntekter mens du mottar dagpenger kan redusere utbetalingen

Så kommer den andre delen av spørsmålet: Hvilke inntekter påvirker dagpengene mens du faktisk mottar dem? Her er hovedregelen ganske enkel. Arbeid og inntekt i meldekortperioden kan føre til redusert utbetaling.

Dagpenger er laget for å dekke tap av arbeidstid og inntekt. Derfor blir beløpet lavere hvis du jobber og tjener penger i perioden du får dagpenger for. Dette gjelder både om arbeidet er fast, midlertidig, deltid eller bare noen få vakter.

For mange er dette den delen som merkes mest i hverdagen. De vet kanskje hva NAV har beregnet at de kan få i teorien, men opplever at den faktiske utbetalingen svinger fra meldekort til meldekort. Det er nettopp fordi arbeid underveis påvirker beløpet.

Lønnsinntekt underveis påvirker dagpengene direkte

Hvis du jobber og får lønn mens du mottar dagpenger, vil dette normalt redusere utbetalingen. NAV ser først og fremst på arbeidstimene du fører på meldekortet, men lønn og arbeid henger naturlig tett sammen.

Det betyr at deltidsjobb, ekstravakter, korte oppdrag og lignende ikke bare er “ved siden av” dagpengene. De påvirker dagpengene direkte. Jo mer du jobber i perioden, desto mindre får du vanligvis i dagpenger.

Hvis du vil lese mer om akkurat denne kombinasjonen, kan du se artikkelen om deltidsjobb og dagpenger. For mange er det nettopp der dette blir mest praktisk.

Det er arbeidstimer som er helt avgjørende i meldekortet

Når NAV vurderer reduksjon i dagpenger underveis, er det ikke bare spørsmålet om du fikk penger på konto som er viktig. Det avgjørende er ofte hvor mange timer du faktisk har jobbet eller fått lønn for.

Dette er viktig fordi mange feil skjer nettopp her. Noen tror at det bare er utbetalt lønn som teller. Andre tror at småjobber ikke spiller noen rolle. Men i dagpengesystemet er arbeidstimene helt sentrale.

Derfor må du føre alt riktig på meldekortet. Hvis du vil forstå dette bedre, kan du lese mer om meldekort for dagpenger.

Også ulønnet arbeid kan påvirke dagpengene

Mange blir overrasket over at ikke bare lønnet arbeid kan ha betydning. Også arbeid som normalt ville vært betalt, eller arbeid du utfører uten at du tar ut lønn med en gang, kan måtte føres på meldekortet.

Dette gjelder særlig hvis du driver eller hjelper til i næringsvirksomhet, jobber i eget foretak eller gjør arbeid som i praksis er ordinært arbeid selv om betalingen er lav, utsatt eller ikke tatt ut ennå.

For mange er dette en viktig advarsel. Det er ikke nok å tenke at “jeg har jo ikke fått penger ennå”. Hvis du faktisk har jobbet, kan det påvirke dagpengene.

Selvstendig næringsvirksomhet underveis må også føres

Hvis du driver egen bedrift mens du mottar dagpenger, må alle timene du jobber føres på meldekortet. Dette gjelder selv om du tar ut lite eller ingen lønn, selv om du planlegger å ta ut lønn senere, og selv om virksomheten går med underskudd.

Dette er et område mange undervurderer. De tror at så lenge bedriften ikke gir overskudd eller lønn akkurat nå, har det ingen betydning. Men NAV ser på arbeidet du faktisk utfører, ikke bare om du tok ut penger.

For noen betyr dette at dagpengene reduseres eller stopper opp oftere enn de hadde regnet med, nettopp fordi de fortsetter å jobbe i egen virksomhet ved siden av.

Hvis du får lønn for flere timer enn du faktisk jobber

Noen ganger får du betalt for flere timer enn du faktisk har brukt. Da er hovedregelen at du skal føre alle timene du får lønn for. Dette påvirker dagpengene fordi NAV tar utgangspunkt i timene som skal regnes som arbeid i meldekortperioden.

Dette er viktig for personer med vakter, friperioder, offshorearbeid, rotasjon eller andre ordninger der lønn og faktisk tilstedeværelse ikke alltid er helt identiske. Du skal ikke bare føre det som føles som “ekte arbeidstid” dersom du får lønn for mer.

For mange viser dette hvor viktig det er å være nøyaktig. Små misforståelser om timetall kan gi feil utbetaling.

Annen pengestøtte kan også redusere dagpengene

Det er ikke bare arbeid og lønn som kan påvirke utbetalingen. NAV opplyser også at annen pengestøtte kan påvirke hvor mye dagpenger du kan få. Det betyr at enkelte andre ytelser eller støtteordninger kan føre til reduksjon.

Dette er et område der reglene ofte må vurderes konkret. Det finnes ikke én enkel regel som sier at all annen støtte alltid reduserer dagpengene likt. Men hovedpoenget er viktig: Hvis du mottar andre penger samtidig, kan dette ha betydning for dagpengebeløpet.

For mange betyr det at det ikke er nok å se på arbeidstimene alene. Hele inntektsbildet mens du mottar dagpenger kan spille inn.

Barnetillegg påvirkes av forsørgelse, ikke av arbeid på samme måte

Hvis du forsørger barn under 18 år, kan du ha rett til barnetillegg i tillegg til dagpengene. Dette er ikke en vanlig inntekt, men et tillegg som kan påvirke det samlede beløpet du får utbetalt.

Det betyr at spørsmålet om hvilke inntekter som påvirker dagpengene ikke bare handler om hva som trekker beløpet ned. Det handler også om hvilke forhold som kan trekke det opp. Barnetillegg er et slikt eksempel.

For mange med barn er dette en viktig del av det samlede regnestykket, selv om selve grunnlaget fortsatt er tidligere inntekt og arbeidstimer underveis.

Hvorfor er dette så lett å gjøre feil på?

Grunnen til at mange sliter med dette, er at dagpenger bygger på to forskjellige tidsretninger samtidig. NAV ser bakover på inntektene dine når de skal fastsette hva du kan få. Samtidig ser de framover og løpende på hva du faktisk jobber og mottar av inntekter mens du får dagpenger.

Det betyr at én type inntekt kan være viktig i beregningen av grunnlaget, mens en annen type inntekt er viktig for å redusere utbetalingen underveis. For mange føles dette som to forskjellige systemer på én gang, og det er egentlig akkurat det det er.

Derfor er det også så viktig å skille klart mellom inntekter som bygger opp dagpengegrunnlaget, og inntekter eller arbeid som reduserer det du faktisk får utbetalt fra periode til periode.

Hva bør du tenke på hvis du vil forstå inntektene riktig?

Det viktigste er å stille to separate spørsmål. Først: Hvilke tidligere inntekter bruker NAV når de skal regne ut hvor mye jeg kan få? Deretter: Hvilket arbeid, hvilke timer og hvilke andre ytelser mens jeg mottar dagpenger kan redusere utbetalingen?

Når du deler spørsmålet slik, blir reglene langt lettere å forstå. Først ser du bakover på arbeidsinntekt og enkelte andre ytelser som kan brukes i beregningen. Så ser du på hva du gjør og mottar underveis, og hvordan dette påvirker meldekortene dine og den faktiske utbetalingen.

Det er nettopp denne todelingen som gjør hele systemet mer oversiktlig. Hvilke inntekter påvirker dagpengene? Svaret er både inntektene som bygger opp grunnlaget ditt før du blir arbeidsledig, og inntektene og arbeidstimene som trekker utbetalingen opp eller ned mens du faktisk mottar dagpenger.