Når sykdom gjør hverdagen dyrere, er det lett å bli usikker på hvor man egentlig skal begynne. Mange tenker først på selve diagnosen, men det som ofte betyr mest i praksis, er hvilke utgifter sykdommen fører med seg. Det kan være medisiner, spesialmat, transport, slitasje på klær, hjelpemidler, tannbehandling, reiser til behandling eller behov for ekstra hjelp hjemme. Da er det viktig å vite at det ikke finnes én ordning som dekker alt, men flere ulike støtteordninger som kan være aktuelle avhengig av hva slags utgifter du faktisk har.

For noen er det grunnstønad som er den viktigste ordningen. For andre kan det være refusjon fra Helfo, blå resept, frikort, pasientreiser eller støtte til tannbehandling i særlige tilfeller. Noen har også så store hjelpebehov at andre ordninger kan bli aktuelle i tillegg. Derfor er det viktig å ikke låse seg til én løsning for tidlig. Det riktige spørsmålet er ofte ikke bare «hva har jeg rett på?», men også «hvilke typer utgifter har jeg egentlig, og hvilken ordning passer til akkurat dem?»

Grunnstønad er ofte den mest aktuelle ordningen ved varige ekstrautgifter

Hvis du eller barnet ditt har varige ekstrautgifter på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, er grunnstønad ofte det naturlige stedet å starte. Dette er en ordning fra NAV som er laget nettopp for å kompensere for bestemte ekstrautgifter som friske personer vanligvis ikke har.

Det betyr at grunnstønad ikke handler om at hverdagen er tung eller krevende i seg selv. Den handler om konkrete merkostnader. Hvis du vil ha en grunnleggende innføring, kan du lese mer om hva grunnstønad er.

Det er også viktig å huske at grunnstønad i utgangspunktet gjelder varige forhold. Ekstrautgiftene må normalt være forventet å vare i minst 2–3 år. Hvis du har en kortvarig sykdom eller en midlertidig periode med høye utgifter, er det ofte andre ordninger som er mer aktuelle.

Typiske utgifter som kan passe inn under grunnstønad

Mange lurer på hva slags utgifter NAV faktisk ser på. Her finnes det ikke én enkel fasit som passer for alle, men noen typer utgifter går igjen oftere enn andre. Det kan for eksempel være ekstrautgifter til transport, drift av hjelpemidler, spesialdiett, førerhund, servicehund eller ekstra slitasje og vask av klær og sengetøy.

Dette er et område der mange misforstår ordningen. Noen tror at alt som er dyrere på grunn av sykdom automatisk dekkes. Slik er det ikke. NAV vurderer ganske konkret hvilke utgifter som faller inn under regelverket. Derfor kan det være nyttig å se nærmere på hva man kan få grunnstønad til.

Det er også viktig å vite at grunnstønad ikke dekker alt. Vanlige medisiner dekkes for eksempel normalt ikke gjennom grunnstønad. Mange blir overrasket over det, fordi medisiner ofte er noe av det første de tenker på når sykdom gir ekstrautgifter.

Det er ikke diagnosen alene som avgjør

Et vanlig feilspor er å tenke at en bestemt diagnose automatisk gir rett til støtte. I praksis er det sjelden så enkelt. Det er ikke navnet på sykdommen som avgjør, men hvilke konkrete ekstrautgifter den fører til.

To personer med samme diagnose kan derfor få helt forskjellig vurdering. Den ene kan ha faste og dokumenterbare merkostnader som passer inn i reglene, mens den andre ikke har utgifter som er store nok eller relevante nok. Det er derfor viktig å se på din egen situasjon og ikke bare sammenligne deg med andre.

Hvis du vil gå mer direkte inn i vilkårene, kan du lese om hvem som kan få grunnstønad.

Blå resept kan være viktig når sykdommen gir faste helseutgifter

Selv om grunnstønad ikke dekker alt, finnes det andre ordninger som kan ta deler av regningen. En av de viktigste er blå resept. Hvis du har en alvorlig sykdom eller en langvarig tilstand, kan du i mange tilfeller få legemidler, næringsmidler eller medisinsk forbruksmateriell dekket helt eller delvis på blå resept.

Dette er viktig fordi mange ekstrautgifter ved sykdom ikke først og fremst handler om transport eller slitasje, men om produkter du må bruke fast over tid. Det kan være medisiner, bleier ved inkontinens, stomiutstyr, ernæringsprodukter eller annet medisinsk forbruksmateriell.

For mange er blå resept derfor en mer praktisk og direkte ordning enn grunnstønad når det gjelder løpende helseutgifter. Grunnstønad og blå resept dekker heller ikke nødvendigvis de samme tingene, så det ene utelukker ikke automatisk det andre.

Frikort kan lette de løpende egenandelene

Hvis du ofte er hos lege, fysioterapeut, psykolog eller andre behandlere, kan egenandelene fort bli en merkbar ekstrautgift i løpet av året. Da er frikort viktig å kjenne til.

Frikort for helsetjenester gjør at du slipper å betale godkjente egenandeler resten av kalenderåret når du har kommet over egenandelstaket. Dette er ikke en ordning du vanligvis trenger å søke særskilt om på vanlig måte. Egenandelene registreres fortløpende, og når du har betalt over grensen, får du frikort automatisk.

For mange med kronisk sykdom eller hyppig behandlingsbehov er dette en svært viktig ordning, selv om den ikke alltid oppleves som en «støtte» i vanlig forstand. I praksis kan den spare deg for en god del penger i løpet av et år.

Pasientreiser kan være aktuelt hvis du bruker mye penger på å komme deg til behandling

Noen sykdommer gir ikke bare utgifter til behandling, men også til selve reisen til og fra behandlingsstedet. Hvis du må reise til behandling som dekkes av det offentlige, kan du i mange tilfeller ha rett til støtte gjennom pasientreiser.

Dette er særlig viktig for dem som bor langt unna behandlingsstedet, må reise ofte eller har en helsesituasjon som gjør reisen mer krevende. Som hovedregel gis det støtte til reisen med et fast beløp per kilometer, og i noen tilfeller kan også kost og overnatting bli aktuelt hvis behandlingsforløpet gjør det nødvendig.

For enkelte kan dette utgjøre en stor forskjell. Reiser til sykehus, spesialist eller annen offentlig dekket behandling kan fort bli en større belastning enn man først ser for seg, særlig hvis sykdommen varer lenge.

Tannbehandling kan i noen tilfeller gi rett til støtte

Mange tenker at tannbehandling alltid må betales fullt ut selv som voksen. Det stemmer ofte, men ikke alltid. I noen situasjoner kan sykdom eller medisinske forhold gi rett til støtte til tannbehandling.

Det finnes blant annet regler for bestemte diagnoser, sjeldne medisinske tilstander og andre situasjoner der sykdommen gjør tannbehandling særskilt nødvendig. Dette er et område med en del detaljer, og det er ikke slik at all dårlig tannhelse automatisk gir rett til støtte. Men hvis tannproblemene henger nært sammen med sykdom eller medisinsk tilstand, kan det være verdt å undersøke nærmere.

Det er også viktig å huske at personer som mottar hjemmesykepleie eller bor i institusjon over tid kan ha andre rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Derfor bør tannbehandling ikke avskrives som «helt privat» før du faktisk har sett nærmere på om du faller inn under en av ordningene.

Hjelpestønad kan være aktuell hvis sykdommen gir stort behov for privat hjelp

Noen sykdommer gir ikke først og fremst høye vareutgifter, men et stort behov for hjelp, tilsyn og privat omsorg i hverdagen. Da kan hjelpestønad være mer aktuell enn grunnstønad.

Hjelpestønad er en NAV-ordning for barn eller voksne som trenger langvarig privat pleie og tilsyn. Denne ordningen handler altså ikke om å dekke varer og produkter, men om at sykdommen eller funksjonsnedsettelsen gjør at man trenger mye privat hjelp i hverdagen.

Dette er en viktig forskjell. Hvis hovedproblemet er utgifter til transport, spesialmat eller hjelpemidler, er det ofte grunnstønad eller refusjonsordninger som er mest aktuelle. Hvis hovedproblemet er at noen må bruke mye tid på å hjelpe, følge opp eller passe på deg eller barnet ditt, kan hjelpestønad være et bedre spor å undersøke.

Omsorgsstønad fra kommunen kan bli aktuelt i noen familier

Hvis sykdommen fører til svært tyngende omsorgsarbeid for pårørende, kan det også være verdt å kjenne til omsorgsstønad. Dette er ikke en NAV-ytelse, men en kommunal ordning.

Omsorgsstønad kan gis når kommunen vurderer at du utfører omsorgsoppgaver som ellers måtte vært gjort av kommunen. Dette er særlig aktuelt i familier der en nær person gjør mye omfattende omsorgsarbeid over tid.

For noen familier kan derfor både NAV-ordninger og kommunale ordninger være aktuelle samtidig. Det er nettopp derfor det lønner seg å se litt bredt på situasjonen og ikke bare spørre etter én bestemt ytelse.

Ved yrkesskade eller yrkessykdom finnes det egne rettigheter

Hvis sykdommen eller skaden er godkjent som yrkesskade eller yrkessykdom, kan det også finnes særskilte regler for dekning av utgifter. Helfo kan i slike tilfeller refundere utgifter til blant annet legehjelp, røntgen, tannbehandling, legemidler og fysikalsk behandling.

Dette er et viktig spor for dem som vet at helseproblemene henger sammen med arbeid. Mange tenker først og fremst på sykepenger eller erstatning, men glemmer at det også kan finnes særregler for dekning av helseutgifter.

Her er det avgjørende at yrkesskaden eller yrkessykdommen faktisk er godkjent av NAV. Hvis det ikke er gjort, vil ikke disse særreglene slå inn på samme måte.

Hva hvis ingen av ordningene dekker nok?

Noen opplever at de har mange små og store ekstrautgifter, men at ingen enkeltordning dekker nok til at økonomien faktisk blir trygg. Da kan det være nødvendig å se på helheten.

Kanskje har du noe grunnstønad, litt refusjon gjennom Helfo og frikort på egenandeler, men fortsatt en økonomi som er svært presset. I slike situasjoner kan det også være nødvendig å undersøke bostøtte, sosialhjelp eller andre støtteordninger, avhengig av hva slags utgifter og inntekter du har ellers.

Poenget er at det ikke alltid er én støtteordning som løser alt. For mange er det summen av flere mindre ordninger som gjør situasjonen mer levelig.

Det viktigste er å sortere utgiftstypene først

Hvis du lurer på hvilke ordninger som kan være aktuelle, er det ofte smartest å begynne med å sortere utgiftene dine. Er det først og fremst varige ekstrautgifter i hverdagen? Er det medisiner og forbruksmateriell? Er det reiser til behandling? Er det tannbehandling? Eller er det behov for mye privat hjelp og tilsyn?

Når du har delt opp dette, blir det ofte lettere å se hvilke ordninger som faktisk passer. Grunnstønad passer best for visse varige merkostnader. Blå resept og Helfo passer bedre for mange løpende helseutgifter. Pasientreiser passer for transport til behandling. Hjelpestønad og omsorgsstønad passer bedre når sykdommen gjør at hjelpebehovet i seg selv er det store problemet.

Det er nettopp derfor mange bruker unødvendig lang tid hvis de bare spør generelt etter «støtte ved sykdom». Først når man ser på hva slags ekstrautgifter sykdommen faktisk fører med seg, blir det mulig å finne de ordningene som faktisk kan være aktuelle.