Barnetrygd for EØS-familier: hvem betaler, og hvor mye
Når familien er spredt over to land, kan begge land ha plikt til å betale. EØS-reglene avgjør hvem som betaler først, og hva det andre landet legger på.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Arbeider du i Norge mens barnet bor i et annet EØS-land, kan familien ha rett til norsk barnetrygd. Om dere får hele beløpet på 2 012 kr i måneden eller bare differansen mellom norsk barnetrygd og det andre landets ytelse, avhenger av hva den andre forelderen gjør. Nav skriver det slik: Har forelderen i det andre landet arbeid eller en ytelse som sidestilles med arbeid, betaler Nav differansen. Er forelderen ikke i arbeid, har dere rett på full utbetaling fra Norge.
Grunnlaget er EØS-avtalen og trygdeforordningen (EF) nr. 883/2004, som Norge er bundet av. Barnetrygdloven § 22 sier at loven skal fravikes der det er nødvendig for å overholde EØS-forpliktelsene. Derfor kan norsk barnetrygd utbetales for barn som ikke bor i Norge, selv om loven ellers krever at barnet er bosatt her. Hva barnetrygd er i utgangspunktet, står i grunninnføringen om barnetrygd.
Hvem kan få norsk barnetrygd for barn i et annet EØS-land?
Hovedregelen i EØS er at du er trygdet i landet der du arbeider. Er du ikke yrkesaktiv, er du trygdet der du bor. Det landet du er trygdet i, kalles lovvalgslandet. Barnet kan få norsk barnetrygd når en av foreldrene har Norge som lovvalgsland eller får visse ytelser fra Norge. Nav lister disse situasjonene:
- en av foreldrene arbeider i Norge, på norsk kontinentalsokkel eller på norsk skip
- en av foreldrene får uføretrygd eller pensjon fra Norge på grunnlag av tidligere yrkesaktivitet
- en av foreldrene får sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en annen aktivitetsbasert ytelse fra Norge
- begge foreldrene bor med barnet og er pliktige eller frivillige medlemmer i folketrygden
- begge foreldrene bor i Norge, og barnet skal oppholde seg i et annet EØS-land
Er du sendt til Norge av en arbeidsgiver i et annet EØS-land, har du ikke rett. Du er da fortsatt trygdet i hjemlandet. Følger ektefellen eller samboeren med og tar arbeid her, kan han eller hun likevel ha rett. Hvordan medlemskapet ditt avgjøres, er forklart i artikkelen om medlemskap i folketrygden.
Forelderen i det andre landet kan søke selv
Det er ikke bare den som jobber i Norge, som kan kreve norsk barnetrygd. Navs EØS-rundskriv viser til gjennomføringsforordningen artikkel 60: hele familiens situasjon skal vurderes som om alle var omfattet av norsk lovgivning og bosatt her. Bor du med barnet i for eksempel Polen eller Litauen og den andre forelderen jobber i Norge, kan du selv søke Nav, også om dere er skilt eller aldri har bodd sammen.
Bor du alene med barnet, utbetales barnetrygden til deg. Som enslig forsørger kan du i tillegg ha rett til utvidet barnetrygd. Nav har gitt egen informasjon om at forelderen som bor med barnet i et annet EØS-land, kan ha selvstendig rett til både ordinær og utvidet barnetrygd når den andre forelderen er omfattet av norsk trygd, og at dette er en endret praksis som gjelder tilbake til 1. januar 1994. Mener du at du har fått feil avslag tidligere, kan du be Nav om en ny vurdering. Bakgrunnen er omtalt i artikkelen om Nav-skandalen og EØS-saken.
Primærland og sekundærland: hvem betaler først?
Har familien rett til barnetrygd fra to land for samme barn og samme måned, avgjør prioritetsreglene i forordningen artikkel 68 hvem som betaler. Primærlandet betaler sin ytelse fullt ut. Sekundærlandet betaler bare det som eventuelt mangler opp til sin egen sats. Familien skal samlet få det høyeste beløpet den har rett til, men ikke begge ytelsene i sin helhet.
| Forelder 1 | Forelder 2 og barnet | Primærland |
|---|---|---|
| Arbeider i Norge | Bor i land B, ikke i arbeid | Norge betaler fullt |
| Arbeider i Norge | Bor og arbeider i land B | Land B, Norge betaler eventuell differanse |
| Arbeider i Norge | Bor i land B, får pensjon derfra | Norge (arbeid går foran pensjon) |
| Hjemmeværende i Norge | Hjemmeværende i land B | Land B, ingen differanse fra Norge |
Rekkefølgen er arbeid først, deretter pensjon og til sist bosted. Har begge foreldrene samme type tilknytning, for eksempel at begge arbeider i hvert sitt land, er det barnets bostedsland som er primærland. Tabellen bygger på Navs rundskriv til EØS-reglene, kapittel 33.
Slik regnes differansen ut
Differansen regnes per barn. Det andre landets beløp omregnes til kroner etter kursene til Den europeiske sentralbanken, og Nav bruker i praksis kursen for desember for et helt år.
Regneeksempel: Tenk deg at barnet bor i et land der familieytelsen tilsvarer 1 200 kr i måneden, og at det landet er primærland. Da betaler Nav 2 012 kr minus 1 200 kr, altså 812 kr i måneden for barnet. Er ytelsen i det andre landet høyere enn den norske, betaler Norge ingenting.
Tre ting er verdt å vite om differansebeløpet:
- Det er foreløpig og blir justert minst én gang i året. For mye utbetalt trekkes i senere barnetrygd, for lite blir etterbetalt.
- Finnmarkstillegget følger ikke med til utlandet. Det eksporteres ikke i EØS-saker.
- Har familien rett i primærlandet, men har ikke søkt der, kan Nav etter en dom fra EU-domstolen i 2024 (sak C-36/23) ikke lenger trekke det beløpet fra. Nav har endret praksis, og det regnes bare som feilutbetaling hvis begge land faktisk har betalt for samme barn og samme periode.
Søk i begge land: Selv om Nav ikke lenger kan holde tilbake den delen du kunne fått i primærlandet, er det primærlandet som skal betale den. Søk derfor der også. Det gjør den årlige revurderingen enklere og hindrer krav om tilbakebetaling senere.
Hvorfor tar EØS-søknaden 9 måneder?
Nav oppgir 9 måneder som forventet saksbehandlingstid for EØS-søknader om barnetrygd, mot 3 måneder for vanlige søknader. Nav må hente opplysninger fra det andre landet gjennom faste elektroniske skjemaer, såkalte SED-er, blant annet om noen i familien får barnetrygd der. Landet som mottar et slikt skjema, har to måneder på seg til å si fra om det er uenig. Mens landene er uenige, skal de bli enige om en midlertidig løsning, slik at familien ikke står uten ytelse.
Barnetrygd etter EØS-reglene kommer aldri automatisk. Barnetrygdloven § 14 krever søknad når retten skal vurderes etter EØS-avtalen. Slik gjør du søknaden raskere:
- Søk med en gang du begynner å jobbe i Norge. Barnetrygden etterbetales som hovedregel bare tre måneder før måneden du søkte (§ 11).
- Bruk tilleggsskjemaet for EØS når du eller den andre forelderen jobber eller bor i et annet EØS-land, eller barnet bor der.
- Legg ved fødselsattest fra hjemlandet hvis barnet ikke er registrert i Folkeregisteret i Norge, og ID-nummer og adresse for deg, barnet og den andre forelderen.
- Oppgi kommune og region der familien bor. I noen land svarer en sentral etat, i andre et regionalt eller lokalt kontor.
- Legg ved arbeidsavtalen. Er du selvstendig næringsdrivende, ber Nav om fakturaer eller reskontro og utskrift fra Brønnøysundregistrene.
Hva du må melde fra om underveis
Alle EØS-saker skal revurderes minst én gang i året. I tillegg har du plikt til å melde fra «straks, og senest innen 14 dager» når noe endrer seg (§ 17). For EØS-familier gjelder det særlig
- når du slutter i jobben i Norge eller begynner å jobbe i et annet land
- når den andre forelderen begynner eller slutter i arbeid
- når barnet flytter, eller familien flytter til Norge
- når det andre landet endrer ytelsen dere får.
Bytter du arbeidsland midt i en måned, betaler landet som var ansvarlig i begynnelsen av måneden, for hele den måneden. Begynner du i ny jobb i et annet land den 1. i måneden, overtar det nye landet fra og med den måneden.
Stans ved 18 år kan åpne en ny rett: Norsk barnetrygd stopper måneden før barnet fyller 18. Noen EØS-land har høyere aldersgrense. Navs rundskriv sier at Nav da bør melde fra til det andre landet, fordi familien kan ha en «hvilende» rett der. Spør etaten i bostedslandet om dette.
Når Nav avslår eller gir mindre enn du ventet
Les vedtaket og se hvilket land Nav har satt som primærland, og hvilket beløp fra det andre landet som er trukket fra. Feil i opplysningene om arbeid eller ytelser i det andre landet er en vanlig grunn til at beløpet blir feil. Klagefristen er seks uker, og saken går først til Nav-enheten som fattet vedtaket og deretter til Nav klageinstans. Slik skriver du klagen, står i veiledningen om klage på Nav-vedtak.
Reglene for kontantstøtte følger det samme systemet, men med noen viktige forskjeller. De står i artikkelen om kontantstøtte og EØS. Den generelle forklaringen av trygdeforordningen finner du under EØS-avtalen og trygd.
Ofte stilte spørsmål
Får jeg norsk barnetrygd hvis barna bor i Polen og jeg jobber i Norge?
Ja, som hovedregel. Er den andre forelderen ikke i arbeid, betaler Norge full barnetrygd. Arbeider den andre forelderen i Polen, er Polen primærland, og Nav betaler differansen hvis den norske satsen er høyere.
Kan moren i hjemlandet søke norsk barnetrygd selv?
Ja. Forelderen som bor med barnet i et annet EØS-land, kan søke direkte til Nav eller i bostedslandet når den andre forelderen arbeider eller får trygd eller pensjon fra Norge. Det gjelder også om foreldrene er skilt eller aldri har bodd sammen.
Hvor lang tid tar en EØS-søknad om barnetrygd?
Nav oppgir 9 måneder. Nav må innhente opplysninger fra det andre landet før vedtaket kan fattes. Søk tidlig, fordi etterbetalingen som hovedregel er begrenset til tre måneder før søknadsmåneden.
Får jeg Finnmarkstillegget når barnet bor i utlandet?
Nei. Finnmarks- og Svalbardtillegget eksporteres ikke i EØS-saker og gis heller ikke ved utenlandsopphold.
Har jeg rett til barnetrygd hvis arbeidsgiveren i hjemlandet har sendt meg til Norge?
Nei, ikke selv. En utsendt arbeidstaker er fortsatt trygdet i hjemlandet. Tar ektefellen eller samboeren arbeid i Norge, kan han eller hun likevel ha rett.
Kilder og lovgrunnlag
- Barnetrygdloven § 14 og § 22 (Lovdata)
- Barnetrygdloven § 11 – etterbetaling (Lovdata)
- Navs rundskriv til EØS-avtalens bestemmelser om trygd, kapittel 33 Barnetrygd (R45-00)
- Navs rundskriv til barnetrygdloven (R33-00)
- Nav: Barnetrygd – utenlandske arbeidstakere og opphold i EØS
- Nav: Feiltolkning av EØS-reglene
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?