Fri rettshjelp i trygdesaker: grensen er 5 G, egenandel 1–99 %
Trygdeklager er et av få forvaltningsområder der staten kan betale advokaten din. Ordningen ble lagt om 15.10.2025, og nå avgjør en formel hvor mye du betaler selv.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Klager du på et vedtak etter folketrygdloven, kan du få fritt rettsråd, altså advokat betalt av staten, hvis betalingsevnen din ikke er over fem ganger grunnbeløpet. Det tilsvarer 682 745 kr i 2026. Anker du til Trygderetten, kan du få fri sakførsel på samme økonomiske vilkår. Du betaler som regel en egenandel på mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær, beregnet ut fra inntekt og formue.
Fri rettshjelp er altså ikke gratis for de fleste. Men med lav inntekt blir egenandelen liten: med en betalingsevne på 2 G (273 098 kr) er den 3,5 prosent.
Hvilke trygdesaker gir rett til å søke?
Rettshjelpsloven nevner trygdesakene uttrykkelig. Det er uvanlig, fordi hovedregelen er at du ikke får støtte til advokat i saker mot forvaltningen. Der skal forvaltningens egen veiledningsplikt dekke behovet.
| Hvor saken er | Type rettshjelp | Vilkår | Paragraf |
|---|---|---|---|
| Klage til Nav etter ftrl. § 21-12 | Fritt rettsråd | Betalingsevne høyst 5 G | rhl. § 11 andre ledd nr. 6 |
| Anke til Trygderetten | Fri sakførsel | Samme økonomiske vilkår, og ikke urimelig at staten betaler | rhl. § 17 |
| Staten saksøker etter at du vant i Trygderetten | Fri sakførsel | Betalingsevne høyst 5 G | rhl. § 16 andre ledd nr. 6 |
| Sivilombudet har anbefalt søksmål | Fri sakførsel | Uten behovsprøving | rhl. § 16 første ledd nr. 3 |
| Du saksøker selv etter tap i Trygderetten | Fri sakførsel | Bare unntaksvis, ved særlige grunner | rhl. § 16 fjerde ledd |
Saker om økonomisk sosialhjelp og andre saker utenfor folketrygdloven er ikke med i § 11 andre ledd nr. 6. Der kan fritt rettsråd bare gis unntaksvis, når særlige grunner taler for det. Om søksmål etter Trygderetten, se søksmål for lagmannsretten.
Slik regnes betalingsevnen ut
Reglene står i rettshjelpsforskriften, som gjelder fra 15.10.2025. Betalingsevnen er et tall målt i G, ikke i kroner:
(bruttoinntekt + halvparten av nettoformuen) ÷ grunnbeløpet
- Bruttoinntekt er inntekt som inngår i alminnelig inntekt etter skatteloven. Trygdeytelser som uføretrygd og AAP regnes med.
- Nettoformue er formue minus gjeld. Boligen du bor i, med gjelden på den, holdes utenfor, med mindre verdien er svært høy. Det samme gjelder BSU, nødvendige hjelpemidler og personskadeerstatning som skal dekke fremtidig inntektstap eller utgifter (§ 4).
- Gift eller samboer med felles økonomi: Inntekt og formue legges sammen, og din betalingsevne settes til 0,6 ganger den samlede (§ 2).
- Barn under 18 år: Det gjøres et fradrag på 0,5 G for ett barn, 0,65 G for to og 0,75 G for tre eller flere (§ 6).
Opplysningene hentes fra siste skatteoppgjør, automatisk fra Skatteetaten. Har inntekten eller formuen endret seg slik at betalingsevnen er endret med 15 prosent eller mer, kan du dokumentere det (§ 5). Det er viktig for mange i trygdesaker, der inntekten ofte har falt kraftig etter at skatteoppgjøret ble laget.
Egenandelen: formelen og hva den gir
Egenandelen er en prosent av advokatens salær og reiseutgifter, og den regnes etter denne formelen i forskriften § 7, der b er betalingsevnen:
100 × [0,01 + 0,0125 × (b − 1)² + 0,0125 × (b − 1)³]
Prosenten stiger bratt. Tabellen er regnet ut etter formelen med G = 136 549 kr:
| Betalingsevne | Tilsvarer | Egenandel |
|---|---|---|
| 1 G | 136 549 kr | 1 % |
| 2 G | 273 098 kr | 3,5 % |
| 3 G | 409 647 kr | 16 % |
| 4 G | 546 196 kr | 46 % |
| 4,5 G | 614 471 kr | ca. 70 % |
| 5 G | 682 745 kr | 99 % (taket) |
Tre eksempler, regnet etter forskriften:
- Uføretrygd på 300 000 kr, ingen formue, enslig: betalingsevne 2,2 G, egenandel ca. 5 prosent.
- Inntekt 400 000 kr og 100 000 kr i sparepenger, enslig: (400 000 + 50 000) ÷ 136 549 = 3,3 G, egenandel ca. 23 prosent.
- Samme person med ett barn: 3,3 − 0,5 = 2,8 G, egenandel ca. 12 prosent.
Egenandelen betales etter at oppdraget er avsluttet, og det skal ikke betales merverdiavgift av den. Faller betalingsevnen med 20 prosent eller mer før oppdraget er avsluttet, kan du kreve ny beregning (§ 7 andre ledd).
Sivilrettsforvaltningens nettside: Sivilrett.no skriver at du ikke betaler egenandel med betalingsevne under 1 G. Forskriftsteksten sier at egenandelen er mellom 1 og 99 prosent, og formelen gir 1 prosent ved 1 G. Spør advokaten eller Sivilrettsforvaltningen hvis du ligger under 1 G.
Hvordan søker du?
I praksis er det advokaten din som søker. Søknaden sendes gjennom en felles digital søknadsportal, og portalen henter selv opplysningene fra Skatteetaten og regner ut en foreløpig egenandelsprosent. Det finnes også et papirskjema for dem som ikke har digital ID.
- Fritt rettsråd i klagesaken: Statsforvalteren avgjør søknaden, men i trygdeklager kan advokaten selv innvilge fritt rettsråd når det økonomiske vilkåret er oppfylt (rettshjelpsforskriften § 13). Advokaten kan da sette i gang med en gang.
- Fri sakførsel for Trygderetten: Trygderetten avgjør søknaden (§ 17).
- Avslag: Statsforvalterens vedtak om fritt rettsråd kan påklages til Statens sivilrettsforvaltning (§ 16).
Rettshjelp kan også gis etter at saken er ferdig (rettshjelpsloven § 6), men søknaden kan avvises hvis den kommer mer enn tre måneder etter at advokatens arbeid er avsluttet (forskriften § 11). Sørg for at søknaden sendes tidlig.
Spør advokaten før første møte: Tar du fritt rettsråd i trygdesaker? Kan du innvilge det selv? Hva blir egenandelen min omtrent? Ikke alle advokater tar slike oppdrag. Nettstedet har en oversikt over advokater med trygderett som fagfelt.
Hvor mye arbeid dekkes?
Ved fritt rettsråd i en trygdeklage er salæret begrenset oppad til en fast stykkpris, altså et fast antall timer (forskriften § 14). Brukes det mindre tid, beregnes egenandelen av tiden som faktisk er brukt (§ 8). Blir timeforbruket mer enn det dobbelte av stykkprisen, og saken har særlige omstendigheter, kan statsforvalteren utvide bevillingen (§ 15). Advokaten kan opplyse hva stykkprisen er i din sakstype. Hva advokattid ellers koster, er tatt opp i hva en trygderettsadvokat koster.
Andre ordninger går foran
Fri rettshjelp er subsidiær. Den gis ikke når behovet kan dekkes på annen måte, for eksempel gjennom en forsikring, en organisasjon du er medlem av, eller forvaltningens egen veiledningsplikt (rettshjelpsloven § 5). Og vinner du fram, skal Nav dekke nødvendige kostnader, også utgifter etter rettshjelpsloven når saken vinnes i Trygderetten (trygderettsloven § 29). Hvordan du krever dem, står i hva en trygderettsadvokat koster.
Gamle regler for gamle oppdrag
Før 15.10.2025 gjaldt faste inntekts- og formuesgrenser i kroner. De gamle grensene gjelder bare saker der arbeidet begynte før denne datoen. Ser du kronegrenser for fri rettshjelp på nettet, er de trolig utdatert. Det er heller ikke vedtatt en ny rettshjelpslov. Reformen er gjennomført som endringer i loven fra 1980, og deler av endringene er ennå ikke i kraft.
Har du lav betalingsevne og trenger hjelp uten å gå via advokat, finnes også helt gratis tilbud, se oversikten over gratis rettshjelp. Hva Nav selv kan hjelpe med når du skriver klagen, står i hjelp til å skrive klage.
Ofte stilte spørsmål
Hva er inntektsgrensen for fri rettshjelp i 2026?
Det finnes ingen fast inntektsgrense lenger. Betalingsevnen, som er bruttoinntekt pluss halvparten av nettoformuen delt på G, må være høyst 5 G. Det tilsvarer 682 745 kr i 2026.
Er fri rettshjelp gratis?
Som regel ikke. Du betaler en egenandel på mellom 1 og 99 prosent av advokatens salær, og prosenten stiger med betalingsevnen.
Telles boligen min med?
Nei, primærboligen og gjelden på den holdes som hovedregel utenfor nettoformuen. Det samme gjelder BSU og nødvendige hjelpemidler.
Kan jeg få fri rettshjelp til klage på sosialhjelp?
Bare unntaksvis. Den særlige regelen gjelder klager etter folketrygdloven § 21-12. Sosialhjelp følger sosialtjenesteloven.
Hvem søker om fri rettshjelp?
Vanligvis advokaten, gjennom den digitale søknadsportalen. I trygdeklager kan advokaten selv innvilge fritt rettsråd når det økonomiske vilkåret er oppfylt.
Kilder og lovgrunnlag
- Rettshjelpsloven § 11 Fritt rettsråd (Lovdata)
- Rettshjelpsloven § 16 Fri sakførsel (Lovdata)
- Rettshjelpsloven § 17 Fri sakførsel for forvaltningsorganer (Lovdata)
- Rettshjelpsforskriften (Lovdata)
- Trygderettsloven § 29 Sakskostnader (Lovdata)
- Kan jeg få fri rettshjelp? (sivilrett.no)
- Hva er fri rettshjelp? (sivilrett.no)
- Fri sakførsel (trygderetten.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?