Nav-skandalen: feil EØS-tolkning rammet 7 510 personer
I årevis krevde Nav at folk på sykepenger, AAP og pleiepenger skulle oppholde seg i Norge, også når de bare var på besøk i et annet EØS-land. Det var feil, og noen ble dømt for trygdebedrageri for noe som ikke var ulovlig.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Nav-skandalen, som også kalles EØS-saken eller trygdeskandalen, handler om at Nav i mange år tolket oppholdskravet i folketrygdloven for strengt. Mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og pleiepenger fikk stans, avslag og krav om tilbakebetaling fordi de hadde oppholdt seg i et annet EØS-land. EØS-retten ga dem lov til å ta med seg ytelsen på midlertidige opphold.
Feilen ble kjent høsten 2019. Høyesterett slo i 2021 fast at den gikk helt tilbake til 1994. Etter Navs egen opptelling (august 2026) er 7 510 personer rammet, og 86 domfelte er berørt.
Hva var feilen?
Folketrygdloven hadde krav om at den som får sykepenger, AAP eller pleiepenger, skal oppholde seg i Norge. Opphold i utlandet krevde forhåndsgodkjenning og var begrenset i tid. Nav brukte disse reglene også når mottakeren var i et annet EØS-land.
Det var i strid med EØS-retten. Trygdeforordningen (forordning 883/2004), som ble gjennomført i Norge ved forskrift 1. juni 2012, gir rett til å beholde kontantytelser ved sykdom under opphold i en annen EØS-stat. Granskingsutvalget fant at forskriften kom uten veiledning om at oppholdskravet i mange tilfeller måtte fravikes, og at Nav «i sine rundskriv, tolket EØS-retten feil».
Før 2012 var det EØS-avtalen artikkel 36 om fri bevegelighet for tjenester som satte grensen. Derfor gikk feilen tilbake til avtalens ikrafttredelse 1. januar 1994, og ikke bare til 2012 som det først ble antatt. Hvordan EØS-reglene for trygd virker i dag, er forklart i EØS-avtalen og trygd.
Tidslinjen fra 1994 til 2022
| Dato | Hva skjedde |
|---|---|
| 1.1.1994 | EØS-avtalen trer i kraft. Etter Høyesteretts syn var det fra da i strid med EØS-retten å nekte AAP bare fordi mottakeren var i et annet EØS-land. |
| 1.6.2012 | Trygdeforordningen 883/2004 gjennomføres i norsk rett ved forskrift. |
| Juni 2017 – sommeren 2018 | Trygderetten opphever flere Nav-vedtak om stans og tilbakekreving ved midlertidige opphold i andre EØS-land. Nav endrer ikke praksis. |
| November 2018 | Trygderetten varsler at den vurderer å forelegge spørsmålet for EFTA-domstolen. Saken løftes til direktoratet og departementet. |
| Oktober 2019 | Nav konkluderer med at kontantytelser ved sykdom kan tas med ved midlertidig opphold i EU/EØS. |
| 5.11.2019 | Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie orienterer Stortinget. |
| 8.11.2019 | Granskingsutvalget oppnevnes ved kongelig resolusjon. |
| 9.–10.1.2020 | Kontroll- og konstitusjonskomiteen holder høring. |
| 4.8.2020 | NOU 2020: 9 Blindsonen leveres. |
| 5.5.2021 | EFTA-domstolen gir rådgivende uttalelse i sak E-8/20. |
| 2.7.2021 | Høyesterett avsier dom i storkammer (HR-2021-1453-S). |
| 25.11.2022 | Folketrygdloven endres, blant annet med ny § 1-3 a og nye oppholdskrav. |
Det mest påfallende i tidslinjen er perioden 2017–2019. Trygderetten ga folk medhold i enkeltsaker i over et år uten at Nav endret praksis for alle de andre.
Hvem ble rammet, og hvordan?
Feilen gjaldt sykepenger, AAP og pleiepenger. Fordi Høyesterett trakk feilen tilbake til 1994, omfatter den også de eldre ytelsene rehabiliteringspenger og attføringspenger. Andre ytelser, som uføretrygd og alderspensjon, var ikke en del av saken.
Folk ble rammet på fire måter:
- Stans eller avkorting av ytelsen for perioden de var i utlandet.
- Avslag på søknad fordi de var eller skulle være i et annet EØS-land.
- Krav om tilbakebetaling av ytelser de hadde fått under oppholdet. Slike krav bygger på reglene for tilbakekreving av feilutbetaling, men her var grunnlaget feil.
- Anmeldelse og straff for trygdebedrageri.
Omfanget viste seg å være større enn først antatt. I granskingsrapporten fra 2020 anslo Nav at «over 4000 personer» var berørt, og at rundt 75 kunne være domfelt. Fasiten etter gjennomgangen ble en annen:
| Navs anslag i NOU 2020: 9 (juli 2020) | Navs tall (august 2026) | |
|---|---|---|
| Personer rammet | over 4 000 | 7 510 |
| Urettmessig krevd tilbake | ca. 1 100 | 1 092 |
| Domfelte berørt | ca. 75 | 86 |
Nav har vurdert rundt 15 300 saker om tilbakekreving og rundt 47 400 saker om stans, avslag og avkorting. I tillegg er 58 personer som ble anmeldt, men ikke dømt, berørt.
Straffesakene som måtte gjenåpnes
Det alvorligste var at mennesker ble dømt for trygdebedrageri for å ha vært i et annet EØS-land mens de fikk en ytelse de faktisk hadde rett til å ta med seg. Riksadvokaten begjærte selv gjenåpning av flere saker. Gjenopptakelseskommisjonen behandlet begjæringene fra mars 2020 til august 2021 og mente vilkårene for gjenåpning var oppfylt. Det er retten som avgjør om den domfelte frifinnes.
Høyesteretts storkammerdom fra juli 2021 var nettopp en slik gjenåpnet straffesak. Den gjaldt en mann som hadde fått AAP mens han oppholdt seg i Italia, og han ble frifunnet. Ifølge Nav var alle sakene til de 86 domfelte ferdigbehandlet per 30.9.2024.
Hva sa Høyesterett og EFTA-domstolen?
EFTA-domstolen svarte i mai 2021 at både EØS-avtalen artikkel 36 og trygdeforordningen artikkel 21 er til hinder for en regel som begrenser retten til å beholde AAP i en annen EØS-stat til fire uker i året og krever forhåndsgodkjenning.
Høyesterett la dette til grunn. Etter 1. juni 2012 var oppholdskravet i strid med forordningen artikkel 7 og 21. Før det var det i strid med EØS-avtalen artikkel 36. Høyesterett la samtidig til grunn at EØS-retten ikke hindrer krav om aktivitet som vilkår for ytelsen. Hva det betyr for reiser i dag, står i reiser mens du får AAP.
Hvem hadde ansvaret?
Granskingen ble gjort av et utvalg ledet av professor Finn Arnesen, og rapporten heter NOU 2020: 9 Blindsonen. Utvalget mente at Nav har hovedansvaret, men at også departementet, Trygderetten, påtalemyndigheten, advokater, domstolene og akademia har «et betydelig ansvar». Ingen av dem hadde fanget opp at norsk praksis var i strid med EØS-retten. Rapporten ble avgitt under dissens: to av medlemmene stilte seg ikke bak sammendraget.
Det fantes ikke noe «Blix-utvalg»: Navnet går igjen på nettet, men granskingen var NOU 2020: 9 Blindsonen (Arnesen-utvalget). NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene er en annen utredning, fra Trygdekoordineringsutvalget ledet av Halvard Haukeland Fredriksen. Den foreslo hvordan lovverket skulle skrives om etterpå.
Kan du være berørt?
Har du vært i et EU- eller EØS-land og fått stanset AAP, sykepenger, pleiepenger, attføringspenger eller rehabiliteringspenger, eller fått krav om å betale tilbake ytelser for tiden du var der, kan du være rammet. Nav ber deg ta kontakt, så vurderer de saken. Nav behandler sakene tilbake til 1994 og opererer ikke med foreldelsesfrist for selve omgjøringen.
Hva du kan få tilbake, hvordan erstatning og advokatutgifter dekkes, og hvordan skatten på etterbetalingen virker, er gått gjennom i etterbetaling og erstatning i EØS-saken. Lovendringene som kom etterpå, og hva de betyr for deg som reiser i dag, står i hva Nav-skandalen endret.
Misforståelser som fortsatt går igjen
- «Feilen startet i 2012.» Nei. Høyesterett slo fast at den gikk tilbake til 1994.
- «Det gjaldt alle ytelser fra Nav.» Nei. Det gjaldt kontantytelser ved sykdom: sykepenger, AAP og pleiepenger, og de eldre ytelsene attføringspenger og rehabiliteringspenger.
- «Det gjaldt alle utenlandsreiser.» Nei. Det gjaldt opphold i andre EØS-land. For opphold utenfor EØS gjelder fortsatt egne regler med tidsbegrensning.
- «Bare de som betalte tilbake, var rammet.» Nei. Langt flere fikk stans, avslag eller avkorting enn tilbakebetalingskrav.
Ofte stilte spørsmål
Hva var Nav-skandalen?
Nav krevde i mange år at mottakere av sykepenger, AAP og pleiepenger skulle oppholde seg i Norge, også ved midlertidige opphold i andre EØS-land. Det var i strid med EØS-retten, og folk fikk stans, tilbakebetalingskrav og i noen tilfeller straffedom.
Hvor mange ble rammet av EØS-saken?
Nav oppgir i august 2026 at 7 510 personer er rammet. 1 092 av dem fikk krav om tilbakebetaling på feil grunnlag, og 86 domfelte er berørt.
Hvor langt tilbake gikk feilen?
Høyesterett slo i 2021 fast at feilen gikk tilbake til 1. januar 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft. Derfor omfatter saken også attføringspenger og rehabiliteringspenger.
Hvem gransket Nav-skandalen?
Et utvalg ledet av professor Finn Arnesen. Rapporten er NOU 2020: 9 Blindsonen, levert 4. august 2020. Et «Blix-utvalg» har aldri eksistert.
Er det for sent å melde seg hvis jeg tror jeg er rammet?
Nav skriver at det ikke er noen foreldelsesfrist for å få sakene behandlet på nytt. Ta kontakt med Nav, så vurderer de om feiltolkningen gjelder deg.
Kilder og lovgrunnlag
- NOU 2020: 9 Blindsonen (regjeringen.no, PDF)
- HR-2021-1453-S (domstol.no)
- Informasjon om feiltolkning av EØS-reglene (nav.no)
- Tall på behandlede saker og utbetalinger (nav.no)
- Nav-saker og gjenåpning (Gjenopptakelseskommisjonen)
- NOU 2021: 8 Trygd over landegrensene (regjeringen.no)
- Folketrygdloven § 11-3 Oppholdskrav (Lovdata)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?