Hopp til hovedinnhold

Privat AFP: 7 av 9 år i AFP-bedrift før du fyller 62

AFP i privat sektor er et livsvarig tillegg til alderspensjonen, men bare for den som står i jobb i en bedrift med avtalen helt fram til uttaket. Mister du retten, får du den aldri tilbake.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En mann i arbeidsjakke og lue sager et trestykke på et bordsag i et lyst verksted.

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er et livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden. Du kan få den hvis du på 62-årsdagen har vært ansatt i en bedrift med AFP-avtale i minst 7 av de siste 9 årene, og du fortsatt jobber der når du tar den ut. Fellesordningen for AFP avgjør om du har rett, og Nav regner ut og betaler beløpet. Du kan jobbe så mye du vil ved siden av.

Ordningen finansieres med en tredjedel fra staten og to tredjedeler fra bedriftene. Fellesordningen skriver at arbeidstakere som slutter i arbeidslivet før fylte 62, derfor ikke kan få AFP. Det er den viktigste regelen å kjenne: AFP er en belønning for å stå i jobb, ikke en opptjent rett som følger deg.

Vilkårene på 62-årsdagen

Fellesordningen skriver at vilkårene knyttet til 62-årsdagen «er absolutte, og kan ikke oppfylles etter fylte 62». På dagen du fyller 62, må du:

  • være ansatt og reell arbeidstaker i minst 20 % stilling i en AFP-bedrift
  • ha vært ansatt i AFP-bedrift i minst 7 av de siste 9 årene
  • ha AFP-bedriften som hovedarbeidsgiver. Andre inntekter kan ikke ha vært høyere enn inntekten fra AFP-bedriften i mer enn to år av opptjeningsperioden
  • ha sagt fra deg uføretrygden, senest den måneden du fyller 62, hvis du har uføretrygd

Får du pensjon, ventelønn, sluttvederlag eller lignende fra arbeidsgiveren mellom 59 og 62 år, kan du miste AFP. Unntaket er når verdien er under 1,5 G i hvert av de tre årene. Sjekk dette før du skriver under på en sluttavtale.

Vilkårene når du tar den ut

Du kan ta ut AFP fra 62 år, men retten forutsetter at du fortsatt jobber. Ved uttak må du:

  • fortsatt være i jobb i en AFP-bedrift, og ha hatt minst 20 % stilling de siste tre årene
  • ha en årsinntekt over 1 G, 136 549 kr, ved uttaket, og ha hatt inntekt over gjennomsnittlig G året før
  • kunne ta ut minst 20 % alderspensjon samtidig, hvis du er under 70
  • ikke ha hatt offentlig AFP tidligere

Fravær er tillatt innenfor faste grenser. Du kan være borte i inntil 26 uker uansett grunn. Har du fått sykepenger, AAP eller uføretrygd, kan du være borte i 78 uker til, totalt 104 uker. Blir du arbeidsledig før 62, er det en reell fare for å miste retten. Hvordan dagpenger og AFP spiller sammen, står i dagpenger ved siden av pensjon.

AFP eller uføretrygd: valget er endelig

Du kan ikke ha begge samtidig. Vil du ha den avtalefestede pensjonen, må du si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62. Går du motsatt vei og søker uføretrygd etter uttaket, må du si fra deg både pensjonen og retten til den. Nav skriver: «Du kan ikke få AFP tilbake på et senere tidspunkt.» Be Nav om en manuell beregning av begge alternativene før du bestemmer deg. Nav opplyser at det vanligvis tar 4–6 uker. Hvem som har rett til uføretrygd, står i vilkårene for uføretrygd.

Hvor mye får du?

Pensjonen består av tre deler:

DelHva den erVarighet
Livsvarig del0,314 % av pensjonsgrunnlaget, det vil si inntekt opp til 7,1 G til og med året du fyller 61, justert for levealderenLivsvarig
Kronetillegg1 600 kr i måneden. Tillegget er et forskudd som trekkes fra den livsvarige delen, og det reguleres ikkeTil måneden du fyller 67
KompensasjonstilleggSkattefritt tillegg for deg som er født 1944–1962, høyst 50 % av den livsvarige delenLivsvarig

Nav bruker dette eksempelet: Med 40 år med en inntekt på 550 000 kr gir uttak fra 62 år om lag 5 800 kr i måneden, som faller til om lag 4 000 kr etter 67. Venter du med uttaket til 67, blir det om lag 5 700 kr i måneden. Den livsvarige delen reguleres med lønnsveksten minus 0,75 %. Den kan ikke graderes, og den blir ikke høyere av at du venter etter fylte 70.

Den regnes med når Nav vurderer om du har tjent opp nok til å ta ut alderspensjon før 67. Se pensjon fra 62 år.

Slitertillegget har sin egen inntektsgrense

Er du født i 1957 eller senere og tar ut AFP ved 62, 63 eller 64 år, kan du ha rett til slitertillegg fra Sliterordningen, en egen tariffordning. Tillegget betales til du fyller 80. Det krever blant annet ansettelse i et foretak som er med i Sliterordningen, og en gjennomsnittsinntekt de tre siste årene på høyst 7,1 G.

Toleransebeløpet: Slitertillegget faller bort for godt hvis brutto årsinntekt etter uttaket blir over 33 000 kr. Fellesordningen opplyser at grensen øker til 34 000 kr fra kalenderåret 2027. Dagpenger, sykepenger og AAP kan telle med. Grensen gjelder bare slitertillegget, ikke selve pensjonen.

Slitertillegget fra Sliterordningen er ikke det samme som det slitertillegget i folketrygden som regjeringen har foreslått i høringen fra 17.11.2026. Det forslaget er ikke vedtatt.

Slik søker du

  1. Søk mens du er i jobb. Du kan søke tidligst fire måneder før og senest måneden før uttaket. Du kan ikke søke tilbake i tid.
  2. Har du ikke alderspensjon ennå, er AFP-søknaden en del av søknaden om alderspensjon på nav.no.
  3. Har du allerede alderspensjon, sender du søknaden i posten til Fellesordningen for AFP.
  4. Regn med åtte ukers saksbehandling. En klage behandles på inntil 12 uker hos Nav-enheten og tre måneder hos Nav klageinstans, ifølge Navs oversikt.

Hva ordningen kan kombineres med

Privat AFP reduseres ikke av dagpenger, AAP eller sykepenger, og du beholder den hvis du flytter til utlandet. Du kan jobbe fullt ved siden av uten at den eller alderspensjonen fra folketrygden blir redusert, se jobbe og ta ut pensjon. Tjenestepensjon fra arbeidsgiveren kan ha egne regler, se tjenestepensjon og OTP.

Opptjening fra en privat AFP-bedrift kan telle med i offentlig sektor, men ikke motsatt vei, ifølge Statens pensjonskasse. Bytter du mellom sektorene nær 62, se AFP i offentlig sektor.

Det er ikke vedtatt noen ny ordning i privat sektor. Både Nav og Fellesordningen beskriver dagens ordning per november 2026.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få AFP hvis jeg slutter i jobben før 62?

Som regel ikke. Vilkårene knyttet til 62-årsdagen kan ikke oppfylles senere, og du må fortsatt være ansatt i en AFP-bedrift når du tar ut AFP. Kortere fravær er tillatt innenfor faste grenser.

Kan jeg jobbe ved siden av privat AFP?

Ja, så mye du vil, uten at AFP-en reduseres. Har du slitertillegg, faller det bort hvis inntekten blir over 33 000 kroner i året, 34 000 kroner fra 2027.

Kan jeg ha uføretrygd og AFP samtidig?

Nei. Du må si fra deg uføretrygden senest den måneden du fyller 62 for å få AFP. Velger du uføretrygd, mister du retten til AFP for alltid.

Hvor mye får jeg i privat AFP?

Den livsvarige delen er 0,314 prosent av inntekten din opp til 7,1 G fram til du fyller 61. Navs eksempel med 40 år og 550 000 kroner gir om lag 5 800 kroner i måneden fra 62 år.

Hvor søker jeg om AFP?

Har du ikke alderspensjon, søker du AFP sammen med alderspensjonen på nav.no. Har du allerede alderspensjon, sender du søknaden til Fellesordningen for AFP.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?