Hopp til hovedinnhold

Gjenlevendetillegg i alderspensjonen: bare for født før 1963

Gjenlevenderetten i alderspensjonen kan gi deg en del av pensjonen ektefellen hadde tjent opp. Den finnes bare i de gamle pensjonsreglene, og ikke alle får noe ekstra.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Hvit kirke med gravsteiner og et stort høsttre under blå himmel, Haug kirke i Hokksund
Foto: Wolfmann / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0, beskåret og skalert

Er du født før 1963 og mister ektefellen, partneren eller samboeren din, kan du få høyere alderspensjon fordi en del av den avdødes opptjening blir regnet med. Det kalles gjenlevenderett, og det som kommer i tillegg, kalles gjenlevendetillegg. Nav skriver kort: «Hvis du er født i 1963 eller senere, har du ikke gjenlevenderett.» Du trenger vanligvis ikke søke, fordi Nav vurderer saken av seg selv.

Om du får noe ekstra, avhenger av forskjellen mellom din og den avdødes opptjening. Hadde du selv høyere eller like høy pensjon, blir det ofte ikke noe tillegg. Tillegget har stått stille siden 2024 og øker ikke når pensjonene reguleres 1. mai.

Hvem har gjenlevenderett?

Retten står i folketrygdloven § 19-16. Du må ved dødsfallet ha:

  • vært gift med den avdøde i minst fem år, eller
  • hatt eller ha barn med den avdøde, eller
  • hatt omsorgen for avdødes barn da dødsfallet skjedde, og ekteskapet og omsorgen etterpå må til sammen ha vart i minst fem år.

Er dere samboere, kreves det at dere har eller har hatt barn sammen, eller at dere tidligere har vært gift. Gjenlevende er også den som har en ektefelle som er forsvunnet.

I tillegg stilles det krav til den avdøde. Avdøde må ha vært medlem i folketrygden de siste fem årene, eller ha fått pensjon eller uføretrygd fra folketrygden i den tiden. Kravet gjelder ikke hvis avdøde var medlem ved dødsfallet og var under 26 år, eller hadde vært medlem hele tiden siden fylte 16 år med unntak av høyst fem år (§ 19-2 a).

Skilt eller tidligere samboer kan også ha rett

Gjenlevenderett er ikke forbeholdt den som var gift med avdøde da dødsfallet skjedde. Etter § 19-16 og Navs omtale kan du ha rett hvis:

SituasjonVilkår
Skilt, ikke gift igjenDen tidligere ektefellen døde innen fem år etter skilsmissen, og ekteskapet varte i minst 25 år, eller minst 15 år hvis dere har barn sammen
Skilt og forsørget av avdødeDu var helt eller delvis forsørget ved bidrag. Da kan du ha rett selv om det har gått mer enn fem år siden skilsmissen
Tidligere samboerDere var samboere i minst 15 år, har eller har hatt felles barn, og det er under fem år siden dere flyttet fra hverandre. Årene regnes fra barnet ble født

I disse tilfellene bør du søke selv. Nav skriver at det særlig gjelder hvis du er skilt fra eller tidligere var samboer med den avdøde, eller bor utenfor Norge.

Slik regnes tillegget ut

Gjenlevenderetten ligger i de gamle pensjonsreglene. Den kan gi deg to fordeler:

  • Grunnpensjonen beregnes ut fra avdødes trygdetid hvis den er lengre enn din.
  • Tilleggspensjonen blir det gunstigste av din egen tilleggspensjon og 55 % av summen av din og den avdødes tilleggspensjon (§ 3-23).

Regneeksempel (forenklet): Har du selv en tilleggspensjon på 60 000 kr i året og avdøde hadde 140 000 kr, blir 55 % av summen 0,55 × 200 000 = 110 000 kr. Det er mer enn dine egne 60 000 kr, så tilleggspensjonen regnes ut fra 110 000 kr, og fordelen er 50 000 kr. Hadde du selv 140 000 kr og avdøde 60 000 kr, ville 55 % gi 110 000 kr. Det er mindre enn det du har selv, og du får ingen fordel. Eksemplet viser ikke grunnpensjon, skatt eller trygdetid.

For deg som er født i 1944 eller senere, er gjenlevendefordelen differansen mellom pensjonen med og uten rettighetene som gjenlevende. Med full trygdetid har du som enslig pensjonist minst rett til minste pensjonsnivå med særskilt sats for enslige, 301 062 kr i året fra 1.5.2026 hvis du er født før 1954. Har både du og den avdøde under 40 års trygdetid, blir tillegget lavere. Det er den lengste trygdetiden som brukes. Hvordan minstepensjonen ellers fungerer, står i garantipensjon og minste pensjonsnivå.

Født 1954–1962: bare en del av pensjonen gir gjenlevenderett

Kullene 1954–1962 får pensjonen beregnet dels etter gamle og dels etter nye regler. 1954-kullet får 9/10 etter de gamle reglene, og andelen synker med 1/10 per kull til 1/10 for 1962-kullet (§ 20-19). Siden gjenlevenderetten bare finnes i de gamle reglene, blir den mindre verdt jo senere du er født.

For kullene 1954–1957 som tok ut alderspensjon innen utgangen av 2019, gir § 20-19 a et eget gjenlevendetillegg for den delen som er regnet etter nye regler: 1/10, 2/10, 3/10 og 4/10 av differansen for henholdsvis 1954-, 1955-, 1956- og 1957-kullet. Dette tillegget skal fases ut. Nav skriver at det fra 2024 blir «redusert med samme beløp som alderspensjonen din øker», til det er borte.

Tillegget er frosset siden 2024

Fra 1.1.2024 ble gjenlevenderetten skilt ut som et eget tillegg for alle som er født i 1944 eller senere. Den delen av pensjonen som bygger på din egen opptjening, reguleres fortsatt hvert år. Gjenlevendetillegget gjør det ikke. Er du født 1954–1962, vises tillegget som en egen linje på utbetalingen, og du vil se at det står stille når resten av pensjonen øker i mai.

Gifter du deg igjen, mister du retten: Loven sier at pensjonen da beregnes ut fra din egen opptjening (§ 19-16 fjerde ledd). Nav skriver at du også kan få lavere pensjon fordi din egen trygdetid da skal brukes. Det samme gjelder for gjenlevendetillegget i uføretrygden, se gjenlevendetillegg til uføre. Hvordan et nytt samliv ellers påvirker pensjonen, står i pensjon for gifte og samboere.

Hva skjer når ektefellen dør?

  1. Nav får beskjed fra folkeregisteret. Utbetalingene til den avdøde stopper. Pensjon og uføretrygd betales til og med måneden dødsfallet skjedde.
  2. Du får et første brev om hva du får i pensjon som enslig. Nav har da ennå ikke vurdert gjenlevenderetten.
  3. Du får et nytt brev i løpet av noen dager med den riktige pensjonen, inkludert et eventuelt gjenlevendetillegg.
  4. Kontakt tjenestepensjonsordningen hvis den avdøde hadde pensjon fra arbeidsgiveren. Nav behandler ikke den.
  5. Sjekk om du kan få gravferdsstønad til begravelsen, se gravferdsstønad.

Andre stønader fra Nav påvirkes ikke av at alderspensjonen endres. Unntaket er supplerende stønad, der all inntekt teller. Skjedde dødsfallet i utlandet, ber Nav om at du ringer 55 55 33 34 så fort som mulig, slik at pensjonen til den avdøde stoppes i tide og etterlatte slipper å betale tilbake.

Endringene i 2027 gjelder ikke deg over 67

Den gamle gjenlevendepensjonen for dem under 67 stopper for de fleste 1.1.2027. Nav skriver at du som har fylt 67 og får gjenlevendetillegg i alderspensjonen, ikke blir berørt. Er du under 67, gjelder andre regler, se gjenlevendepensjon etter de gamle reglene og hvem som kan få omstillingsstønad.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg høyere pensjon når ektefellen min dør?

Kanskje, hvis du er født før 1963. Det avhenger av forskjellen mellom din og den avdødes opptjening. Hadde du selv like høy eller høyere pensjon, blir det ofte ikke noe tillegg.

Må jeg søke om gjenlevendetillegg?

Vanligvis ikke. Nav vurderer det av seg selv. Du må søke hvis du var skilt fra eller tidligere samboer med den avdøde, eller hvis du bor utenfor Norge.

Hvorfor øker ikke gjenlevendetillegget i mai?

Fordi tillegget ble skilt ut og frosset fra 1.1.2024 for alle som er født i 1944 eller senere. Den delen av pensjonen som bygger på din egen opptjening, reguleres fortsatt.

Hva skjer med tillegget hvis jeg gifter meg igjen?

Du mister gjenlevenderetten, og pensjonen beregnes ut fra din egen opptjening. Pensjonen kan også bli lavere fordi din egen trygdetid skal brukes.

Jeg er født i 1965. Har jeg gjenlevenderett?

Nei. Er du født i 1963 eller senere, har du ikke gjenlevenderett i alderspensjonen. Er du under 67, kan omstillingsstønad være aktuelt.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?