Hopp til hovedinnhold

Sykepenger etter fire uker i arbeid, også i ny jobb

Fireukersregelen er enklere enn mange tror, men den finnes i to utgaver: én for Nav og én for arbeidsgiveren. Her er hva som regnes som arbeid, hva som teller likt med arbeid, og hva som skjer når du har jobbet kortere.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En kvinne med hodetelefoner sitter ved vinduet på en trikk og ser ut mot boligblokker.

For å få sykepenger må du ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble syk. Det står i folketrygdloven § 8-2, og regelen kalles opptjeningstid. De fire ukene trenger ikke være hos den arbeidsgiveren du har nå. Begynte du i ny jobb mandag og ble syk fredag, kan du likevel ha rett til sykepenger fra Nav hvis du jobbet et annet sted fram til du byttet.

Det som krever fire uker hos samme arbeidsgiver, er arbeidsgiverens plikt til å betale de første 16 dagene (§ 8-18). Har du ikke vært ansatt så lenge, er det Nav som betaler fra første dag, så lenge du fyller Navs krav. Har du ikke vært i arbeid i fire uker i det hele tatt, kan en egen regel for folk som har vært kort tid ute av arbeid gi deg sykepenger, men med lavere sats og senere start.

Hva sier § 8-2 om opptjeningstiden?

Paragrafen er kort. Første ledd lyder:

«For å få rett til sykepenger må medlemmet ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør (opptjeningstid). Fravær i et arbeidsforhold uten gyldig grunn regnes ikke med i opptjeningstiden.»

Tre ting i denne setningen avgjør de fleste sakene:

  • «minst fire uker»: det er snakk om fire uker i kalenderen, ikke et bestemt antall arbeidstimer. Loven stiller ikke krav om full stilling.
  • «umiddelbart før»: ukene må komme rett før du ble arbeidsufør. Arbeid du hadde for et halvt år siden, teller ikke hvis du har vært ute av arbeid siden.
  • «uten gyldig grunn»: har du vært borte fra jobben uten gyldig grunn, regnes de dagene ikke med.

I tillegg kommer kravet til inntekt. Sykepengegrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet, det vil si 68 274,50 kr i året (§ 8-3). Hva grunnbeløpet er og hvordan det brukes, står i forklaringen av G. De øvrige vilkårene, som medlemskap og at arbeidsuførheten skyldes sykdom eller skade, er samlet i oversikten over hvem som har rett til sykepenger.

To fireukersregler som ofte blandes sammen

Folketrygdloven har to opptjeningsregler med samme lengde, men ulikt innhold. Det er her de fleste misforståelsene oppstår.

Navs regel (§ 8-2)Arbeidsgiverens regel (§ 8-18)
Hva den avgjørOm du har rett til sykepenger i det hele tattOm arbeidsgiveren må betale de første 16 kalenderdagene
KravetFire uker i arbeid rett før du ble sykFire uker ansatt hos denne arbeidsgiveren
Tidligere jobberTeller, hvis de kom rett førTeller ikke, med ett unntak: begynner du igjen hos samme arbeidsgiver innen to uker, regnes det gamle arbeidsforholdet med
Hvis kravet ikke er oppfyltIngen sykepenger etter hovedreglene, men se § 8-47 nedenforNav betaler arbeidsgiverperioden i stedet (§ 8-17 første ledd bokstav b)

Nav skriver dette rett ut blant de vanlige misforståelsene om sykepenger: kravet om fire uker hos samme arbeidsgiver gjelder arbeidsgiverens plikt, mens Navs krav er fire uker i arbeid, ikke nødvendigvis på samme sted.

Hvordan arbeidsgiverperioden ellers regnes, og når Nav overtar betalingen i et vanlig sykefravær, er forklart på egne sider.

Ny i jobben og syk: hvem betaler?

Svaret avhenger av hva du gjorde før du begynte.

  1. Du kom rett fra en annen jobb. Da har du til sammen fire uker i arbeid, og du fyller § 8-2. Den nye arbeidsgiveren har ikke plikt til å betale arbeidsgiverperioden fordi du ikke har vært ansatt der i fire uker. Etter § 8-17 første ledd bokstav b er det da trygden som yter sykepengene i de første 16 kalenderdagene.
  2. Du kom fra dagpenger, foreldrepenger eller sykepenger. Tid med slike ytelser teller som arbeid (se neste avsnitt), så også her er § 8-2 normalt oppfylt.
  3. Du hadde vært uten arbeid og uten ytelse i mindre enn en måned. Da fyller du ikke § 8-2, men § 8-47 kan gi deg rett. Den regelen gir sykepenger fra den 15. dagen.
  4. Du hadde vært ute av arbeid i mer enn en måned. Da gir verken § 8-2 eller § 8-47 rett, med mindre du hadde sluttvederlag eller etterlønn (se under).

Egenmelding er en egen sak. Den krever at du har vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to måneder (§ 8-24). Er du nyansatt, må du derfor regne med å trenge sykmelding fra lege fra første dag. Reglene står i gjennomgangen av egenmelding og antall dager.

Hva teller som arbeid i de fire ukene?

Ifølge § 8-2 andre ledd er tid da du har fått en ytelse til livsopphold etter disse kapitlene i folketrygdloven likestilt med arbeid:

  • kapittel 4: dagpenger
  • kapittel 8: sykepenger
  • kapittel 9: pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger
  • kapittel 14: foreldrepenger og svangerskapspenger

Arbeidsavklaringspenger (kapittel 11) står ikke på lista. Tid med AAP teller altså ikke som arbeid i opptjeningen. Loven går et steg lenger: foreldrepenger som er opptjent på grunnlag av AAP, er heller ikke likestilt med arbeid. Har du likevel vært sammenhengende yrkesaktiv, eller hatt sykepenger, pleiepenger eller foreldrepenger, i minst fire uker rett før foreldrepengene startet, kan du få rett til sykepenger.

Arbeidsledig og syk: Går du på dagpenger og blir syk, skriver Nav at du må ha «mottatt dagpenger eller jobbet i minst fire uker til sammen». Dagpengeperioden og arbeidet før kan altså legges sammen. Hva du får utbetalt da, står i artikkelen om sykepenger når du er arbeidsledig.

Under fire uker: regelen for deg som har vært kort tid ute av arbeid

Folketrygdloven § 8-47 er sikkerhetsnettet for dem som faller mellom to stoler. Den gjelder deg som var yrkesaktiv, men som på sykmeldingstidspunktet hadde vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn en måned, og som enten

  • fortsatt er ute av arbeid, eller
  • har begynt i ny jobb uten å ha fått fire uker opptjening.

Paragrafen har egne regler for hvordan sykepengene beregnes:

HvaEtter § 8-47
Første dag med sykepenger15. dag etter sykmeldingstidspunktet
Nivå hvis du fortsatt er ute av arbeid65 % av sykepengegrunnlaget
Nivå hvis du er i ny jobb100 % av sykepengegrunnlaget
Minste grunnlag1 G, det vil si 136 549 kr
Hvordan grunnlaget fastsettesEtter pensjonsgivende årsinntekt, på samme måte som for selvstendig næringsdrivende (§ 8-35)

Merk at minstegrensen her er en hel G, ikke den halve G-en som gjelder ellers. Du må også kunne vise at du faktisk taper inntekt. Nav skriver at gjennomsnittet av årsinntekten din for de tre siste årene må tilsvare minst 1 G.

Regneeksempel

Si at sykepengegrunnlaget ditt etter § 8-47 er 400 000 kr. Sykepengedagene er hverdagene, og dagsatsen er 1/260 av årsgrunnlaget.

  • Fortsatt ute av arbeid: 65 % av 400 000 kr er 260 000 kr. Delt på 260 blir det 1 000 kr per sykepengedag.
  • I ny jobb uten fire ukers opptjening: 100 % gir 400 000 kr delt på 260, om lag 1 538 kr per sykepengedag.

I begge tilfellene får du ingenting for de første 14 dagene. Den som starter i en ny jobb, kommer altså bedre ut enn den som fortsatt er uten arbeid, men begge taper de to første ukene. Har du et grunnlag over 6 G, gjelder det vanlige taket, forklart i artikkelen om 6 G-taket.

Når regnes du som midlertidig ute av arbeid?

Enmånedsfristen i § 8-47 kan forlenges, og noen perioder teller som arbeid. Paragrafen likestiller tid da du

  • fikk dagpenger, sykepenger, pleie-, omsorgs- eller opplæringspenger eller foreldrepenger
  • avtjente militærtjeneste
  • hadde lovbestemt ferie
  • hadde lovbestemt permisjon etter arbeidsmiljøloven §§ 12-1 til 12-5 (svangerskap, fødsel, adopsjon og lignende), når du har avtale om å komme tilbake
  • avspaserte opparbeidet fritid som arbeidstaker på skip i utenriksfart

Fristen utvides i to situasjoner som mange ikke kjenner til:

  • Sluttvederlag eller etterlønn: Har du fått sluttvederlag eller etterlønn da arbeidsforholdet tok slutt, utvides fristen fra én til opptil seks måneder. Det er relevant for deg som har fått en sluttpakke.
  • Utdanningspermisjon: Har du utdanningspermisjon fra jobben i opptil ett år og må avbryte utdanningen på grunn av sykdom, er fristen tolv måneder.

Nav nevner også en egen situasjon: Har du ulønnet permisjon etter foreldrepengeperioden og blir så syk at du ikke kan ta deg av barnet, kan du ha rett til sykepenger. Da må du ha avtale om å begynne å jobbe igjen etter permisjonen.

Sykmeldingsdatoen styrer: Etter § 8-47 regnes du som arbeidsufør tidligst fra den dagen du oppsøkte lege. Venter du med å gå til legen, kan du havne utenfor enmånedsfristen. Unntak gjøres bare når du var forhindret fra å oppsøke lege og det er godtgjort at du var syk tidligere.

Selvstendige, frilansere og andre grupper

Fireukerskravet gjelder ikke bare arbeidstakere. Nav skriver at også selvstendig næringsdrivende «må ha jobbet i minst fire uker rett før du ble sykmeldt». De får sykepenger fra dag 17, og gjennomsnittet av den fastsatte årsinntekten for de tre siste årene må være minst 68 274,50 kr. Reglene for disse gruppene står i artiklene om sykepenger for selvstendige og sykepenger for frilansere.

Noen grupper har unntak fra fireukerskravet. Ifølge nav.no har arbeidstakere på skip og fiskere på blad B i fiskermanntallet rett til sykepenger selv om de har vært i arbeid i mindre enn fire uker. Er du mellom 67 og 70 år, gjelder egne regler om antall dager og inntekt, og fra fylte 70 år gis det ikke sykepenger.

Har du flere jobber samtidig, er det egne regler for hvordan sykepengene fordeles. De er forklart under sykepenger ved flere arbeidsforhold.

Slik går du fram hvis du er ny i jobben og blir syk

  1. Gå til lege fra første dag. Du har sannsynligvis ikke rett til egenmelding ennå, og sykmeldingsdatoen kan være avgjørende.
  2. Si fra til arbeidsgiveren med en gang. Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra dagen du ga melding (§ 8-18).
  3. Noter hva du gjorde de siste fire ukene før du ble syk: datoer for forrige jobb, dagpenger eller andre ytelser.
  4. Ha arbeidsavtalen og siste lønnsslipp fra forrige jobb klar. Det gjør det enklere å dokumentere at det ikke var opphold.
  5. Har du fått sluttpakke eller etterlønn, ta vare på avtalen. Den kan utvide fristen i § 8-47 til seks måneder.
  6. Søk innen tre måneder. Som hovedregel må du søke om sykepenger innen tre måneder etter måneden sykmeldingen gjelder.

Hva gjør du hvis Nav sier at du ikke har opptjening?

Les begrunnelsen nøye. Ofte handler avslaget om at Nav ikke har sett et arbeidsforhold, at det er et opphold mellom to jobber, eller at en periode med en ytelse ikke er registrert. Mangler det opplysninger, kan du sende dem inn. Er du uenig i vurderingen, kan du klage innen seks uker (folketrygdloven § 21-12). Fremgangsmåten står i veiledningen om hvordan du klager på et vedtak fra Nav.

Har du ikke rett til sykepenger og står uten inntekt, kan Nav-kontoret vurdere økonomisk sosialhjelp mens saken avklares. Det er kommunens siste sikkerhetsnett og forutsetter at du ikke har andre penger å leve av.

Ofte stilte spørsmål

Må jeg ha jobbet fire uker hos samme arbeidsgiver for å få sykepenger?

Nei. Navs krav er fire uker i arbeid rett før du ble syk, uansett hvor. Fire uker hos samme arbeidsgiver kreves bare for at arbeidsgiveren skal betale de første 16 dagene. Ellers betaler Nav.

Teller AAP som arbeid i opptjeningstiden?

Nei. Dagpenger, sykepenger, pleie-, omsorgs- og opplæringspenger og foreldrepenger teller, men arbeidsavklaringspenger gjør det ikke.

Jeg ble syk etter to uker i ny jobb. Får jeg sykepenger?

Kom du rett fra en annen jobb eller fra dagpenger, har du som regel fire uker til sammen, og Nav betaler fra første dag. Hadde du et opphold på under en måned, kan § 8-47 gi sykepenger fra dag 15, med 100 prosent når du er i jobb.

Kan jeg bruke egenmelding i ny jobb?

Egenmelding krever at du har vært ansatt hos arbeidsgiveren i minst to måneder. Før det må du ha sykmelding fra lege.

Hjelper det at jeg fikk sluttpakke?

Ja, det kan det. Har du fått sluttvederlag eller etterlønn, utvides fristen for å regnes som midlertidig ute av arbeid fra én måned til opptil seks måneder.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?