Hopp til hovedinnhold

Folketrygdloven: slik finner du regelen som gjelder deg

Nesten alle ytelser fra Nav har hjemmel i én og samme lov. Kjenner du oppbygningen, finner du fram til paragrafen vedtaket ditt bygger på, og kan lese den selv.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Lange rader med bokhyller i tre i et bibliotek

Folketrygdloven er loven som avgjør hva du kan få fra Nav når du blir syk, mister jobben, får barn, blir ufør eller går av med pensjon. Den er fra 1997 (lov 28.2.1997 nr. 19), er delt i ni deler og har 26 kapitler. Hver ytelse har sitt eget kapittel, og nummeret på kapitlet er det første tallet i paragrafen. § 8-12 er altså paragraf 12 i kapittel 8, som handler om sykepenger.

Det betyr at du ofte kan finne regelen selv. Står det i vedtaket at Nav har lagt vekt på «folketrygdloven § 11-5», vet du at det er AAP-kapitlet, og du kan slå opp nøyaktig den paragrafen på Lovdata og lese hva den krever.

Hva skal loven sikre?

Formålet står i § 1-1. Loven er ikke bare en samling vilkår, og formålet brukes når reglene skal tolkes:

«Folketrygdens formål er å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall.»

Paragrafen sier videre at folketrygden skal bidra til utjevning av inntekt og levekår, og til «hjelp til selvhjelp». Den siste tanken forklarer hvorfor så mange ytelser, særlig AAP, er knyttet til aktivitet og arbeidsrettet oppfølging.

§ 1-2 er kort, men verdt å kjenne: rettighetene etter loven kan ikke fraskrives ved private avtaler, og en arbeidsgiver kan ikke innskrenke dem. En avtale med arbeidsgiveren om at du «ikke skal søke» noe fra Nav, binder deg ikke.

Lovens oppbygning: ni deler, 26 kapitler

Tabellen viser hvor ytelsene står. Kapittel 16 er opphevet, så det er ikke en feil at det mangler.

DelKapitlerHva du finner der
I Innledende bestemmelser1–2Formål, definisjoner, EØS-regler (§ 1-3 a) og medlemskap i folketrygden
II Beregningsregler3Felles beregningsregler, trygdetid, pensjonspoeng og pensjonsgivende inntekt
III Arbeidsløshet4Dagpenger
IV Sykdom m.m.5–13Helsetjenester (5), grunn- og hjelpestønad (6), gravferdsstønad (7), sykepenger (8), omsorgs-, pleie- og opplæringspenger (9), hjelpemidler og bil (10), AAP (11), tilleggsstønader (11 A), uføretrygd (12), yrkesskade (13)
V Livsløp og familie14–18Foreldrepenger og engangsstønad (14), enslig mor eller far (15), gjenlevende (17 og 17 A), barnepensjon (18)
VI Pensjonsalder19–20Alderspensjon etter gamle regler (19) og ny alderspensjon (20)
VII Forvaltning21–22Saksbehandling, klage og anke (21), utbetaling, frister, etterbetaling og tilbakekreving (22)
VIII Finansiering23–24Trygdeavgift og avgiftssaker
IX Avsluttende25–26Blant annet straff (§ 25-12), ikrafttredelse og overgangsregler

Noen ytelser fra Nav står ikke i folketrygdloven. Barnetrygd og kontantstøtte har egne lover, og økonomisk sosialhjelp følger sosialtjenesteloven. Hvordan disse lovene henger sammen, er forklart i innføringen i trygderett.

Kapittel 21 og 22 gjelder uansett ytelse

De to forvaltningskapitlene er de du har mest bruk for når noe går galt, fordi de gjelder på tvers av ytelsene.

  • § 21-1 sier at forvaltningsloven gjelder «med de særlige bestemmelser som er gitt i dette kapitlet». Folketrygdloven går altså foran der den har egne regler.
  • § 21-3 gir deg plikt til å gi Nav de opplysningene som trengs, og til å melde fra om endringer mens du mottar en ytelse. Pålegger Nav deg å la deg undersøke av en lege etaten velger, skal det tas hensyn til dine ønsker om lege når det lar seg forene med kontrollhensynet.
  • § 21-12 gir klagefristen på seks uker og retten til å anke til Trygderetten.
  • § 22-13 styrer hvor langt tilbake du kan få en ytelse. Hovedregelen er tre måneder før måneden du søkte. AAP og dagpenger gis tidligst fra den dagen kravet ble satt fram.
  • § 22-15 gjelder tilbakekreving når Nav har betalt ut for mye. Det holder at du burde forstått at utbetalingen var feil. Reglene er gått gjennom i artikkelen om tilbakekreving av feilutbetaling.

Hvordan forvaltningsloven og disse særreglene virker sammen i en konkret sak, står i forvaltningsloven i Nav-saker.

Slik leser du et paragrafnummer

En henvisning som «§ 22-13 tredje ledd» har tre deler. 22 er kapitlet, 13 er paragrafen, og «tredje ledd» er det tredje avsnittet i paragrafen. Noen paragrafer har bokstaver, som § 22-13 fjerde ledd bokstav c, og noen har tilføyde numre med bokstav, som § 1-3 a eller § 22-17 a. Det betyr at paragrafen er satt inn senere uten at de andre er nummerert om.

Et kapittel med bokstav, som 11 A eller 17 A, er bygd på samme måte. § 11 A-3 er paragraf 3 i kapitlet om tilleggsstønader, ikke en del av AAP-kapitlet.

Les hele paragrafen: Vedtak siterer ofte bare ett ledd. Unntakene står gjerne i leddene etter. § 22-13 er et godt eksempel: tredje ledd sier tre måneder, men syvende ledd åpner for inntil tre år hvis du ikke var i stand til å søke, eller hvis Nav ga deg misvisende opplysninger.

Hvor finner du gjeldende tekst?

Bruk Lovdata, og bruk adressen som begynner med lovdata.no/dokument/NL/. Det er den gjeldende loven, med alle endringer innarbeidet. Lovdata har også en kunngjøringsversjon av endringslovene, men den viser bare hva som ble endret en bestemt dag, ikke hvordan loven lyder nå. Søkemotorer og eldre nettsider viser ofte gamle regler.

Under hver paragraf står en merknad som «Endret ved lov …» med dato for ikrafttredelse. Står det «Endres ved lov … (i kraft 1 jan 2027)», er endringen vedtatt, men ikke trådt i kraft. Teksten du ser, er da fortsatt den som gjelder.

Navs rundskriv til hvert kapittel ligger også på Lovdata. De viser hvordan Nav forstår loven, men de er ikke lov. EØS-saken viste at et rundskriv kan ta feil i mange år.

Grunnbeløpet binder kapitlene sammen

Mange beløp i loven er angitt i grunnbeløp, G, i stedet for kroner. Fra 1.5.2026 er 1 G = 136 549 kr. Taket for sykepenger og AAP er 6 G, som er 819 294 kr. Fordi loven bruker G, endres beløpene automatisk når grunnbeløpet justeres hvert år i mai. Hvordan G brukes, er forklart i artikkelen om grunnbeløpet.

Regler som ofte gjengis feil

Loven endres flere ganger i året, og mye av det som står på nettet, er utdatert. Dette er noen av reglene der hukommelsen ofte tar feil:

Ofte sagtDet loven sier nåParagraf
Ny sykepengerett etter ett årFørst etter 26 uker helt arbeidsfør§ 8-12
AAP i 4 + 4 måneder mens uføresøknaden behandlesInntil 8 måneder§ 11-18
Inntektsgrense og kompensasjonsgrad i uføretrygdenBunnfradrag og reduksjonsprosent fra 1.7.2026§ 12-14
Ektefelletillegg til uføretrygdOpphevet fra 1.1.2025§ 3-24
Karantene i dagpengene er 12 uker18 uker, 26 ved gjentakelse§§ 4-10, 4-15
Dagpenger stopper når du fyller 67Ved utgangen av måneden du fyller 67§ 4-23

Uføretrygd og AAP for samme måned er et annet eksempel. § 22-12 tredje ledd sier at uføretrygd ikke utbetales for perioder du har fått AAP.

Hva endres fra 1.1.2027?

To vedtatte endringer trer i kraft 1.1.2027. Den ene gjelder § 21-12: for vedtak datert 1.1.2027 eller senere skal anken sendes direkte til Trygderetten. Klagefristen er fortsatt seks uker, og du klager fortsatt først til Nav. Hvordan overgangen virker, står i artikkelen om anke til Trygderetten.

Den andre gjelder yrkesskade. Arbeidsulykke i § 13-3 blir definert som «en plutselig ytre hending», uten kravet om at den også må være uventet, men bare for ulykker som skjer fra 1.1.2027. Samme dag kommer en ny regel i § 13-4 om skader og sykdommer fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser som ikke står på sykdomslisten, for sykdommer som konstateres etter ikrafttredelsen.

En ny forvaltningslov er også vedtatt, men den har ingen dato for ikrafttredelse per november 2026.

Når loven ikke gir svaret

Loven sier mye, men mange vilkår er skjønnsmessige. Hva som er «nedsatt arbeidsevne» eller «rimelig grunn», avgjøres i praksis av forskrifter, rundskriv, Trygderettens kjennelser og Høyesteretts dommer. Vil du forstå hvorfor Nav har lagt vekt på det de har, er det ofte mer nyttig å be om innsyn og lese begrunnelsen nøye enn å lese loven alene. Husk at fristen løper mens du leser: seks uker for de fleste vedtak etter folketrygdloven. Se klagefristen hos Nav før du setter i gang.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange kapitler har folketrygdloven?

Loven har 26 kapitler fordelt på ni deler. I tillegg kommer kapitlene 11 A og 17 A, og kapittel 16 er opphevet.

Hva betyr tallene i en paragraf som § 8-12?

Det første tallet er kapitlet og det andre er paragrafen. § 8-12 er paragraf 12 i kapittel 8, som er sykepengekapitlet.

Hvor kan jeg lese folketrygdloven gratis?

På Lovdata. Bruk adressen med /NL/ i lenken, som er den gjeldende loven. Navs rundskriv til hvert kapittel ligger også der.

Gjelder folketrygdloven for sosialhjelp og barnetrygd?

Nei. Barnetrygd og kontantstøtte har egne lover, og sosialhjelp følger sosialtjenesteloven, selv om det er Nav som behandler sakene.

Kan jeg avtale med arbeidsgiveren at jeg ikke skal søke Nav?

En slik avtale binder deg ikke. Folketrygdloven § 1-2 sier at rettighetene ikke kan fraskrives ved private avtaler, og at arbeidsgiveren ikke kan innskrenke dem.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?