Hopp til hovedinnhold

Trygdeavtaler utenfor EØS: utsendt i 1–5 år med norsk trygd

Utenfor EØS er det en bilateral avtale, eller ingen avtale i det hele tatt, som avgjør om du beholder norsk trygd. Avtalene er ulike, og forskjellene kan koste deg medlemskapet.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Reisende med kofferter og vesker går over plassen inn mot terminalbygningen på Sandefjord lufthavn Torp en grå dag

Norge har trygdeavtaler med Australia, Bosnia-Hercegovina, Canada og provinsen Québec, Chile, India, Israel, Montenegro, Serbia, Storbritannia, Sør-Korea, Tyrkia og USA. Hovedregelen i alle avtalene er at du er trygdet i landet der du jobber. Er du sendt ut av en norsk arbeidsgiver, kan du beholde medlemskapet i folketrygden i en periode som varierer fra 12 måneder til 5 år, avhengig av landet.

Skal du til et land som ikke står på listen, er det folketrygdloven alene som avgjør. Da mister du medlemskapet straks du begynner å jobbe for en utenlandsk arbeidsgiver, og senest når oppholdet varer mer enn 12 måneder. Disse grunnreglene er forklart i artikkelen om medlemskap i folketrygden.

På pensjonssidene lister Nav de tolv landene over. På sidene om arbeid i utlandet står i tillegg Luxembourg, Nederland, Sveits og Østerrike. De fire er EØS-land eller Sveits, og Nav skriver at disse avtalene «brukes bare i sjeldne tilfeller, for eksempel hvis du ikke er norsk statsborger eller EØS-borger». For Luxembourg sier avtalen at EØS-reglene skal brukes også for den som ikke er EØS-borger.

Storbritannia har en særstilling. EØS-reglene om pensjoner gjelder fortsatt der. For arbeid og helse gjelder en konvensjon mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia fra 1. januar 2024. Begynte du å jobbe i Storbritannia før denne datoen, kan andre regler gjelde.

Nordisk konvensjon om trygd og avtalene med Storbritannia er gjort til norsk lov gjennom folketrygdloven § 1-3 b. De bilaterale avtalene finner du samlet på Lovdata. Mellom de nordiske landene og innenfor EØS gjelder ellers EØS-reglene, se artikkelen om EØS-avtalen og trygd.

Hvor lenge kan du være utsendt?

Vilkårene er nesten de samme i alle avtalene: Du må være medlem i folketrygden før du reiser, og du må få lønn fra den norske arbeidsgiveren hele perioden. Det som skiller, er hvor lenge oppholdet kan vare. Nav oppgir dette per land (oppdatert 14.10.2026):

LandOppholdet er ment å vare
Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbiaunder 12 måneder
Tyrkiainntil 12 måneder
Storbritanniaikke mer enn 2 år (arbeidsgiveren må også vanligvis drive virksomhet i Norge)
Australiaunder 3 år
Canada, Chile, Sør-Koreaunder 5 år
USAinntil 5 år
India, Israel, Québec«midlertidig» – Nav oppgir ingen fast grense, se avtaleteksten

Varer utsendingen lenger, eller får du lønn fra utlandet, må du søke om å beholde medlemskapet. Nav kan da be trygdemyndighetene i arbeidslandet om en avtale. For Storbritannia skriver Nav at de i utgangspunktet bare ber om en slik avtale når oppholdet skal vare under 5 år.

USA-regelen om seks måneder: Utsendingen til USA regnes som sammenhengende så lenge hvert opphold i Norge underveis er kortere enn seks måneder. Har du vært i Norge i minst seks måneder, kan du søke om en ny utsendingsperiode uten at de tidligere periodene teller med.

Hjemmekontor i utlandet teller som arbeid der

Nav skriver at hovedregelen om arbeidslandet gjelder «også hvis du jobber på hjemmekontor i utlandet, selv om arbeidsgiveren din er norsk». Flytter du til Canada og jobber videre for en norsk arbeidsgiver hjemmefra, er det i utgangspunktet canadisk trygd som gjelder. Du kan søke om å beholde medlemskapet for hjemmekontor i en begrenset periode, men det er ikke noe du får automatisk.

Familien som blir med

Avtalene behandler familiemedlemmer ulikt:

  • Australia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia: Ektefelle, registrert partner eller samboer med felles barn som ikke selv jobber, beholder medlemskapet så lenge arbeidstakeren er medlem.
  • Storbritannia: Familiemedlemmer som ikke jobber, hører til trygden i landet der de bor. De kan søke om å få medlemskapet avklart.
  • USA: Ektefelle, partner eller samboer må være statsborger i Norge, et EØS-land eller Sveits for å beholde medlemskapet. Barn under 18 år er unntatt fra kravet. Oppfyller ektefellen ikke kravet, kan hen søke om frivillig medlemskap.

Statsansatte er en egen gruppe. Er du norsk statsborger og ansatt og lønnet av staten, for eksempel i utenrikstjenesten, beholder du medlemskapet etter avtalene med både Storbritannia og USA.

Dobbel dekning kan bety dobbel avgift

Avtalene skal sikre at du bare betaler trygdeavgift til ett land. Men du kan i noen tilfeller søke om frivillig medlemskap i folketrygden i tillegg til trygden i arbeidslandet. Nav skriver om Australia at du da blir dekket i begge land, og at det «også [kan] gjøre at du må betale avgifter til begge land». Regn på dette før du søker.

Hva avtalene betyr for pensjon og uføretrygd

Avtalene har også regler om pensjon. To ting er viktigst:

  • Tid i avtalelandet kan telle. Har du vært trygdet i et avtaleland, kan perioden «i noen tilfeller» godkjennes som trygdetid når du senere søker om en ytelse i Norge. Hvordan trygdetid regnes for uføre, står i artikkelen om trygdetid og uføretrygd.
  • Pensjonen kan tas med. Alderspensjonen beholdes som regel uten reduksjon i avtaleland. For uføretrygd skriver Nav at «vilkårene i trygdeavtalen med det enkelte land bestemmer om man kan ta med seg uføretrygden og størrelsen på uføretrygden».

Noen tillegg følger bare med til enkelte land. Tillegget for unge uføre i alderspensjonen kan ifølge Nav tas med til Bosnia-Hercegovina, Serbia, Montenegro, Tyrkia, Québec og i enkelte tilfeller Storbritannia. Alderspensjon etter særreglene for flyktninger kan tas med i sin helhet til de samme landene og USA. Detaljene om garantipensjon og 20 års botid står i artikkelen om alderspensjon når du bor i utlandet.

Hva avtalene ikke dekker

En trygdeavtale er ikke en EØS-avtale i miniatyr. Den dekker bare det avtaleteksten sier. Nav skriver at hvis avtalen ikke sier noe om situasjonen din, «kan det bety at avtalen ikke gjelder for deg», og da er det folketrygdloven som bestemmer. Sjekk derfor avtaleteksten særlig hvis du er selvstendig næringsdrivende eller jobber på skip eller fly. Nav lister slike grupper for enkelte land, men ikke for alle.

Helse er det vanligste hullet. Utenfor EØS, Sveits og Storbritannia dekker folketrygden som hovedregel ikke helsehjelp på turistreiser, og det europeiske helsetrygdkortet virker ikke der. Helfo anbefaler reiseforsikring. Hva kortet dekker der det virker, står i artikkelen om europeisk helsetrygdkort.

Slik går du fram før du reiser

  1. Sjekk om landet har avtale på Navs side om arbeid i avtaleland. Står det ikke der, gjelder folketrygdloven.
  2. Les reglene for ditt land. Fristene i tabellen over er ikke like, og familiereglene er forskjellige.
  3. Be arbeidsgiveren bekrefte utsendingen. For land utenfor EØS skal arbeidsgiveren fylle ut en bekreftelse på utsending.
  4. Søk om medlemskap eller avklaring på skjemaet for opphold utenfor EØS. Vedtaket fungerer også som bekreftelse på at du er medlem. Forventet saksbehandlingstid er seks måneder.
  5. Vurder frivillig medlemskap hvis avtalen ikke gir deg det du trenger, og husk at det gjelder tidligst fra søknaden er mottatt.

Får du uføretrygd og skal flytte, finner du de praktiske sidene i gjennomgangen av å bo i utlandet med uføretrygd.

Ofte stilte spørsmål

Har Norge trygdeavtale med Thailand?

Nei. Thailand står ikke på Navs liste over avtaleland. Da avgjør folketrygdloven om du er medlem, og du mister medlemskapet ved opphold over 12 måneder eller når du begynner å jobbe der for en lokal arbeidsgiver.

Hvor lenge kan jeg jobbe i USA og fortsatt være medlem i folketrygden?

Inntil fem år hvis du er sendt ut av og får lønn fra en norsk arbeidsgiver. Opphold i Norge underveis må være kortere enn seks måneder for at utsendingen skal regnes som sammenhengende.

Gjelder trygdeavtalen med Storbritannia fortsatt etter brexit?

Ja. En ny konvensjon mellom Norge, Island, Liechtenstein og Storbritannia har gjeldt fra 1. januar 2024. EØS-reglene om pensjoner gjelder også fortsatt i Storbritannia.

Mister jeg pensjonsopptjeningen når jeg jobber i et avtaleland?

Er du ikke lenger medlem i folketrygden, tjener du ikke opp pensjon i Norge. Til gjengjeld kan du få pensjon fra avtalelandet, og perioden der kan i noen tilfeller telle som trygdetid i Norge.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?