Hopp til hovedinnhold

Yrkessykdom: sykdommen må stå på listen og passe fire vilkår

Blir du syk av noe i arbeidet, og ikke av en ulykke, er spørsmålet om sykdommen kan likestilles med yrkesskade. Svaret står i en kort liste og fire vilkår.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En sveiser med sveisemaske og røde hansker arbeider i røyk fra sveisingen.

En sykdom du har fått av arbeidet, kan godkjennes som yrkessykdom og gi de samme fordelene som en yrkesskade. Til og med 31.12.2026 er hovedregelen streng: sykdommen må stå i yrkessykdomsforskriften, og fire vilkår i folketrygdloven § 13-4 må være oppfylt. Står ikke sykdommen på listen, blir den ikke godkjent hos Nav, uansett hvor sannsynlig det er at jobben er årsaken.

Fra 1.1.2027 blir dette mykere. Skader og sykdommer som skyldes skadelige stoffer eller arbeidsprosesser, skal da likestilles med yrkesskade selv om de ikke står på listen. Det gjelder bare sykdommer som blir konstatert fra den datoen. Skader etter en konkret hendelse hører under reglene om arbeidsulykker, se hva som regnes som yrkesskade.

Hvilke sykdommer står på listen?

Yrkessykdomsforskriften (FOR-1997-03-11-220) § 1 har ni grupper. Listen ble sist endret i 2020, og covid-19 med alvorlige komplikasjoner står nå på den.

GruppeHva den omfatter
AForgiftning eller annen kjemisk påvirkning
BAllergiske hud- og lungesykdommer
CSykdom av strålingsenergi
DNedsatt hørsel av larm fra maskiner, verktøy og prosesser
ELungesykdom av finfordelte stoffer
FVibrasjonsskader i armer og hender, også vasospastisk syndrom og nevropatier
GSykdom av endringer i barometertrykket, for eksempel hos dykkere og flygere, også skader på sentralnervesystemet
HSmitte i laboratorium, helse- og sosialinstitusjoner og lignende, og fra infiserte dyr og planter
ISykdom etter vaksinasjon som har sammenheng med yrket

Det er påvirkningen som avgjør, ikke yrkestittelen. Gruppe H har en egen opplisting av sykdommer, blant annet tuberkulose, smittsom gulsott, serum-hepatitt og HIV, MRSA og covid-19 med alvorlige komplikasjoner. Forskriften § 2 legger til klimasykdommer og epidemiske sykdommer: følger av kulde i ishavsstrøk, sterk varme og sol i tropiske strøk, malaria og enkelte karantenesykdommer.

De fire vilkårene i § 13-4

At sykdommen står på listen, er ikke nok. Loven krever i tillegg at alle disse er oppfylt:

  1. Sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det påvirkningen kan framkalle.
  2. Påvirkningen var stor nok. Du må i tid og konsentrasjon ha vært utsatt for påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng med sykdommen.
  3. Symptomene kom i rimelig tid etter påvirkningen.
  4. Ingen annen forklaring er mer sannsynlig. Det skal ikke være mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsaken.

I tillegg må påvirkningen ha skjedd mens du var yrkesskadedekket, for eksempel som arbeidstaker i arbeid eller som elev i undervisning.

Vilkår 2 og 4 er der de fleste sakene avgjøres. Har du hatt hørselstap etter mange år i støy, men også har en sykdom som gir hørselstap, må Nav vurdere hva som er mest sannsynlig. Har du vært utsatt for et stoff i noen få uker, kan Nav mene at eksponeringen var for liten.

Dokumenter eksponeringen, ikke bare sykdommen

Legen kan dokumentere sykdommen. Det er vanskeligere å dokumentere hva du har vært utsatt for, og hvor lenge. Det er ofte her en sak står eller faller. Samle så mye du kan:

  • arbeidsforhold med datoer, stillinger og arbeidssteder
  • hvilke stoffer, maskiner, verktøy eller smittekilder du har jobbet med, og hvor mange timer i uka
  • stoffkartotek, sikkerhetsdatablader, støymålinger eller vernerunderapporter fra arbeidsgiveren
  • kolleger som kan bekrefte arbeidsforholdene
  • hvilket verneutstyr som fantes, og om det ble brukt

Har arbeidsgiveren gått konkurs, eller er det mange år siden, kan tidligere kolleger, fagforeningen eller bedriftshelsetjenesten ha opplysninger. Nav kan be den meldepliktige om flere detaljer om arbeidstid, sted og aktivitet.

Når regnes sykdommen som oppstått?

For en ulykke er skadetidspunktet ulykkesdagen. For en yrkessykdom er det etter § 13-5 det første legebesøket som fører til at sykdommen blir konstatert. Har den skadelige påvirkningen sluttet før sykdommen blir konstatert, er skadetidspunktet den siste dagen du var utsatt for påvirkningen i arbeidet.

Datoen har betydning. Den avgjør hvilke regler som gjelder, og den brukes når Nav beregner ytelser etter særreglene for yrkesskade. For uføretrygd kan inntekten på skadetidspunktet få betydning, se yrkesskade og uføretrygd.

Fristen løper fra du ble klar over årsaken

En yrkessykdom må meldes til Nav innen ett år etter at du eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen (§ 13-14). Fristen løper altså ikke fra du ble syk, men fra du fikk vite at sykdommen kan skyldes arbeidet. Det kan være mange år etter at påvirkningen skjedde. Får du en diagnose og legen sier at den kan henge sammen med jobben, bør du melde den samme uke.

Arbeidsgiveren har meldeplikt, men kan du ikke vente på den, melder du selv. Kreftregisteret kan også melde til Nav om sykdom som trolig er yrkesbetinget, uten hinder av taushetsplikten. Hvordan fristene virker sammen, står i frister og foreldelse i yrkesskadesaker.

Belastningslidelser og utbrenthet er ikke yrkessykdom

Slitasje i rygg, nakke og skuldre etter mange år med tungt arbeid står ikke på listen, og etter § 13-3 tredje ledd regnes belastningslidelser i muskel- og skjelettsystemet ikke som yrkesskade. Det samme gjelder psykiske lidelser etter påkjenninger over tid. Dette endres ikke i 2027. Er det dette saken handler om, kan du ha rett til vanlige ytelser fra Nav, men ikke til særreglene for yrkesskade.

Hva endres fra 1.1.2027?

RegelStatusHva den betyr
Sykdom av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser likestilles selv om den ikke står på listen (§ 13-4 nytt tredje ledd)Vedtatt, i kraft 1.1.2027Bare for sykdommer konstatert fra 1.1.2027. Påvirkningen må ha skjedd mens du var yrkesskadedekket
Rådgivende yrkessykdomsutvalg skal regelmessig vurdere listenI kraft 1.1.2026Listen kan bli utvidet
Omvendt bevisbyrde: listesykdom godkjennes med mindre Nav sannsynliggjør at vilkårene ikke er oppfyltVedtatt, ikke satt i kraftGjelder ikke ennå. Ingen dato er fastsatt

Overgangsregelen er viktig: den nye regelen gjelder ikke for sykdommer som er konstatert før 1.1.2027 (lov 10. juni 2025 nr. 30). Ble sykdommen din konstatert i 2026, vurderes den etter listen.

Forsikringen dekker mer allerede i dag

Arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring har en videre regel enn Nav. Yrkesskadeforsikringsloven § 11 bokstav c dekker allerede «annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser». Det er denne ordlyden folketrygden får fra 2027.

For listesykdommer er forsikringen også gunstigere på bevis: sykdommen anses påført i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden «hvis ikke forsikringsgiveren kan bevise at dette åpenbart ikke er tilfellet». En sykdom Nav avslår i dag, kan altså gi erstatning fra forsikringen. Fristen der er tre år og løper uavhengig av Nav-saken, se yrkesskadeforsikringen.

Hva godkjenningen gir

En godkjent yrkessykdom gir de samme særfordelene som en yrkesskade, blant annet at 30 % nedsatt arbeidsevne er nok for AAP og uføretrygd. Gir sykdommen varig og betydelig skade av medisinsk art, kan du få menerstatning. Nav oppgir 12 måneders behandlingstid for menerstatning ved yrkessykdom, og opptil 18 måneder fordi det kan være ventetid hos spesialister.

Får du avslag, kan du klage innen seks uker. Vil du vite hva Nav har lagt vekt på, kan du be om innsyn i saken før du skriver klagen. Hvordan du argumenterer mot vanlige avslagsgrunner, står i klage på avslag om yrkesskade.

Ofte stilte spørsmål

Kan en sykdom som ikke står på listen, godkjennes som yrkessykdom?

Ikke hos Nav for sykdommer konstatert til og med 31.12.2026. Fra 1.1.2027 kan sykdom av skadelige stoffer eller arbeidsprosesser godkjennes selv om den ikke står på listen. Arbeidsgiverens yrkesskadeforsikring dekker slik sykdom allerede i dag.

Når må en yrkessykdom meldes?

Innen ett år etter at du eller den meldepliktige ble klar over at sykdommen skyldes arbeidet. Fristen løper ikke fra du ble syk.

Er covid-19 en yrkessykdom?

Covid-19 med alvorlige komplikasjoner står i forskriften når smitten skjedde i arbeid med særskilt smittefare, for eksempel i helse- og sosialinstitusjoner. Vilkårene i § 13-4 må også være oppfylt.

Er hørselstap etter støy en yrkessykdom?

Nedsatt hørsel av larm fra maskiner, verktøy og prosesser står på listen. Nav vurderer om støyen var stor nok over tid, og om noe annet er en mer sannsynlig årsak.

Gjelder omvendt bevisbyrde for yrkessykdom fra 2027?

Nei. Regelen er vedtatt, men ikke satt i kraft, og ingen dato er fastsatt per november 2026.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?