Hopp til hovedinnhold

AAP stanset? Under 52 uker fortsetter du uten ny søknad

Har utbetalingen av AAP stoppet, er det første spørsmålet om Nav har stanset, redusert eller avsluttet ytelsen. Svaret avgjør hva du skal gjøre for å få pengene tilbake.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Et nettbrett med blank skjerm ligger på et mørkt bord i et lyst rom.

En stans i AAP er en pause. Retten til ytelsen er ikke tatt fra deg, men utbetalingen stopper til du igjen oppfyller pliktene, for eksempel ved å sende meldekortet eller møte opp. Har AAP vært stanset i mindre enn 52 uker, fortsetter du i den samme stønadsperioden med det samme beregningsgrunnlaget, uten å søke på nytt. Har stansen vart i mer enn 52 uker, må du sette fram et nytt krav (folketrygdloven § 11-31).

Hadde du en god grunn til det som utløste stansen, skal AAP for perioden etterbetales. Det gjelder både når du ikke meldte deg og når du var borte fra en avtalt aktivitet. Hva Nav krever av deg mens du får AAP, er beskrevet i artikkelen om å miste AAP når du ikke møter. Denne siden handler om å få utbetalingen i gang igjen.

Stans, reduksjon eller opphør: les brevet først

De tre ordene betyr forskjellige ting, og de har forskjellige løsninger:

Hva Nav har gjortHva det betyrHva du gjør
Stans (§§ 11-8, 11-10)utbetalingen stopper til vilkårene igjen er oppfyltrett opp det som mangler; dokumenter grunnen hvis du hadde en
Reduksjon (§ 11-9)trekk tilsvarende én dags AAP for et bestemt pliktbruddforklar grunnen; reduksjonen tilbakeføres hvis du hadde rimelig grunn
OpphørNav mener du ikke lenger fyller vilkårene for AAPklag innen seks uker, eller søk på nytt hvis situasjonen er endret

Et opphør er i realiteten et vedtak om at retten er slutt, for eksempel fordi Nav mener arbeidsevnen ikke lenger er nedsatt med minst halvparten, eller fordi maksperioden er brukt opp. Da er det reglene om hvor lenge man kan få AAP og om forlengelse som gjelder, ikke reglene om stans.

Meldekortet kom ikke inn

Den vanligste grunnen til stans er et meldekort som ikke er sendt. Du skal melde deg hver 14. dag. Gjør du ikke det på fastsatt dag, stanses AAP «fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt» (§ 11-10 andre ledd). Hadde du rimelig grunn til ikke å melde deg, skal ytelsen etterbetales.

Løsningen er derfor å sende meldekortet så fort du kan. Nav skriver også at du får trekk i utbetalingen hvis du ikke sender meldekortet i tide, og at du bør ta kontakt så tidlig som mulig hvis du har problemer med å sende det. Unnlater du gjentatte ganger å melde deg, skal Nav vurdere om du fortsatt fyller vilkårene. Fristene og utfyllingen står i artikkelen om meldekortet på AAP.

Kan du ikke sende meldekort? Er det unødig tyngende for deg å overholde meldeplikten, kan Nav helt eller delvis frita deg fra den (§ 11-10 tredje ledd). Nav skal selv vurdere dette, men du kan også be om det.

Fravær fra avtalt aktivitet: hva som er lovlig

Er du borte fra en aktivitet som står i aktivitetsplanen, stanses AAP til vilkårene igjen er oppfylt (§ 11-8). Loven og forskriften gjør likevel flere unntak, og det er her mange stanser kan snus:

  • Én dag: fravær på inntil én dag i meldeperioden fører ikke til stans.
  • Sykdom eller skade: fører ikke til stans. Nav kan kreve legeerklæring. Kortvarig sykdom melder du på meldekortet.
  • Sterke velferdsgrunner: fører ikke til stans, men fravær ut over ti virkedager per kalenderår gjør det (forskrift om arbeidsavklaringspenger § 3). Eksempler i forskriften er inntil tre dager for tilvenning av barn i barnehage, pleie av en nær pårørende og inntil tre dager ved dødsfall i nær familie eller vennekrets.

Hadde du grunn til å ikke møte, skal AAP etterbetales (§ 11-8 andre ledd). Nav kan kreve at du dokumenterer grunnen. Har du gjentatte fravær, skal Nav vurdere om du fortsatt fyller vilkårene. Mener Nav at du ikke bidrar, er det en annen sak enn en enkeltstående stans; den er forklart i artikkelen om når Nav mener du ikke medvirker.

Trekk på én dag: reduksjon etter § 11-9

For noen pliktbrudd stanser ikke Nav ytelsen, men trekker AAP tilsvarende én dags ytelse. Det gjelder når du uten rimelig grunn lar være å møte hos Nav etter innkalling, å møte som avtalt på tiltak, behandling eller utredning, eller å levere opplysninger og dokumenter innen fristen Nav har satt (forskriften § 4).

Reduksjonen kan ikke ilegges senere enn tre måneder etter pliktbruddet. Hadde du rimelig grunn, skal pengene tilbakeføres. Vedtaket kan påklages, men forskriften sier uttrykkelig at det ikke kan ankes inn for Trygderetten. Klageinstansen er altså siste instans for slike trekk.

Andre grunner til stans

Folketrygdloven § 11-30 lister opp tilfeller der Nav kan stanse uten å sende eget vedtak, fordi grunnen «åpenbart er kjent» for deg. Det forutsetter at Nav på forhånd har varslet at retten stanses i slike tilfeller. Listen gir et godt bilde av hva som oftest stopper utbetalingen:

  • fravær ut over én dag i meldeperioden som ikke skyldes sykdom eller sterke velferdsgrunner
  • du har ikke meldt deg
  • du er kommet i fullt arbeid
  • opphold utenfor området der AAP kan beholdes, ut over fire uker per kalenderår eller uten godkjenning (se reiser på AAP)
  • verneplikt
  • fengsel, varetekt eller straffegjennomføring i frihet
  • fulle sykepenger eller full uføretrygd fra folketrygden

Fengsel og varetekt har egne regler, med egen ny søknad etter løslatelsen. De står i artikkelen om AAP på institusjon eller i fengsel.

Slik får du AAP i gang igjen

  1. Finn ut hva som utløste stansen. Les brevet eller meldingen på Min side. Står det ingenting, spør Nav skriftlig om grunnen og hvilken paragraf stansen bygger på.
  2. Rett opp det som mangler. Send meldekortet, møt opp, eller lever dokumentene Nav har bedt om.
  3. Dokumenter grunnen hvis du hadde en. Legeerklæring ved sykdom, bekreftelse ved dødsfall eller annen dokumentasjon. Be uttrykkelig om etterbetaling.
  4. Sjekk hvor lenge stansen har vart. Er det under 52 uker, skal du fortsette i samme periode. Er det over, må du søke på nytt.
  5. Klag hvis du mener stansen er feil. Fristen er seks uker fra du fikk vedtaket.

Hvorfor 52 uker er grensen som teller

Forskrift om arbeidsavklaringspenger § 12 sier at du fortsetter i den opprinnelige stønadsperioden hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist fikk AAP, «uavhengig av årsak til at arbeidsavklaringspengene stanset eller opphørte». Det tidligere fastsatte beregningsgrunnlaget brukes videre.

SituasjonMå du søke på nytt?
Stanset i mindre enn 52 ukerNei, du fortsetter i samme periode
Stanset i mer enn 52 ukerJa (§ 11-31)
Saken er opphørtJa
Arbeidsevnen er ferdig avklartJa
Du har fått AAP i perioden som arbeidssøkerJa
Du har hatt foreldrepenger opptjent på grunnlag av AAPDen tiden regnes ikke som stans

Å fortsette i samme periode har en bakside: tiden du allerede har brukt, teller fortsatt mot maksperioden på tre år. Til gjengjeld beholder du grunnlaget, også hvis inntekten din i mellomtiden har vært lav.

Når du mener stansen er feil

En stans er et vedtak du kan klage på. Nav skriver: «Du kan klage på vedtak om trekk eller stans i AAP.» Klagefristen er seks uker, og klagen går først til Nav-enheten som traff vedtaket. Skriv hva du mener er feil, legg ved dokumentasjon på grunnen til fraværet eller den manglende meldingen, og be om etterbetaling for perioden. Framgangsmåten steg for steg står i veiledningen om hvordan du klager på et vedtak fra Nav.

En klage stopper ikke stansen av seg selv. Nav kan bestemme at et vedtak ikke skal settes i verk før klagen er avgjort (forvaltningsloven § 42), men det er ingen plikt. Er det mulig å rette opp det som utløste stansen, er det derfor ofte raskest å gjøre det med en gang og klage samtidig.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor er AAP-en min stanset?

De vanligste grunnene er at meldekortet ikke er sendt, fravær fra avtalt aktivitet uten gyldig grunn, at du er kommet i fullt arbeid, eller opphold i utlandet uten godkjenning. Grunnen skal gå fram av vedtaket eller et forhåndsvarsel.

Får jeg pengene etterbetalt etter en stans?

Ja, hvis du hadde rimelig grunn til ikke å melde deg eller grunn til ikke å møte. Sykdom, og fravær på inntil én dag i meldeperioden, skal ikke føre til stans i det hele tatt.

Må jeg søke AAP på nytt etter en stans?

Ikke hvis det er mindre enn 52 uker siden du sist fikk AAP. Da fortsetter du i samme stønadsperiode med samme grunnlag. Etter mer enn 52 uker må du sette fram et nytt krav.

Kan jeg klage på at AAP er stanset?

Ja. Klagefristen er seks uker. Gjelder det et trekk på én dags ytelse etter § 11-9, kan du klage, men ikke anke videre til Trygderetten.

Hva er forskjellen på stans og opphør av AAP?

En stans er en pause som varer til du igjen oppfyller pliktene. Et opphør betyr at Nav mener du ikke lenger fyller vilkårene for AAP, og da må du klage eller søke på nytt.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?