Hopp til hovedinnhold

Innlagt på AAP: 50 % etter tre måneder, ingen AAP i fengsel

Et lengre sykehusopphold og et fengselsopphold behandles helt forskjellig i AAP-reglene. Det første gir en reduksjon etter en stund, det andre gir ingen AAP i det hele tatt, med noen viktige unntak.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Det gamle teglbygget ved St. Olavs hospital i Trondheim, med sykler i stativ foran
Foto: Apple farmer / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0, beskåret og skalert

Blir du innlagt på en institusjon med fri kost og losji, beholder du full AAP i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter blir AAP redusert med 50 prosent til oppholdet er over (folketrygdloven § 11-25). Reduksjonen gjelder ikke hvis du forsørger ektefelle eller har krav på barnetillegg, og Nav kan la være å redusere når du har faste, nødvendige utgifter til bolig.

Sitter du i varetekt eller soner i fengsel, har du ikke rett til AAP (§ 11-26). Unntakene er arbeid for en arbeidsgiver utenfor fengselet, straffegjennomføring i frihet og prøveløslatelse. Etter løslatelsen må du søke AAP på nytt. Reglene for uføretrygd er andre; de står i artikkelen om uføretrygd ved fengsels- eller institusjonsopphold.

Hva sier loven om opphold på institusjon?

Paragrafen er kort. Andre ledd inneholder selve tidsregelen:

«Arbeidsavklaringspengene gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og de tre påfølgende månedene. Deretter blir arbeidsavklaringspengene redusert med 50 prosent inntil institusjonsoppholdet avsluttes.»

To ting er verdt å merke seg. Reduksjonen gjelder bare når institusjonen gir deg fri kost og losji, altså når det offentlige allerede dekker mat og bolig. Og tiden regnes i hele kalendermåneder, ikke i dager fra innleggelsen. Blir du lagt inn sent i en måned, får du derfor nesten fire måneder med full AAP.

Innleggelsen i seg selv stopper ikke AAP. Er du innlagt for behandling, kan det nettopp være den aktive behandlingen som gir deg rett til AAP. Hvordan behandling og utredning henger sammen med vilkårene, står i artikkelen om AAP mens du prøver behandling eller utredning.

Regneeksempel: når reduksjonen starter

Du får minstesatsen i AAP, 278 697 kr i året i 2026. Dagsatsen er årsbeløpet delt på 260, om lag 1 072 kr, og AAP gis for fem dager i uka.

PeriodeAAP
Innlagt 10. marsfull AAP i mars (innleggelsesmåneden)
April, mai og junifull AAP (de tre påfølgende månedene)
Fra 1. juli50 %: om lag 536 kr per dag
Utskrevet 20. septemberfull AAP igjen fra utskrivelsen

For en meldeperiode på 14 dager betyr reduksjonen at utbetalingen går fra om lag 10 720 kr til om lag 5 360 kr før skatt. Hvor mye AAP du har i utgangspunktet, kan du regne ut med reglene i oversikten over hvor mye man kan få i AAP.

Tre grunner til at AAP ikke blir redusert

  • Du forsørger ektefelle. Da gjelder ikke reduksjonen i det hele tatt (§ 11-25 første ledd).
  • Du har krav på barnetillegg. Også da gjelder ikke reduksjonen. Har du barn du forsørger, men ikke har søkt barnetillegg på AAP, bør du gjøre det med en gang. Tillegget gis som hovedregel tidligst fra den dagen du melder fra (folketrygdloven § 22-13 femte ledd).
  • Du har faste utgifter du må dekke for å beholde boligen. Nav «kan» bestemme at AAP ikke skal reduseres når du har faste utgifter som er nødvendige for å beholde bolig og annet (§ 11-25 tredje ledd). Dette er et skjønn, og du må selv vise fram utgiftene.

Dokumenter boutgiftene tidlig: Husleie eller boliglån, felleskostnader, strøm og forsikring er typiske faste utgifter. Send oversikten og dokumentasjonen til Nav før den fjerde måneden er over, og be uttrykkelig om at AAP ikke reduseres etter § 11-25 tredje ledd.

Ny innleggelse innen tre måneder

Blir du skrevet ut og lagt inn igjen innen tre måneder, starter ikke de fire månedene med full AAP på nytt. Loven sier at du da får redusert AAP «fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til». Har du gjentatte innleggelser, for eksempel i psykisk helsevern eller rusbehandling, er det denne regelen som slår inn. Unntakene for ektefelle, barnetillegg og boutgifter gjelder også her.

Varetekt og soning: ingen rett til AAP

Folketrygdloven § 11-26 første ledd er tydelig: et medlem som sitter i varetekt, soner straff eller er underlagt særreaksjoner i en anstalt under kriminalomsorgen, eller i en tilsvarende anstalt i utlandet, «har ikke rett til arbeidsavklaringspenger». Det samme gjelder hvis formuen din er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Det er ingen overgangsperiode, slik det er for institusjonsopphold. Retten faller bort fra den dagen du settes i varetekt eller begynner å sone. Nav kan stanse utbetalingen uten å sende eget vedtak når grunnen åpenbart er kjent for deg og du har fått forhåndsvarsel om at retten stanses i slike tilfeller (§ 11-30 bokstav g).

Når du likevel beholder AAP under straffegjennomføring

SituasjonAAPRegel
Varetekt eller soning i anstaltnei§ 11-26 første ledd
Arbeid for en arbeidsgiver utenfor anstalten (straffegjennomføringsloven § 20)ja§ 11-26 første ledd
Straffegjennomføring i frihetja, hvis vilkårene ellers er oppfylt§ 11-26 andre ledd
Prøveløslatelse (straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.)ja, hvis vilkårene ellers er oppfylt§ 11-26 andre ledd

Jobber du for en arbeidsgiver utenfor fengselet, skriver Nav at du kan få AAP, men at du likevel må melde fra om situasjonen din. Arbeidet ved siden av reduserer AAP etter de vanlige reglene om timer.

Etter løslatelsen: søk på nytt med en gang

Nav skriver: «Du må sende en ny søknad for å få AAP tilbake etter opphold i fengsel eller varetekt.» Ta vare på bekreftelsen på at du er løslatt, og send den med søknaden.

Ikke vent. AAP gis som hovedregel tidligst fra den dagen du søker (folketrygdloven § 22-13), og saksbehandlingstiden for en AAP-søknad er 17 uker ifølge Nav. Vet du løslatelsesdatoen, kan du forberede legeopplysninger og annen dokumentasjon mens du fortsatt sitter inne. Mangler du penger til livsopphold de første ukene, kan Nav-kontoret vurdere økonomisk sosialhjelp.

Meld fra, ellers kan du måtte betale tilbake

Du har plikt til å si fra til Nav hvis du blir innlagt på sykehus eller institusjon, og hvis du skal i fengsel eller varetekt. Får du utbetalt full AAP for en periode der den skulle vært redusert eller stanset, kan Nav kreve pengene tilbake. Hvordan slike krav vurderes, står i artikkelen om tilbakekreving av feilutbetaling.

Er du uenig i en reduksjon eller stans, kan du klage. Fristen er seks uker, og den regnes fra du fikk vedtaket. Se reglene om klagefristen hos Nav hvis du er usikker på om du er for sent ute. Når grunnen til stansen er borte, gjelder rådene i artikkelen om AAP som er stanset.

Ofte stilte spørsmål

Mister jeg AAP hvis jeg blir innlagt på sykehus?

Nei. Du får full AAP i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Varer oppholdet lenger, og du får fri kost og losji, reduseres AAP med 50 prosent til du skrives ut.

Blir AAP redusert hvis jeg har barn?

Nei. Har du krav på barnetillegg, eller forsørger du ektefelle, gjelder ikke reduksjonen ved institusjonsopphold.

Kan jeg få AAP i fengsel?

Ikke mens du sitter i varetekt eller soner i en anstalt. Du kan likevel få AAP hvis du arbeider for en arbeidsgiver utenfor fengselet, under straffegjennomføring i frihet og ved prøveløslatelse.

Hva må jeg gjøre for å få AAP etter løslatelse?

Send en ny søknad og legg ved bekreftelsen på at du er løslatt. AAP gis som hovedregel tidligst fra søknadsdagen, så søk så raskt du kan.

Kan Nav la være å redusere AAP når jeg har husleie å betale?

Ja. Nav kan bestemme at AAP ikke skal reduseres når du har faste utgifter som er nødvendige for å beholde boligen. Du må dokumentere utgiftene.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?