14 a-vedtaket: de fem kategoriene og hva din betyr
Brevet heter oppfølgingsvedtak, og det er lett å overse. Likevel styrer det hvilken hjelp Nav tilbyr deg, og du kan klage på det.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

14 a-vedtaket er Navs skriftlige vurdering av hvilken hjelp du trenger for å komme i arbeid eller beholde jobben. Det kalles et oppfølgingsvedtak etter Nav-loven § 14 a. Nav plasserer deg i én av fem kategorier, fra «Gode muligheter» til «Liten mulighet til å jobbe», og kategorien blir utgangspunktet for oppfølgingen. Vedtaket avgjør ikke om du har rett til AAP eller andre penger. Det er en egen sak med et eget vedtak.
Du kan klage på oppfølgingsvedtaket, og du har rett til en ny vurdering når situasjonen din endrer seg. For deg som får AAP, er vedtaket ofte koblet til en arbeidsevnevurdering og en aktivitetsplan. Hvordan det daglige samarbeidet med veilederen fungerer, er forklart i artikkelen om rettighetene dine overfor veilederen.
Hva gir § 14 a deg rett til?
Alle som henvender seg til Nav-kontoret og ønsker eller trenger hjelp til å komme i arbeid, har rett til å få vurdert bistandsbehovet sitt. Trenger du en mer omfattende vurdering, har du rett til en arbeidsevnevurdering. Loven sier at du skal få en skriftlig vurdering av:
- mulighetene dine for å komme i arbeid
- hva slags arbeid som skal være målet
- behovet ditt for bistand for å komme i arbeid
- om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen din er nedsatt
- hvilken type bistand som kan være aktuell
Får du et vedtak som ikke sier noe om ett av disse punktene, kan du be Nav om å fylle ut vurderingen. Du trenger heller ikke være syk for å få arbeidsrettet oppfølging; Nav skriver det rett ut.
De fem kategoriene i oppfølgingsvedtaket
Nav bruker disse kategoriene for å beskrive mulighetene dine for å få eller beholde arbeid:
| Kategori | Hvem den er for, ifølge Nav |
|---|---|
| Gode muligheter | deg som har gode muligheter til å skaffe arbeid på egen hånd, ofte med god arbeidstilknytning eller nylig fullført utdanning, og som regel uten helseutfordringer som påvirker arbeidsmulighetene |
| Trenger veiledning | deg som kan jobbe, men trenger oppfølging for å komme i arbeid, for eksempel på grunn av manglende arbeidserfaring, kompetanse eller språk |
| Trenger veiledning, nedsatt arbeidsevne | deg som har nedsatt arbeidsevne og trenger mer tilpasset oppfølging; her gjøres en arbeidsevnevurdering |
| Jobbe delvis | deg som ikke kan jobbe fullt på grunn av varige utfordringer, der målet er at du skal kunne jobbe noe |
| Liten mulighet til å jobbe | deg som har varig nedsatt arbeidsevne med liten mulighet til å være i jobb |
Kategorien er en beskrivelse av situasjonen din på det tidspunktet vedtaket ble fattet. Den er ikke en dom over deg, og den er ikke permanent.
Hva kategorien betyr hvis du får AAP
For å få AAP må arbeidsevnen være nedsatt, så for AAP-mottakere er det som regel kategoriene med nedsatt arbeidsevne som er aktuelle. I kategorien «Trenger veiledning, nedsatt arbeidsevne» gjør Nav en arbeidsevnevurdering, altså en grundigere utforskning av mulighetene og utfordringene dine. Vurderingen skal blant annet si om, og eventuelt hvor mye, arbeidsevnen er nedsatt, og det er det samme spørsmålet som ligger bak AAP-vilkåret om minst halvparten. Hva det vilkåret betyr i praksis, står i artikkelen om nedsatt arbeidsevne og AAP.
Nav skriver at vurderingene i oppfølgingsvedtaket «i mange tilfeller» danner grunnlaget for hvilke tiltak, pengestøtter og tjenester du kan få tilbud om. Kategorien kan altså påvirke hvilke arbeidsrettede tiltak som blir foreslått. Men et oppfølgingsvedtak er ikke et AAP-vedtak, og et avslag på AAP er ikke et oppfølgingsvedtak. Er du uenig i begge, må du klage på begge.
Kategorien «Liten mulighet til å jobbe» betyr ifølge Nav at det i utgangspunktet ikke er et mål at du skal kunne jobbe. Den er ofte resultatet av et lengre oppfølgingsløp. Får du denne kategorien mens du er på AAP, er det naturlig å snakke med veilederen om uføretrygd. Hvordan den overgangen fungerer, er forklart i artikkelen om uføretrygd etter lang tid på AAP.
Arbeidsevnevurderingen og aktivitetsplanen
Har Nav fastslått at du har et bistandsbehov, har du rett til å delta i utarbeidelsen av en konkret plan for hvordan du skal komme i arbeid, aktivitetsplanen (§ 14 a tredje ledd). For AAP er kravene til deg nettopp de som står i aktivitetsplanen (folketrygdloven § 11-7). Hva planen bør inneholde, står i artikkelen om aktivitetsplanen på AAP.
Er du uenig i hvor mye Nav mener arbeidsevnen din er nedsatt, er det ofte arbeidsevnevurderingen du egentlig er uenig i. Hvordan du går fram da, med nye legeopplysninger og egne innspill, er forklart i artikkelen om uenighet om arbeidsevnevurderingen.
Slik klager du på oppfølgingsvedtaket
Oppfølgingsvedtaket kan påklages (Nav-loven § 14 a andre ledd). Klagen sendes til Nav-enheten som traff vedtaket. Er de ikke enige med deg, sender de saken videre til Nav klageinstans.
Fristen kan være kortere enn du tror: Vedtaket er fattet etter Nav-loven, ikke etter folketrygdloven. Seksukersfristen for trygdesaker gjelder derfor ikke automatisk. Forvaltningslovens hovedregel er tre uker (forvaltningsloven § 29). Fristen står i vedtaket; les den og hold deg til den. Hva du ellers bør se etter i brevet, går gjennom punkt for punkt i sjekklisten for å lese AAP-vedtaket hos Arbeidsavklaringspenger.net.
Saksbehandlingstiden er lang. Nav oppgir 8 uker for klage til Nav-enheten og 9 måneder for klage til Nav klageinstans. Har situasjonen din endret seg siden vedtaket, er det ofte raskere å be om en ny vurdering enn å vente på klagebehandlingen. Du kan gjøre begge deler. Reglene om frister er samlet i artikkelen om klagefristen hos Nav.
Gode klagepunkter er gjerne konkrete: at Nav har bygget på gamle helseopplysninger, at et av punktene a–e mangler, eller at målet for arbeid ikke passer med det legen din beskriver.
Ny vurdering når noe endrer seg
Nav skriver at oppfølgingsvedtaket skal gi en god beskrivelse av situasjonen din da vedtaket ble fattet. Endrer situasjonen eller målene dine seg i løpet av oppfølgingen, skal Nav gjøre en ny vurdering og gi deg et nytt oppfølgingsvedtak. Også endringer i arbeidsmarkedet gir rett til ny vurdering.
Typiske grunner til å be om ny vurdering:
- helsen er blitt bedre eller dårligere
- en behandling er avsluttet eller har ikke virket
- du har fullført et tiltak eller en utdanning
- arbeidsmålet i planen er ikke lenger realistisk
Be om ny vurdering skriftlig, for eksempel i dialogen i aktivitetsplanen, og legg ved det som er nytt.
Ofte stilte spørsmål
Hva er et 14 a-vedtak?
Et oppfølgingsvedtak etter Nav-loven § 14 a. Det er Navs skriftlige vurdering av mulighetene dine for arbeid og hvilken hjelp du trenger, og det plasserer deg i én av fem kategorier.
Avgjør 14 a-vedtaket om jeg får AAP?
Nei. Nav skriver at oppfølgingsvedtaket ikke svarer på om du har rett til pengestøtte. AAP avgjøres i et eget vedtak, men vurderingene kan ha betydning for hvilke tiltak og tjenester du får tilbud om.
Kan jeg klage på 14 a-vedtaket?
Ja. Klagen sendes til Nav-enheten som traff vedtaket. Fristen står i vedtaket, og den kan være kortere enn seks uker fordi vedtaket er fattet etter Nav-loven.
Hva betyr «Trenger veiledning, nedsatt arbeidsevne»?
At Nav mener du har nedsatt arbeidsevne og trenger mer tilpasset oppfølging over tid. I denne kategorien gjør Nav en arbeidsevnevurdering.
Kan kategorien endres?
Ja. Endrer situasjonen eller målene dine seg, skal Nav gjøre en ny vurdering og gi et nytt oppfølgingsvedtak.
Kilder og lovgrunnlag
- Nav-loven § 14 a Vurdering av behov for bistand (Lovdata)
- Folketrygdloven § 11-7 Medlemmets aktivitetsplikt (Lovdata)
- Forvaltningsloven § 29 Klagefrist (Lovdata)
- Vurdering av behov for oppfølging (nav.no)
- Arbeidsrettet oppfølging (nav.no)
- Aktivitetsplan (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?