Hopp til hovedinnhold

Barnebidrag er barnets penger, og retten kan ikke avtales bort

Barnebidraget er ikke en ytelse fra Nav, men penger mellom foreldrene. Nav og Skatteetaten kommer bare inn når dere ber om det, eller når loven krever det. Her er grunnreglene: hvem som betaler, hva pengene skal dekke, og hvor lenge plikten varer.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En mor og datteren hennes sitter på sengen og snakker og ler sammen.

Barnebidrag er et fast beløp som den forelderen som ikke bor fast med barnet, betaler hver måned til den forelderen barnet bor hos. Plikten står i barnelova § 67, og den gjelder uansett om foreldrene har vært gift, samboere eller aldri har bodd sammen. Pengene betales normalt til og med den måneden barnet fyller 18 år, og lenger hvis barnet fortsatt går på videregående.

Det viktigste prinsippet står i samme paragraf: «Det er barnet som har rett til tilskotet.» Foreldrene kan avtale beløpet, men de kan ikke avtale at barnet ikke skal ha noe. Loven sier det rett ut: «Ingen kan gje avkall på den retten barnet har.»

Hvem betaler barnebidrag til hvem?

Den forelderen barnet bor fast hos, kalles bidragsmottaker. Den andre er bidragspliktig. Mottakeren forvalter pengene på barnets vegne og bestemmer hvordan de brukes i den daglige forsørgelsen.

  • Barnet bor fast hos én forelder: Den andre betaler. Har han eller hun samvær med barnet, gir det et fradrag for utgiftene under samværet.
  • Delt fast bosted: Utgangspunktet er at dere deler utgiftene likt. Tjener den ene mer enn den andre, kan den med høyest inntekt likevel måtte betale noe.
  • Barnet bor i fosterhjem eller på institusjon: Foreldrene betaler normalt ikke til hverandre, men kommunen kan kreve et oppfostringsbidrag.

Hvem som får barnetrygden når foreldrene bor hver for seg, avgjøres etter egne regler, forklart i artikkelen om barnetrygd når foreldrene bor hver for seg.

Hva skal barnebidraget dekke?

Pengene skal gå til den daglige forsørgelsen: mat, klær, bolig, barnepass, lek og fritid. Nav kaller summen av dette barnets underholdskostnad, og satsene og regnestykket står i artikkelen om hvordan barnebidraget beregnes. Har foreldrene avtalt beløpet privat, bestemmer de selv hva det skal dekke.

Flere vanlige utgifter er ikke med i det månedlige beløpet:

  • Reisekostnader ved samvær. Dere avtaler fordelingen selv. Blir dere ikke enige, skal kostnadene fordeles etter størrelsen på inntektene deres.
  • Særlige utgifter som konfirmasjon, briller og tannregulering. Her kan den som har hatt utgiften, søke om særbidrag. Kravet må settes fram innen ett år.
  • Feriereiser, gaver, lommepenger, merkedager og kostbare fritidsaktiviteter. Det må dere eventuelt avtale særskilt.

Hvor lenge varer bidragsplikten?

Plikten varer til og med den måneden barnet fyller 18 år (barnelova § 68). Etter det kan barnet ha krav på bidrag så lenge det går i vanlig videregående opplæring, også som lærling. Da er det barnet selv som er part i saken, og som søker. Det er gratis for barnet, mens en forelder som søker på vegne av barnet før 18-årsdagen, betaler gebyr.

Plikten faller bort tidligere hvis barnet flytter til den bidragspliktige, hvis barnevernet overtar omsorgen, eller hvis barnet blir selvforsørget. Nav regner barnet som selvforsørget med en inntekt over 208 000 kr i året. Først når barnets inntekt er over 62 400 kr, påvirker den beregningen.

Hvordan beløpet blir bestemt

Foreldrene kan bli enige om beløpet selv, gratis og uten Nav. Klarer de ikke det, kan hver av dem be Nav fastsette det etter faste satser, mot et gebyr. Valget er gjennomgått i artikkelen om privat avtale eller avtale gjennom Nav, og regnestykket Nav bruker, står i artikkelen om beregningen. Barnebidrag kan også fastsettes ved dom eller rettsforlik.

Kommer ikke pengene, kan mottakeren søke om bidragsforskudd fra Nav. Innkrevingen tar Skatteetaten seg av, og den kan ende med utleggstrekk i lønn eller trygd.

Barnebidraget og andre penger til barnet

Barnebidrag er en privat forpliktelse mellom foreldrene, og det blandes lett sammen med ytelser fra det offentlige. Tre skiller er nyttige å kjenne:

  • Barnetrygd er en egen ytelse fra Nav og ikke en del av barnebidraget, selv om den påvirker beregningen.
  • Barnetillegg på uføretrygd eller AAP er et tillegg fra Nav for å forsørge barn, og det spiller inn når Nav fastsetter beløpet.
  • Bidragsforskudd er statens garanti for et minstebeløp når den bidragspliktige ikke betaler, og det er behovsprøvd etter mottakerens inntekt.

Mottakeren betaler ikke skatt på pengene, og det trekkes ikke skatt.

Bidragsgjeld: når pengene ikke er betalt

Betales ikke barnebidraget, oppstår det bidragsgjeld. Gjelden forsvinner ikke av seg selv, og Skatteetaten kan trekke den i skatt til gode og etterbetalinger fra Nav. Den bidragspliktige kan søke om å få gjelden slettet, men Nav krever «sterke grunner». Er det sannsynlig at inntekten blir bedre senere, slettes den ikke. Er det du som skylder, står veien videre i gjennomgangen av bidragsgjeld og hvordan du håndterer kravet hos Gjeldsforhandlinger.com.

Fordi pengene tilhører barnet, kan ikke mottakeren ettergi gjeld på vegne av et barn under 18 år. Når barnet har fylt 18, kan barnet selv velge å slette gjelden.

Er barnet bortført, og Bufdir eller politiet har meldt det til Nav, kan utbetalingen stanses. Den bidragspliktige må likevel betale, men pengene settes på en sperret konto som barnet får tilgang til ved 18 år.

Endring og klage

  • Regulering: Barnebidraget reguleres med en indeks hvert år 1. juli, hvis ikke noe annet er bestemt.
  • Ny beregning: Et beløp Nav har fastsatt, endres bare hvis en ny beregning gir mer enn 12 prosent forskjell (barnelova § 70).
  • Klage: Fristen er 3 uker fra du mottok vedtaket, ikke 6 uker som i de fleste Nav-saker. Barnet kan klage først når det har fylt 18. Nav klageinstans har siste ord i forvaltningen, og det er ingen anke til Trygderetten. Vedtaket kan bringes inn for domstolene eller Sivilombudet.

Ny barnelov er vedtatt, men ikke i kraft: Stortinget vedtok en ny barnelov i 2025 (lov 20. juni 2025 nr. 40). Kongen har ikke bestemt når den skal tre i kraft, og per november 2026 gjelder barnelova fra 1981. Departementet har også startet en gjennomgang av regelverket for barnebidrag og bidragsforskudd, uten konkrete forslag.

Står du midt i et brudd og vil se hva annet som kan være aktuelt, er ytelsene samlet i oversikten over ytelser ved samlivsbrudd.

Ofte stilte spørsmål

Kan vi avtale at det ikke skal betales barnebidrag?

Dere kan avtale beløpet, men barnet har selv rett til bidraget, og ingen kan gi avkall på den retten. En avtale om null kan senere endres hvis en av dere ber Nav fastsette bidraget.

Hvor lenge må jeg betale barnebidrag?

Til og med måneden barnet fyller 18 år. Går barnet fortsatt på videregående, kan barnet selv kreve bidrag fram til skolegangen er ferdig.

Er det Nav som krever inn barnebidraget?

Nei. Nav fastsetter og endrer bidrag, mens Skatteetaten krever inn og betaler ut når dere ber om innkreving. Tjenesten er gratis.

Dekker barnebidraget reiser til samvær?

Nei. Reisekostnader ved samvær avtaler dere selv. Blir dere ikke enige, fordeles de etter inntekt.

Hva er klagefristen på vedtak om barnebidrag?

Tre uker fra du mottok vedtaket. Det er kortere enn for de fleste andre vedtak fra Nav.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?