Hopp til hovedinnhold

Utleggstrekk i trygd: dette skal du alltid få beholde

Namsmyndigheten kan pålegge Nav å trekke i trygden din for å dekke gjeld. Loven setter likevel et gulv: det du trenger til livsopphold og bolig, skal du få beholde.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Politihuset i Tønsberg, der namsmannen holder til, en grå vinterdag
Foto: Peter Fiskerstrand / Wikimedia Commons, CC BY-SA 4.0, beskåret og skalert

Ja, trygd kan trekkes for gjeld. Uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, dagpenger og pensjon kan alle bli gjenstand for utleggstrekk, akkurat som lønn. Men trekket kan bare ta det som er igjen etter skattetrekket og etter at du har fått beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» av deg og husstanden din (dekningsloven § 2-7). For en enslig er livsoppholdssatsen 11 388 kr i måneden fra 1.7.2026, og husleie eller boliglån kommer i tillegg.

Er trygden din lav og boutgiftene høye, blir det ofte ingenting å trekke. Er trekket satt for høyt, kan du kreve at det reguleres ned. Denne siden forklarer hvordan beløpet regnes, hvem som får betalt først, hva som endres ved årsskiftet, og hva du gjør hvis trekket ikke går opp med økonomien din.

Hva er et utleggstrekk?

Et utleggstrekk er en tvangsinnfordring. En kreditor som har et tvangsgrunnlag, for eksempel en dom, et forliksrådsvedtak eller et offentlig krav, ber namsmyndigheten om utlegg. Namsmyndigheten bestemmer da at den som betaler deg penger, skal holde tilbake en del og sende den til kreditoren. Den som betaler, kalles trekkpliktig. Får du ytelse fra Nav, er det Nav som blir trekkpliktig.

Beslutningen føres inn i namsboken. Der skal trekkets størrelse og hvem som er trekkpliktig, stå, og du skal få en kopi (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Det blir også registrert i Løsøreregisteret at det er etablert utleggstrekk mot deg. Bytter du arbeidsgiver eller går over fra lønn til trygd, flyttes trekkplikten til den nye utbetaleren (§ 7-22).

Utleggstrekk er noe annet enn de trekkene Nav selv gjør for egne krav. Forskjellen er forklart lenger ned, fordi trekkene er lette å blande sammen på utbetalingsmeldingen.

Hvilke ytelser kan trekkes?

Dekningsloven § 2-7 gjelder først lønn. Annet ledd sier at det samme gjelder for en lang rekke andre inntekter. For deg som lever på trygd, er disse de viktigste:

  • bokstav e: «pensjon eller annen ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd eller lignende». Her hører uføretrygd, AAP, sykepenger, dagpenger, alderspensjon og de fleste andre ytelser fra folketrygden hjemme.
  • bokstav b og c: pensjon fra arbeidsgiver eller tjenestepensjon, og «annen pensjon, stønad, livrente eller føderåd».
  • bokstav d: underholdsbidrag du har krav på til deg selv.
  • bokstav f: erstatning eller oppreisning for skade på legeme eller helse.

Trekket tas «etter fradrag av forskuddstrekk». Det betyr at skatten trekkes først, og at beregningen bygger på det du faktisk får utbetalt. Har du feil skattekort, slår det altså ut på trekket også. Hvordan Nav beregner skatten på ytelsene, står i oversikten over skattetrekk på ytelser fra Nav.

Lever du bare av økonomisk sosialhjelp og får varsel om utleggstrekk, bør du kontakte namsmyndigheten og Nav-kontoret med en gang. Sosialhjelpen skal dekke det helt nødvendige, og saken må vurderes konkret.

Hvor mye skal du få beholde?

Namsmyndigheten bruker de faste satsene i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. De samme satsene brukes når namsfogden lager budsjett i en gjeldsordning. Satsene gjelder fra 1.7.2026 og er per måned:

HusstandLivsoppholdssats per måned
Enslig11 388 kr
Gift eller samboende (per person)9 644 kr
Forsørger ektefelle eller samboer19 288 kr
Tillegg per barn under 6 år3 645 kr
Tillegg per barn 6–10 år4 835 kr
Tillegg per barn 11–14 år6 102 kr
Tillegg per barn 15 år og over7 020 kr

Satsene skal dekke alminnelige forbruksutgifter, og de inkluderer kollektivtransport, strøm, oppvarming og innboforsikring. Boutgiftene kommer i tillegg: husleie, renter og avdrag på boliglån, kommunale avgifter og felleskostnader. Barnetillegget dekker ikke barnets andel av boligen og heller ikke barnehage eller SFO, så de utgiftene må du dokumentere særskilt.

Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres det et fradrag på 20 prosent i barnetillegget. Har du samvær med barn som ikke bor fast hos deg, finnes det et eget samværstillegg. Satsene kan også fravikes etter en konkret vurdering, men da skal namsmyndigheten begrunne det.

Regneeksempel: slik finner du ut om trekket er riktig

Ta en enslig person som får 22 000 kr utbetalt i måneden etter skattetrekk, og som betaler 9 000 kr i husleie:

PostBeløp per måned
Utbetalt etter skattetrekk22 000 kr
Livsoppholdssats, enslig− 11 388 kr
Husleie− 9 000 kr
Rom for trekk1 612 kr

Bor den samme personen alene med et barn på åtte år og betaler 11 000 kr i husleie, blir regnestykket 11 388 + 4 835 + 11 000 = 27 223 kr. Det er mer enn de 22 000 kronene som kommer inn, og etter satsene er det da ikke rom for trekk i det hele tatt.

Eksemplet er forenklet. I virkeligheten kan inntekt fra en ektefelle eller samboer, barnebidrag og særlige utgifter påvirke beregningen. Men regnestykket viser hva du bør sjekke når du får trekkberegningen: Er alle i husstanden tatt med? Er hele boutgiften med? Er det trukket skatt av riktig beløp? Mangler noe av dette, har du grunn til å be om regulering. Vil du sette opp et fullstendig budsjett, kan du bruke budsjettkalkulatoren for deg som lever på trygd.

Ikke samme sats som sosialhjelpen: Livsoppholdssatsen ved utleggstrekk (11 388 kr for enslig) er høyere enn statens veiledende sats for sosialhjelp (8 300 kr). Forskjellen skyldes blant annet at strøm og transport er med i utleggssatsen, men kommer i tillegg i sosialhjelpen. Satsene kan derfor ikke sammenlignes direkte. Hvordan sosialhjelpen regnes, står i gjennomgangen av sosialhjelpssatsene.

Hvem får betalt først når flere krever deg?

Har du flere kreditorer, blir det ikke etablert ett trekk per krav. Etter dekningsloven § 2-8 deltar alle kravene i det samme trekket. Er trekket for lite til å dekke alt, får kravene betalt i denne rekkefølgen:

  1. barnebidrag og andre krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt
  2. erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling
  3. bøter
  4. skatt, offentlige avgifter og enkelte regresskrav fra staten og folketrygden
  5. alle andre krav, for eksempel forbrukslån, kredittkort og inkasso

Fortrinnsretten gjelder også renter, kostnader og gebyrer på de prioriterte kravene. Krav på samme trinn deles forholdsmessig etter størrelse. For deg betyr det at et nytt inkassokrav ikke gjør trekket større. Det får bare plass i køen. Trekkets størrelse bestemmes av økonomien din, ikke av hvor mange som krever deg.

Når kan det ikke tas trekk i det hele tatt?

Dekningsloven § 2-7 siste ledd har en regel mange ikke kjenner: Utlegg i lønn og trygd kan ikke tas «dersom skyldneren gjør hva denne evner for å betale sine fordringshavere og heller ikke utilbørlig begunstiger noen av dem».

Regelen gjelder ikke for de fire prioriterte kravtypene over (bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt eller avgift). For vanlig forbruksgjeld kan den derimot være aktuell. Betaler du allerede så mye du klarer, for eksempel etter en nedbetalingsavtale du overholder, og behandler du kreditorene likt, kan du vise til denne regelen overfor namsmyndigheten. Ta med dokumentasjon på hva du har betalt og til hvem.

Nytt regelverk: utrulling i 2026, alle fra 1.1.2027

Innkrevingsloven endret reglene om utlegg fra 1.1.2026, men endringene innføres gradvis. Målet er ett samlet trekk der Innkrevingsmyndigheten har en sentral rolle. I 2026 gjelder det nye regelverket bare skyldnere som oppfyller alle kriteriene i utrullingsforskriften (§ 1):

  • bosatt i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal)
  • ikke løpende trekk etter det gamle regelverket, med unntak for bosatte i Alta og Målselv
  • ingen utleggssak under behandling etter det gamle regelverket
  • ikke fortrolig adresse, og ikke visse kravtyper hos Innkrevingsmyndigheten

For alle andre gjelder reglene fra før 2026 ut året. Fra 1.1.2027 kommer alle skyldnere over på det nye regelverket. Det som ikke endres, er hovedprinsippet: Trekket skal ikke gå ned i det du trenger til livsopphold og bolig, og de samme livsoppholdssatsene brukes.

Slik ber du om at trekket endres

Et utleggstrekk er ikke låst. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 kan namsmyndigheten regulere trekket når økonomien din endrer seg, når det kommer nye opplysninger, eller når det klart er gjort feil da trekket ble satt. Du kan selv kreve regulering. Skal trekket økes, må du først få en ny trekkberegning og minst tre uker til å uttale deg.

Har Innkrevingsmyndigheten krav i trekket, er det den som avgjør. Ellers er det namsfogden som etablerte trekket. Brevet om trekket viser hvem du skal henvende deg til.

  1. Finn trekkberegningen. Se hvilken inntekt, husstand og boutgift som er lagt til grunn.
  2. Regn selv. Bruk satsene i tabellen over og legg til boutgiftene dine, eller sett inn tallene i utleggstrekkalkulatoren hos Namsmannen.net.
  3. Samle dokumentasjon: husleiekontrakt eller lånebrev, kommunale avgifter, barnehage- og SFO-faktura, vedtak om trygd og siste utbetalingsmelding.
  4. Send en skriftlig begjæring om regulering. Skriv kort hva som er feil eller endret, og hva du mener trekket skal være.
  5. Si fra med en gang når inntekten går ned, for eksempel når sykepengene går over til AAP eller AAP til uføretrygd. Trekket justeres ikke alltid automatisk.

Kan du klage på utleggstrekket?

Ja. Namsfogdens avgjørelser kan påklages til tingretten av alle som rammes, så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig. Namsfogden kan omgjøre selv. Gjør den ikke det, får du en begrunnelse og en frist for å opprettholde klagen, og saken går videre til tingretten.

Klagen stopper ikke trekket. Den har ikke oppsettende virkning med mindre namsfogden eller retten bestemmer det. Ofte er en begjæring om regulering den raskeste veien når problemet er at trekket er for høyt. Klage passer best når du mener utlegget ikke skulle vært tatt i det hele tatt.

Utleggstrekk eller Navs egne trekk?

På utbetalingsmeldingen fra Nav kan det stå flere trekk. Ikke alle er utleggstrekk:

TrekkHvem bestemmerGrunnlag
Utleggstrekk for gjeldNamsfogden eller InnkrevingsmyndighetenDekningsloven § 2-7
Tilbakekreving av feilutbetalingNav vedtar, kravet kan innkreves ved trekk i fremtidige ytelser eller av InnkrevingsmyndighetenFolketrygdloven § 22-15 åttende ledd
Avregning etter etteroppgjør (blant annet uføretrygd)Innkrevingsmyndigheten, normalt opptil 10 % av samlet månedlig ytelseFolketrygdloven § 22-16

Skillet betyr noe for hvor du klager. Mener du at Nav ikke burde kreve tilbake, klager du på tilbakekrevingsvedtaket etter folketrygdloven, med seks ukers frist. Det står mer om dette i artikkelen om tilbakekreving av feilutbetaling, og om avregningen i etteroppgjøret for uføretrygd. Gjelder det et utleggstrekk for annen gjeld, er det namsmyndigheten du skal kontakte, ikke Nav.

Når gjelden er større enn det trekket kan dekke

Et utleggstrekk som går i årevis uten at gjelden blir mindre, er et tegn på at du trenger en annen løsning. To ting er verdt å vite:

Gratis økonomisk rådgivning. Nav-kontoret skal gi opplysning, råd og veiledning om økonomi og gjeld. Du kan også ringe Navs økonomi- og gjeldstelefon på 55 55 33 39. Rådgiveren kan hjelpe deg å sette opp budsjett, kontakte kreditorer og vurdere om du bør søke om ettergivelse eller gjeldsordning. Se hva økonomisk rådgivning fra Nav kan gi deg.

Gjeldsordning hos namsfogden. En gjeldsordning varer som regel fem år. Namsfogden lager et budsjett med de samme livsoppholdssatsene, og det som er til overs, går til kreditorene. Etterpå er du som hovedregel gjeldfri, unntatt gjeld med pant i bolig. Det er ingen krav til hvor stor gjelden er. Les mer om gjeldsordning når du lever på trygd.

Nav-siden om økonomi og gjeld peker dessuten på at noen typer gjeld kan slettes: Lånekassen har ordninger for deg som er mer enn 50 prosent ufør og har lav inntekt, og et sosiallån kan gjøres om til bidrag, også etter at klagefristen er ute. Har du lite å rutte med etter trekket, kan SIFOs referansebudsjett gi en pekepinn på hva det koster å leve, men det er ikke det namsmyndigheten bruker.

Før du ringer: Ha siste utbetalingsmelding fra Nav, trekkbeslutningen fra namsmyndigheten, husleie- eller lånedokumentene og en liste over kreditorene klar. Da kan rådgiveren se med en gang om trekket er regnet riktig.

Barnebidrag trekkes på egen måte

Barnebidrag står først i prioritetsrekken, og regelen om at det ikke kan tas trekk når du gjør hva du evner, gjelder ikke for bidrag. Innkrevingen av barnebidrag er lagt til Skatteetaten som Innkrevingsmyndigheten. Har du både bidragstrekk og annen gjeld, deltar kravene i det samme trekket, og bidraget får betalt først. Hvordan bidraget er fastsatt, er forklart under barnebidrag.

Ofte stilte spørsmål

Kan namsmannen ta trekk i uføretrygden min?

Ja. Uføretrygd er en ytelse etter lovgivningen om offentlig trygd, og den kan trekkes etter dekningsloven § 2-7. Men du skal få beholde det som trengs til livsopphold og bolig. For en enslig er livsoppholdssatsen 11 388 kr i måneden, med boutgiftene i tillegg.

Hvor mye kan trekkes av AAP?

Det finnes ingen fast prosent. Trekket er det som er igjen av utbetalingen etter skatt når livsoppholdssatsen for husstanden din og boutgiftene er trukket fra. Er det ingenting igjen, skal det ikke trekkes.

Blir trekket større hvis jeg får flere inkassokrav?

Nei. Alle kravene deltar i det samme trekket, og størrelsen avhenger av økonomien din. Nye krav får plass i prioritetsrekken etter dekningsloven § 2-8.

Hva gjør jeg hvis trekket er for høyt?

Be namsmyndigheten om regulering etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, og legg ved dokumentasjon på inntekt, husstand og boutgifter. Si også fra med en gang hvis inntekten går ned.

Gjelder de nye utleggsreglene for meg?

I 2026 gjelder de bare en utrullingsgruppe i Finnmark, Troms og Nordland. Fra 1.1.2027 gjelder de alle. Livsoppholdssatsene er de samme etter begge regelverkene.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?