Hopp til hovedinnhold

Etteroppgjøret for uføretrygd: når Nav krever penger tilbake

Etteroppgjøret er grunnen til at mange uføretrygdede får et brev om tilbakebetaling om høsten. Her er hvordan Nav regner, hvilke inntekter som kan holdes utenfor, og hva du gjør når kravet kommer.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Tre ark i ulike farger på et lite, rundt trebord

Uføretrygden du får utbetalt gjennom året, bygger på inntekten du har meldt at du forventer å ha ved siden av. Når skatteoppgjøret er klart, regner Nav ut hva du egentlig skulle hatt. Det kalles etteroppgjøret, og det står i folketrygdloven § 12-14 fjerde ledd. Har du tjent mer enn du meldte, har du fått for mye uføretrygd og må betale tilbake. Har du tjent mindre, får du en etterbetaling.

Det viktigste å vite er at et krav fra etteroppgjøret ikke handler om skyld. Loven sier at for mye utbetalt uføretrygd «kan inndrives uten hensyn til skyld». Du kan altså ha gjort alt i god tro og likevel få et krav. Den beste beskyttelsen er å melde endringer i inntekten så snart du ser dem.

Hvorfor oppstår et etteroppgjør?

Uføretrygden reduseres når du har inntekt over bunnfradraget ditt. Siden Nav ikke vet hva du tjener før året er over, betales uføretrygden ut etter det du har meldt. Loven sier rett ut at du har plikt til å si fra:

«Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende inntekt og om endringer i inntekten. Dersom det er utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør. Dersom det er utbetalt for lite, skal differansen etterbetales som et engangsbeløp.»

Typiske grunner til at det blir avvik:

  • Du tok ekstravakter, overtid eller fikk bonus.
  • Du fikk sykepenger, dagpenger eller AAP i tillegg, som også er pensjonsgivende inntekt.
  • Du fikk feriepenger opptjent etter at uføretrygden ble innvilget.
  • Fribeløpet endret seg i løpet av året, for eksempel fordi du fikk økt uføregrad.
  • Du har barnetillegg, og din eller den andre forelderens inntekt ble en annen enn antatt.

Hvordan reduksjonen regnes ut i det løpende året, står i artikkelen om hvordan arbeidsinntekt påvirker uføretrygden.

Bunnfradrag, fribeløp og reduksjonsprosent i 2026

Fra 1.7.2026 bruker loven begrepene bunnfradrag og reduksjonsprosent. De gamle ordene «inntektsgrense» og «kompensasjonsgrad» betyr omtrent det samme, men reglene er endret.

BegrepRegel (§ 12-14)2026
Fribeløp de første 24 månedene40 % av G54 620 kr
Fribeløp etter 24 måneder100 % av G136 549 kr
BunnfradragInntekt etter uførhet + fribeløpIndividuelt
ReduksjonsprosentUføretrygd ved 100 % delt på inntekt før uførhetHøyst 70 %
InntektstakIngen utbetaling over 80 % av inntekt før uførhetIndividuelt

Er du 100 % ufør, er bunnfradraget lik fribeløpet. Har du gradert uføretrygd, legges inntekten Nav har beregnet at du kan tjene ved siden av, til fribeløpet. Får du økt uføregrad, starter en ny periode på 24 måneder med fribeløp på 0,4 G. Endrer fribeløpet seg midt i året, bruker Nav et vektet fribeløp for det året.

Regneeksempel: slik oppstår et krav

Eksemplet er forenklet og bruker 2026-tall. Tenk deg en person som har vært 100 % ufør i mer enn to år, med inntekt før uførhet på 600 000 kr.

  • Uføretrygd ved 100 %: 66 % av 600 000 kr = 396 000 kr i året.
  • Reduksjonsprosent: 396 000 delt på 600 000 = 66 %.
  • Bunnfradrag: fribeløpet på 1 G, 136 549 kr.

Personen meldte i januar at hun ventet å tjene 100 000 kr. Det er under bunnfradraget, så uføretrygden ble utbetalt uten reduksjon hele året. Det ble flere vakter enn planlagt, og skatteoppgjøret viser 200 000 kr.

  • Inntekt over bunnfradraget: 200 000 − 136 549 = 63 451 kr.
  • Uføretrygden skulle vært redusert med 66 % av dette: om lag 41 878 kr.

Kravet i etteroppgjøret blir altså rundt 41 878 kr, selv om hun bare tjente 100 000 kr mer enn meldt. Hadde hun oppdatert forventet inntekt i juni, ville trekket blitt fordelt på resten av året i stedet. Inntektstaket hennes er 80 % av 600 000 kr, det vil si 480 000 kr. Tjener hun mer enn det, får hun ingen uføretrygd det året, og alt som er utbetalt, må betales tilbake.

Hvilende rett: Mister du utbetalingen fordi inntekten er over taket, beholder du retten til uføretrygd og uføregraden. Retten kan hvile i inntil fem år og forlenges med fem år til (§ 12-10). Hva det betyr å prøve seg i jobb igjen, står i artikkelen om å gå tilbake i jobb fra uføretrygd.

Når kommer etteroppgjøret?

Nav begynner arbeidet med etteroppgjøret i oktober og bruker skatteoppgjøret for året før. Ikke alle får det samtidig. Har du fått feil beløp, får du SMS og e-post om å logge inn på nav.no. Har du fått riktig beløp, hører du ikke noe, og du trenger ikke gjøre noe.

Etteroppgjøret gjelder tre deler av ytelsen:

  • Uføretrygden, beregnet ut fra pensjonsgivende inntekt.
  • Gjenlevendetillegget, også ut fra pensjonsgivende inntekt. Se gjenlevendetillegget i uføretrygden.
  • Barnetillegget, beregnet ut fra personinntekt. For fellesbarn tas også den andre forelderens personinntekt med. Personinntekt omfatter i tillegg uføretrygden selv og pensjoner. Reglene står i artikkelen om barnetillegg til uføretrygd.

Etteroppgjøret for 2026 blir spesielt

To lovendringer i 2026 har tilbakevirkende kraft til 1.1.2026, og begge rettes opp i etteroppgjøret som kommer høsten 2027:

  • Fribeløp på 1 G etter 24 måneder trådte i kraft 1.10.2026 med virkning fra 1.1.2026. Nav skriver at alle som fikk innvilget uføretrygd før 1.1.2024, får bunnfradrag på 1 G i hele 2026, men at uføretrygden ble redusert etter 0,4 G fram til 1.10.2026. Det som eventuelt er trukket for mye, får du tilbake i etteroppgjøret for 2026.
  • Taket på 70 % reduksjonsprosent gjelder fra 1.7.2026, og Lovdatas endringsnote sier at det har virkning fra 1.1.2026. Nav skriver at den som har hatt en høyere prosent og fått for mye trukket, får det tilbakebetalt i etteroppgjøret for 2026.

Har du jobbet ved siden av uføretrygden i 2026, kan etteroppgjøret neste høst derfor gi deg penger tilbake, eller et mindre krav enn du ellers ville fått. Nav skriver at endringen skjer automatisk.

Inntekter som kan holdes utenfor

Ikke all inntekt skal redusere uføretrygden. Nav nevner disse unntakene:

  • Etterslepsinntekter: inntekt utbetalt etter at du ble ufør, men opptjent før. Eksempler er feriepenger opptjent av lønn og sykepenger før uføretrygden ble innvilget eller graden endret, bonus fra overskudd i en virksomhet, salg av produksjonsmidler når en virksomhet legges ned, produksjonstillegg til gårdbrukere, og etterbetalinger av pensjonsgivende ytelser fra Nav utbetalt i 2024 eller senere.
  • Erstatning for inntektstap etter skadeerstatningsloven § 3-1, yrkesskadeforsikringsloven § 13 eller pasientskadeloven § 4 første ledd.
  • Inntekt fra arbeidsforsøk, som Nav vurderer av seg selv når du har tjent mer enn 80 % av inntekten før uførhet.

For feriepenger holder det å skrive til Nav eller ringe; du trenger ikke dokumentasjon. Andre etterslepsinntekter og erstatninger må dokumenteres, for erstatning med kopi av vedtaket. Lurer du på om en arv eller en engangsutbetaling påvirker uføretrygden, er det gjennomgått i artikkelen om uføretrygd og arv eller ekstra penger.

Feil i skatteoppgjøret: Mener du at inntekten i skatteoppgjøret er feil, er det Skatteetaten du må kontakte. Når Skatteetaten har endret inntekten, skriver du til Nav eller ringer. Nav skriver at du ikke trenger å sende dokumentasjon, og at du får beskjed hvis endringen påvirker etteroppgjøret.

Slik betaler du tilbake

Får du krav, kommer det først et brev fra Nav. Etter omtrent fire uker kommer et brev fra Skatteetaten med faktura. Du kan ikke betale før du har fått det brevet. Så har du disse valgene:

  1. Betale alt eller en del med en gang etter fakturaen fra Skatteetaten.
  2. La Skatteetaten trekke i ytelsen. Betaler du ikke innen fristen, settes det opp trekk i uføretrygden eller annen pengestøtte fra Nav. Normalt trekkes 10 % av innvilget uføretrygd til beløpet er nedbetalt. Har du fortsatt trekk fra et tidligere etteroppgjør, kan du få to trekk på 10 % samtidig.
  3. Be om et annet trekk. Synes du trekket er for høyt eller for lavt, kan du kontakte Skatteetaten og be om endring. Hva du bør legge fram for å få en avtale som passer økonomien, står i gjennomgangen av tilbakekreving og nedbetalingsavtale ved for mye utbetalt uføretrygd hos Uføretrygd.com.

Nav skriver at nedbetaling ved trekk i ytelsen ikke gir betalingsanmerkning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg, så ignorerer du det helt, kan det gå til innkreving. Hva som gjelder ved trekk i trygd, er forklart i artikkelen om utleggstrekk i trygd.

Får du i stedet en etterbetaling, betales hele beløpet innen sju virkedager fra datoen i vedtaksbrevet. Du får ikke renter. Har du gjeld som Skatteetaten krever inn, kan etterbetalingen gå til å dekke den.

Frister: varsel, vedtak og klage

Ved for mye utbetalt får du først et varsel om tilbakekreving. Da har du tre uker til å komme med opplysninger. Hører Nav ikke fra deg, blir varselet automatisk et vedtak etter fire uker. Fra vedtaket har du seks uker til å klage. Bruk gjerne klagefristkalkulatoren så du ikke bommer på datoen.

Som hovedregel må du begynne å betale selv om du har klaget. Klagen bør handle om noe konkret: at en inntekt skal holdes utenfor, at feil inntekt er brukt, at fribeløpet eller reduksjonsprosenten er feil, eller at barnetillegget er beregnet med feil inntekt for den andre forelderen.

Etteroppgjøret er noe annet enn tilbakekreving etter § 22-15, som gjelder feilutbetalinger der Nav vurderer om du forsto eller burde forstått feilen. Etter § 12-14 kreves beløpet inn «uten hensyn til skyld». God tro er derfor sjelden et argument i en klage på etteroppgjøret. Forskjellen er forklart i artikkelen om tilbakekreving av feilutbetaling, og veiledningen for deg som har fått krav om tilbakebetaling tar for seg de praktiske stegene.

Slik unngår du et stort krav neste høst

  1. Meld forventet inntekt i inntektsplanleggeren på nav.no, og oppdater den hver gang du ser at inntekten blir en annen. Du kan endre så ofte du vil.
  2. Ta med alt som er pensjonsgivende: lønn, overtid, bonus, honorarer, feriepenger opptjent etter innvilget uføretrygd, og ytelser som sykepenger, dagpenger, AAP og omsorgsstønad.
  3. Følg med på når 24-månedersperioden går ut. Da øker fribeløpet fra 0,4 G til 1 G.
  4. Har du barnetillegg for fellesbarn, meld også fra når den andre forelderens inntekt endrer seg.
  5. Bruk en kalkulator før du tar ekstra jobb. Uføretrygdkalkulatoren og Navs inntektsplanlegger gir et anslag på hva inntekten gjør med utbetalingen.
  6. Sett av penger hvis du har tjent mer enn meldt og ikke rekker å endre. Det er lettere å betale et krav fra en egen konto enn å leve med trekk.

Hvor mye du kan tjene før uføretrygden reduseres, er gjennomgått i artikkelen om å jobbe litt ved siden av uføretrygden. Sliter du med å få endene til å møtes etter et krav, kan du be Nav-kontoret om økonomisk rådgivning.

Ofte stilte spørsmål

Hvorfor må jeg betale tilbake uføretrygd når jeg har gjort alt riktig?

Fordi uføretrygden gjennom året bygger på forventet inntekt. Ble inntekten høyere, har du fått for mye, og loven sier at beløpet kan kreves inn uten hensyn til skyld.

Når kommer etteroppgjøret for uføretrygd?

Nav starter i oktober og bruker skatteoppgjøret for året før. Ikke alle får det samtidig, og får du riktig beløp, hører du ingenting.

Hvor mye trekker Skatteetaten i uføretrygden?

Normalt 10 prosent av innvilget uføretrygd til kravet er nedbetalt. Har du trekk fra et tidligere etteroppgjør, kan det bli to trekk på 10 prosent. Du kan be Skatteetaten om å endre trekket.

Gir trekk i uføretrygden betalingsanmerkning?

Nei, ifølge Nav gir nedbetaling ved trekk i ytelsen ikke betalingsanmerkning.

Kan feriepenger holdes utenfor etteroppgjøret?

Ja, feriepenger opptjent av lønn eller sykepenger før uføretrygden ble innvilget kan holdes utenfor. Du sier fra til Nav og trenger ikke sende dokumentasjon.

Hva er fristen for å klage på etteroppgjøret?

Seks uker fra vedtaket. Før det har du tre uker til å svare på varselet om tilbakekreving, og som hovedregel må du begynne å betale selv om du klager.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?