Hopp til hovedinnhold

Uføregraden: Nav sammenligner inntekt før og etter uførhet

Uføregraden avgjør hvor stor del av full uføretrygd du får, hvor mye du kan tjene ved siden av og om du får honnørkort. Her er hvordan Nav kommer fram til prosenten, og hvor du kan ta tak hvis du mener den er feil.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En mann med briller arbeider ved en bærbar PC på et hev-senk-bord ved vinduet i en stue.

Uføregraden er hvor mye av inntektsevnen din du har tapt på grunn av sykdom, oppgitt i prosent. Nav finner den ved å sammenligne inntekt før uførhet (IFU) med inntekt etter uførhet (IEU), altså det du forutsettes å kunne tjene nå. Graden settes i trinn på fem prosentpoeng, og den må som hovedregel være minst 50 prosent for at du skal få uføretrygd.

Har du tapt hele inntektsevnen, blir graden 100 prosent. Har du tapt en del, får du gradert uføretrygd. Graden endres ikke selv om utbetalingen senere blir redusert fordi du tjener mer. Den kan bare økes hvis du søker og inntektsevnen er blitt varig mer nedsatt.

Hva sier loven om uføregraden?

Folketrygdloven § 12-10 første ledd lyder:

«Det skal fastsettes en uføregrad ved å sammenligne inntektsevne før og etter uførhet, se § 12-7. Dersom personen har tapt hele inntektsevnen, skal uføregraden settes til 100 prosent. Dersom personen har tapt en del av inntektsevnen, skal uføregraden svare til den delen av inntektsevnen som er tapt. Uførheten graderes i trinn på fem prosentpoeng. Det skal alltid vurderes om uføregraden skal settes lavere enn 100 prosent.»

Den siste setningen er viktig. Nav skal i hver sak vurdere om du har noe inntektsevne igjen, også når du søker om full uføretrygd. Etter § 12-7 tredje ledd skal Nav legge vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter der du bor eller andre steder det er rimelig at du tar arbeid.

Slik regner Nav ut prosenten

Navs rundskriv til § 12-10 gir formelen:

Uføregrad: ((inntekt før uførhet − inntekt etter uførhet) / inntekt før uførhet) × 100. Inntekt før uførhet oppjusteres med grunnbeløpet til tidspunktet uføretrygden skal gjelde fra, slik at begge tallene er i samme kroneverdi.

Inntekt før uførhet er den normale årsinntekten din i full stilling før du ble ufør, og minst 3,5 G (477 922 kr), eller 4,5 G for unge uføre (§ 12-9). Hvilket tidspunkt som regnes som «før», er forklart under uføretidspunktet.

Inntekt etter uførhet er ikke nødvendigvis det du faktisk tjener. Rundskrivet sier at IEU er inntekten du forutsettes å kunne skaffe deg ved å utnytte restinntektsevnen, og at inntektsmuligheter du ikke utnytter, skal regnes med. IEU kan altså settes høyere enn det du faktisk tjener. Har du ingen restinntektsevne, settes IEU til null, og graden blir 100 prosent.

Avrunding: hvorfor 52 blir 50, men 48 ikke blir 50

Nav bruker vanlige avrundingsregler til nærmeste femmer. Rundskrivet gir eksempler: et tap på 52 prosent gir 50 prosent uføregrad, og 68 prosent gir 70. Et tap på 98 prosent rundes opp til 100.

Avrundingen kan likevel ikke brukes til å komme over inngangskravet. Inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten (§ 12-7). Er tapet 48 prosent, rundes det derfor ikke opp til 50, og du får ikke uføretrygd etter hovedregelen.

Inntekt før uførhetInntekt etter uførhetTapt inntektsevneUføregrad
500 000 kr0 kr100 %100 %
500 000 kr175 000 kr65 %65 %
500 000 kr240 000 kr52 %50 %
500 000 kr260 000 kr48 %Ingen rett etter hovedregelen

Merk at graden ikke trenger å være lik stillingsprosenten. Rundskrivet har et eksempel der en person i 50 prosent stilling får 55 prosent uføregrad, fordi lønnen i den halve stillingen var lavere enn halvparten av inntekten før uførhet.

Unntakene: 40 og 30 prosent

To grupper kan få uføretrygd med lavere grad enn 50:

  • Mottar du AAP når du søker, holder det at inntektsevnen er varig nedsatt med 40 prosent (§ 12-7 andre ledd). Da kan graden bli 40 eller 45 prosent. Rundskrivet sier også at et tap på for eksempel 48 prosent da kan gi 50 prosent ved avrunding. Regelen gjelder ikke AAP som gis mens uføresøknaden behandles (§ 11-18). Hvordan delvis uføretrygd og AAP fungerer sammen, står i artikkelen om delvis uføretrygd og AAP samtidig.
  • Ved godkjent yrkesskade eller yrkessykdom kan uføretrygd gis ned til 30 prosent (§ 12-17). Se særreglene ved yrkesskade.

Også her er grensen ufravikelig. Rundskrivet sier at et tap på 38 prosent ikke gir uføretrygd, selv om du mottar AAP.

Hva uføregraden betyr for pengene

Uføretrygden ved 100 prosent er 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Med lavere grad får du den samme andelen av det beløpet. Beregningsgrunnlaget er snittet av de tre beste av de fem siste årene før uføretidspunktet, og er noe annet enn inntekt før uførhet.

Regneeksempel (2026): Beregningsgrunnlaget ditt er 480 000 kr. Full uføretrygd ville vært 66 % av det, 316 800 kr i året. Med 65 % uføregrad får du 65 % av 316 800, altså 205 920 kr i året før skatt. I tillegg har du lønnen fra arbeidet du fortsatt kan gjøre. Med ditt eget grunnlag og din grad kan du regne ut beløpet i kalkulatoren for gradert uføretrygd hos Uføretrygd.com.

Uføregraden påvirker også andre ting:

  • Minstesatsen gis forholdsmessig. Med 50 prosent uføregrad får du halvparten av minstesatsen som gjelder for deg (§ 12-13).
  • Bunnfradraget, altså hvor mye du kan tjene før uføretrygden reduseres, er inntekt etter uførhet pluss et fribeløp. Med tallene over blir det 175 000 kr pluss 54 620 kr de første 24 månedene, og 175 000 kr pluss 136 549 kr deretter. Hvordan inntekt over bunnfradraget slår ut, står i artikkelen om hvordan arbeidsinntekt påvirker uføretrygden.
  • Honnørkort får du med uføregrad på 50 prosent eller mer, og du beholder det selv om du har inntekt ved siden av.
  • Barnetillegget påvirkes ikke av en uføregrad under 100 prosent, men prøves mot inntekt (§ 12-15).

Graden står fast når inntekten øker

§ 12-10 andre ledd sier at uføregraden ikke endres selv om uføretrygden reduseres på grunn av inntekt. Rundskrivet gir et eksempel: en person med 100 prosent uføregrad kan på grunn av inntekt få utbetalt det som tilsvarer 30 prosent, men beholder likevel 100 prosent uføregrad.

Tjener du over 80 prosent av inntekten før uførhet, faller utbetalingen bort. Da kan du beholde retten med den opprinnelige graden i inntil fem år ved å melde fra til Nav, og etter søknad i fem år til («hvilende rett»). Det er bare hele kalenderår uten rett til utbetaling som teller i femårsperioden, og det avgjøres i etteroppgjøret.

Økt uføregrad krever ny søknad

Blir helsen din varig dårligere, kan uføregraden økes, men bare hvis du setter fram krav om det (§ 12-10 fjerde ledd). Ifølge rundskrivet vurderer Nav da inngangsvilkårene på nytt, med unntak av kravet om forutgående medlemskap. En kortere periode med dårligere helse er ikke nok.

Når graden økes, skal det fastsettes et nytt uføretidspunkt hvis det er til fordel for deg. Nav skriver også at økt uføregrad gir en ny periode på 24 måneder med fribeløp på 0,4 G.

Mener du at uføregraden er feil?

Det vanligste stridspunktet er hva Nav har satt som inntekt etter uførhet. Les vedtaket og finn tallet. Spør deg selv:

  1. Har Nav regnet med inntektsmuligheter du ikke har? For eksempel en stillingsprosent du ikke klarer over tid, eller en type arbeid som ikke finnes der du bor.
  2. Er inntekt før uførhet riktig? Er den for lav, blir også graden for lav. Den skal være minst 3,5 G.
  3. Er avrundingen riktig? Regn ut formelen selv med tallene i vedtaket.
  4. Har Nav vurdert helheten? Alder, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter skal være med.
  5. Har du ny dokumentasjon? Legeerklæringer om hvor mye du faktisk tåler, veier tungt.

Klagefristen er seks uker fra du fikk vedtaket. Se hva du gjør ved avslag eller et vedtak du er uenig i, og hva som ligger i kravet om varig nedsatt inntektsevne.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan regner Nav ut uføregraden?

Nav trekker inntekt etter uførhet fra inntekt før uførhet, deler på inntekt før uførhet og ganger med 100. Resultatet rundes til nærmeste femmer.

Kan jeg få uføretrygd med 40 prosent uføregrad?

Ja, hvis du mottar arbeidsavklaringspenger når du søker. Ved godkjent yrkesskade er grensen 30 prosent. Ellers må inntektsevnen være nedsatt med minst halvparten.

Går uføregraden ned hvis jeg tjener mer?

Nei. Utbetalingen kan bli redusert, men uføregraden står fast. Tjener du over 80 prosent av inntekten før uførhet, kan retten hvile i inntil fem pluss fem år.

Er uføregraden det samme som stillingsprosenten?

Ikke nødvendigvis. Graden bygger på inntektstapet, så den kan bli høyere eller lavere enn den stillingsprosenten du jobber i.

Hvordan får jeg høyere uføregrad?

Du må søke om økt uføregrad. Nav vurderer da vilkårene på nytt, og inntektsevnen må være varig ytterligere nedsatt.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?