Beregningsgrunnlaget: snittet av tre beste av fem år, maks 6 G
Uføretrygden bygger på et tall i vedtaket som heter beregningsgrunnlaget. Her er hvordan Nav kommer fram til det, år for år, og hvor feilene oftest ligger.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Beregningsgrunnlaget er gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre beste av de fem siste kalenderårene før du ble ufør. Hvert år blir først oppjustert med grunnbeløpet (G), og ingen år teller med mer enn 6 G, som i 2026 er 819 294 kr. Uføretrygden ved 100 prosent uføregrad er 66 prosent av grunnlaget. Regelen står i folketrygdloven § 12-11.
De fem årene er ikke de fem siste årene før du søkte. De er de fem kalenderårene før uføretidspunktet, altså måneden Nav mener inntektsevnen ble varig nedsatt. Ligger uføretidspunktet i 2022, er det 2017–2021 som teller, selv om du får uføretrygd først i 2026.
Hva teller som inntekt i grunnlaget?
Det er pensjonsgivende inntekt som teller, ikke all inntekt. I praksis er det lønn, næringsinntekt og en del ytelser fra Nav, blant annet sykepenger, dagpenger, foreldrepenger og arbeidsavklaringspenger. Inntekten hentes fra skatteoppgjøret for hvert år.
- Lønn og næringsinntekt teller, uansett hvilken av dem det er.
- Tariffestet sluttvederlag har vært pensjonsgivende fra og med inntektsåret 2016.
- Uføretrygd i seg selv er ikke pensjonsgivende inntekt, men har egne regler (se lenger ned).
- Kapitalinntekt, utbytte og gevinster teller ikke.
Grunnlaget for selve beløpet er ikke det samme som inntekt før uførhet (IFU). IFU er normal årsinntekt i full stilling og brukes til å fastsette uføregraden og hvor mye uføretrygden reduseres når du jobber. Beregningsgrunnlaget bestemmer hvor mye du får. De to tallene står ved siden av hverandre i vedtaket, og de er ofte ulike.
Slik regner Nav, steg for steg
- Finn de fem kalenderårene før uføretidspunktet.
- Oppjuster hvert år med grunnbeløpet. Rundskrivet til § 12-11 beskriver formelen: inntekten i året ganger G på virkningstidspunktet, delt på gjennomsnittlig G for det året. Da blir gammel lønn sammenlignbar med dagens.
- Kutt hvert år ved 6 G. Etter oppjusteringen sammenlignes inntekten med 6 G på virkningstidspunktet. Det som er over, faller bort.
- Velg de tre beste årene og ta gjennomsnittet. De to svakeste årene teller ikke.
- Ta 66 prosent av gjennomsnittet. Det er uføretrygden ved 100 prosent uføregrad og full trygdetid.
- Juster for uføregrad og eventuelt for trygdetid under 40 år.
- Sammenlign med minsteytelsen. Blir resultatet lavere, får du minsteytelsen i stedet.
Regneeksempel med 2026-tall
En person får uføretidspunkt i 2026. De fem årene som teller, er 2021–2025. Inntektene under er allerede oppjustert til G per 1.5.2026 (136 549 kr):
| År | Oppjustert inntekt | Etter 6 G-tak | Med? |
|---|---|---|---|
| 2021 | 610 000 kr | 610 000 kr | Ja |
| 2022 | 590 000 kr | 590 000 kr | Ja |
| 2023 | 870 000 kr | 819 294 kr | Ja |
| 2024 (sykepenger) | 420 000 kr | 420 000 kr | Nei |
| 2025 (AAP) | 300 000 kr | 300 000 kr | Nei |
Snittet av de tre beste er (610 000 + 590 000 + 819 294) / 3 = 673 098 kr. Uføretrygden blir 66 prosent av det: 444 245 kr i året, eller omtrent 37 020 kr i måneden før skatt, ved 100 prosent uføregrad. Med 50 prosent uføregrad blir det halvparten.
Legg merke til hva taket gjør: Året med 870 000 kr hjelper, men bare opp til 819 294 kr. Og legg merke til at årene med sykepenger og AAP faller ut. Det er hele poenget med «tre av fem»: et inntektsfall de siste årene før uførheten trekker ikke ned så lenge du har tre gode år igjen i vinduet.
Høyeste mulige uføretrygd i 2026 er derfor 66 prosent av 6 G, som er 540 734 kr i året. Vil du prøve med egne tall, kan du bruke uføretrygdkalkulatoren.
Fire unntak som kan løfte grunnlaget
Loven har egne regler for år der inntekten var lav av gode grunner. De brukes bare når de gir et høyere grunnlag.
Førstegangstjeneste
For år der du avtjente militær eller sivil førstegangstjeneste, regnes inntekten som minst 3 ganger gjennomsnittlig G for det året. Ifølge Navs rundskriv holder det med én dag tjeneste i et kalenderår. Hadde du høyere inntekt året før tjenesten startet, brukes den i stedet. Dette betyr mest for unge som blir uføre kort tid etter tjenesten.
År med omsorgsopptjening
Har du fått pensjonsopptjening for omsorg for små barn eller for syke, eldre eller funksjonshemmede (folketrygdloven § 3-16 eller § 20-8), kan Nav se bort fra disse årene hvis det er til fordel for deg. Da går vinduet lenger bakover, slik at du får fem år uten omsorgsopptjening å velge fra. Har du for eksempel vært hjemme med barn i to av de fem årene, kan to eldre år med full jobb komme inn i stedet.
Sjekk omsorgsårene: Regelen virker bare for år der omsorgsopptjeningen faktisk er registrert hos Nav. Mangler et år der du hadde omsorg, kan grunnlaget bli for lavt, så sjekk opptjeningsoversikten før du godtar beregningen. Se pensjonsopptjening ved omsorg.
År du allerede hadde gradert uføretrygd
Har du hatt gradert uføretrygd og får økt uføregraden, kan Nav regne ut et nytt grunnlag. For årene du mottok uføretrygd, legges det gamle grunnlaget, justert for uføregraden, til den pensjonsgivende inntekten. Rundskrivets eksempel: en person med 50 prosent uføretrygd og et grunnlag på 400 000 kr tjener 180 000 kr. Året teller da som 180 000 + 200 000 = 380 000 kr. Summen kan ikke bli høyere enn det høyeste av det gamle grunnlaget og den faktiske inntekten.
Yrkesskade
Skyldes uførheten en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, kan Nav bruke antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet hvis det gir mer enn de tre beste av fem. Det er en egen regel i § 12-17, forklart i artikkelen om yrkesskade og uføretrygd.
Selvstendig næringsdrivende og inntekt som svinger
Næringsinntekt teller på samme måte som lønn i beregningsgrunnlaget. Forskjellen kommer i inntekten før uførhet: For selvstendige er IFU gjennomsnittet av de tre siste kalenderårene før uføretidspunktet, ikke normal årslønn (§ 12-9). Svinger inntekten mye fra år til år, er «tre beste av fem» vanligvis en fordel for selve beløpet. Mer om dette i artikkelen om uføretrygd for selvstendige.
Hvorfor grunnlaget ikke synker etterpå
Når grunnlaget først er satt, følger det grunnbeløpet. Det reguleres hvert år 1. mai sammen med G. Inntekt du har senere, påvirker ikke grunnlaget, men den kan redusere utbetalingen gjennom bunnfradraget og reduksjonsprosenten. Det er en annen mekanisme, og den står i artikkelen om hvordan arbeidsinntekt påvirker uføretrygden.
Slik kontrollerer du grunnlaget i vedtaket
Vedtaket har et beregningsvedlegg med de fem årene, hva Nav har regnet hvert år til, og hvilke tre som er valgt. Gå gjennom det med skatteoppgjørene dine ved siden av:
- Stemmer inntekten for hvert år med «personinntekt» eller pensjonsgivende inntekt i skatteoppgjøret?
- Er det riktige fem år, ut fra uføretidspunktet?
- Har du hatt førstegangstjeneste eller omsorgsår i perioden som ikke er tatt hensyn til?
- Har en arbeidsgiver rapportert feil, eller er et skatteoppgjør endret etterpå?
Finner du en feil, kan du klage innen seks uker. Er det skatteoppgjøret som er feil, må det rettes hos Skatteetaten først. Gjelder feilen et vedtak du fikk for lenge siden, kan du be Nav om å omgjøre det. Forskjellen er forklart i artikkelen om klage, omgjøring og ny søknad.
Ofte stilte spørsmål
Hvilke år bruker Nav for å regne ut uføretrygden?
De fem kalenderårene før uføretidspunktet. Nav tar gjennomsnittet av de tre beste av disse årene, etter at hvert år er oppjustert med grunnbeløpet.
Teller sykepenger og AAP i beregningsgrunnlaget?
Ja, de er pensjonsgivende inntekt. Men de er ofte lavere enn lønnen, og da faller de gjerne ut fordi bare de tre beste årene brukes.
Hva er det høyeste beregningsgrunnlaget?
Inntekt over 6 G i et år regnes ikke med. Med G på 136 549 kr er taket 819 294 kr, og høyeste uføretrygd 540 734 kr i året ved 100 prosent uføregrad.
Kan år hjemme med barn ødelegge grunnlaget?
Nav skal se bort fra år med omsorgsopptjening hvis det er til fordel for deg, og i stedet bruke eldre år.
Blir grunnlaget lavere hvis jeg tjener mindre senere?
Nei. Grunnlaget ligger fast og reguleres med G. Senere inntekt kan likevel redusere utbetalingen etter reglene om bunnfradrag og reduksjonsprosent.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 12-11 Grunnlaget for beregning av uføretrygd (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-13 Uføretrygdens størrelse (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-9 Fastsetting av inntekt før og etter uførhet (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-17 Uføretrygd ved yrkesskade (Lovdata)
- Rundskriv til folketrygdloven kapittel 12, R12-00 (Nav/Lovdata)
- Grunnbeløpet i folketrygden (Nav)
- Uføretrygd (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?