Uføretidspunktet: datoen som velger ut inntektsårene dine
Den viktigste datoen i en uføresak er sjelden den dagen du søker. Det er måneden Nav mener inntektsevnen din ble varig nedsatt, og den kan ligge mange år tilbake.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Uføretidspunktet er den måneden inntektsevnen din ble varig nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom eller skade. Det står i folketrygdloven § 12-8. Nav setter datoen i ettertid, ofte til måneden du ble sykmeldt, og den kan ligge flere år før du søker og før du får penger.
Datoen betyr mye fordi tre ting regnes ut fra den. Inntekten i de fem kalenderårene før uføretidspunktet bestemmer hvor mye du får. Kravet om fem års medlemskap i folketrygden måles fram til uføretidspunktet. Og retten som ung ufør krever at uføretidspunktet ligger før du fylte 26 år. En feil dato kan derfor gi lavere uføretrygd, eller avslag.
Hva sier loven om uføretidspunktet?
Paragrafen er kort. Første ledd lyder:
«Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble varig nedsatt som nevnt i folketrygdloven § 12-7 første og andre ledd og § 12-17 første ledd bokstav c.»
Henvisningene gir tre terskler. Hovedregelen er at inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. For den som får arbeidsavklaringspenger når uføresøknaden settes fram, holder 40 prosent. Ved godkjent yrkesskade holder 30 prosent. Uføretidspunktet er det tidspunktet du først nådde den terskelen som gjelder i din sak, og at nedsettelsen var varig.
Andre ledd gjelder økt uføregrad. Da skal Nav fastsette et nytt uføretidspunkt «dersom dette er til fordel for vedkommende». Det er forklart lenger ned.
Slik setter Nav datoen i praksis
Navs rundskriv til § 12-8 beskriver hvordan saksbehandleren arbeider. Uføretidspunktet settes til måned og år, for eksempel «juni 2021». Det er en tilbakeskuende vurdering. Høyesterett har sagt det slik (HR-2024-2092-A): uføretidspunktet er «det tidspunktet da man i ettertid kan konstatere at inntektsevnen ble varig nedsatt».
- Var du i jobb fram til sykmeldingen, settes uføretidspunktet ofte til sykmeldingstidspunktet.
- Økte sykmeldingen gradvis, er det måneden du kom opp i 50 prosent som teller, ikke måneden du ble helt borte. Rundskrivet har et eksempel der en person blir 50 prosent sykmeldt i november 2010, 100 prosent i oktober 2011 og får uføretrygd fra februar 2015. Uføretidspunktet blir november 2010.
- Behandling og tiltak flytter ikke datoen. Har du gått på sykepenger, så AAP og arbeidsutprøving i flere år, og det viser seg at du ikke kommer tilbake, kan uføretidspunktet likevel bli sykmeldingsmåneden mange år tidligere.
- Har du vært sykmeldt flere ganger og fått ny sykepengerett mellom periodene, er hovedregelen siste sykmelding. Men sykdommen bak avgjør. Skyldes alle periodene den samme lidelsen, kan datoen settes tilbake.
- Var du ikke i arbeid da du ble syk, eller kom sykdommen snikende, må Nav gjøre en konkret vurdering. Da blir journalene fra fastlege og spesialist avgjørende.
En diagnose alene gir ikke uføretidspunkt. Det som teller, er når sykdommen faktisk satte ned evnen til å tjene penger. Uføretidspunktet kan også settes før fylte 16 år, og helt ned til fødselen.
Uføretidspunktet er ikke datoen du får penger fra
Mange blander uføretidspunktet med virkningstidspunktet. Virkningstidspunktet er måneden utbetalingen starter. Det kommer alltid etter uføretidspunktet, tidligst måneden etter. I praksis styres det av når du søkte og hva du fikk før:
- Uføretrygd kan gis for opptil tre måneder før måneden du satte fram kravet (§ 22-13).
- Uføretrygd utbetales ikke for måneder du har fått AAP (§ 22-12 tredje ledd).
- Har du rett til sykepenger, starter uføretrygden den måneden sykepengeretten tar slutt.
Et uføretidspunkt i 2019 gir altså ikke etterbetaling fra 2019. Det bestemmer hvilke inntektsår beløpet bygger på. Hvordan overgangen fra AAP går for seg, står i artikkelen om AAP mens du venter på svar om uføretrygd.
Tre ting som avgjøres av uføretidspunktet
| Hva | Regel | Hvorfor datoen betyr noe |
|---|---|---|
| Beregningsgrunnlaget | § 12-11 | De fem kalenderårene før uføretidspunktet, snittet av de tre beste |
| Inntekt før uførhet (IFU) | § 12-9 | Normal årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet, minst 3,5 G |
| Medlemskap | § 12-2 | Som hovedregel medlem de siste fem årene fram til uføretidspunktet |
| Ung ufør | § 12-13 tredje ledd | Uføretidspunktet må ligge før fylte 26 år |
| Trygdetid | § 12-12 | Framtidig trygdetid regnes fra uføretidspunktet til året du fyller 66 |
| Krav etter fylte 62 | § 12-4 | Inntektskravet måles i årene før uføretidspunktet |
Det første punktet er det som oftest koster penger. Har inntekten falt i årene før du ble uføretrygdet, er et tidlig uføretidspunkt gunstig, fordi de gode årene da kommer med. Hvordan selve utregningen gjøres, med G-regulering og tak på 6 G, står i gjennomgangen av beregningsgrunnlaget for uføretrygd.
Regneeksempel: to datoer, to beløp
Tenk deg en person som tjente rundt 520 000 kr i året i full jobb, regnet i dagens kroner. Hun ble 60 prosent sykmeldt i mars 2020 og gikk aldri tilbake til full stilling. I 2020 og 2021 jobbet hun redusert og tjente rundt 250 000 kr i året, før hun gikk over på sykepenger og AAP.
- Uføretidspunkt mars 2020: årene 2015–2019 teller. De tre beste ligger rundt 520 000 kr. 66 prosent av det gir omtrent 343 000 kr i året ved 100 prosent uføregrad.
- Uføretidspunkt i 2022: årene 2017–2021 teller. To av årene er de svake, men de tre beste er fortsatt fullårene 2017–2019. Beløpet blir omtrent det samme.
- Uføretidspunkt i 2024: årene 2019–2023 teller. Nå er bare 2019 et godt år, resten er redusert jobb, sykepenger og AAP. Snittet faller kraftig, og hun ender trolig på minsteytelsen.
Eksemplet er forenklet, men det viser poenget: Jo lenger uføretidspunktet glir fram i tid, desto flere svake år kommer inn i femårsvinduet. Sykepenger og AAP er pensjonsgivende inntekt, men de er som regel lavere enn lønnen var.
40-prosentregelen og yrkesskade gir egne datoer
Får du uføretrygd fordi du hadde AAP da du søkte, og uføregraden er under 50 prosent, settes uføretidspunktet til da inntektsevnen ble varig nedsatt med 40 prosent. Det følger av Trygderettens femmedlemskjennelse TRR-2020-998. Regelen gjelder bare AAP etter de vanlige reglene. AAP etter § 11-18, som du får mens uføresøknaden behandles, gir ikke denne fordelen. Får du 50 prosent uføregrad eller mer, gjelder hovedregelen.
Ved godkjent yrkesskade fastsetter Nav både et skadetidspunkt og et uføretidspunkt. Uføretidspunktet settes da til måneden inntektsevnen ble varig nedsatt med 30 prosent, også når du ender på en uføregrad over 50 prosent. Nav endret praksis etter en dom i Borgarting lagmannsrett (LB-2023-175735), der retten mente Nav hadde satt datoen for sent. Fordelene ved yrkesskade er samlet i artikkelen om yrkesskade og uføretrygd.
Når uføregraden øker: nytt uføretidspunkt bare hvis det lønner seg
Har du gradert uføretrygd og blir dårligere, kan du søke om høyere uføregrad. Da skal Nav sette et nytt uføretidspunkt for økningen og regne ut uføretrygden med begge datoene. Du får den beregningen som gir mest.
Et nytt uføretidspunkt lønner seg ofte for den som har jobbet godt ved siden av den graderte uføretrygden, fordi de nye årene da kan heve grunnlaget. Det kan også gi lengre trygdetid for den som har bodd i utlandet. Har du derimot ikke hatt noen reell restinntektsevne, holder Nav seg til den gamle datoen. Les mer om hvordan uføregraden fastsettes og endres.
Slik sjekker du uføretidspunktet i vedtaket
Uføretidspunktet står i vedtaket om uføretrygd, sammen med beregningsgrunnlaget og hvilke år Nav har brukt. Mange leser forbi det. Gjør dette:
- Finn uføretidspunktet i vedtaket eller i beregningsvedlegget. Det står som måned og år.
- Sammenlign med din egen historie. Når ble du sykmeldt med minst 50 prosent? Gikk du tilbake i full jobb etterpå, og hvor lenge?
- Se på de fem inntektsårene Nav har brukt, og på hvilke tre som er valgt. Ligger de gode årene dine utenfor vinduet?
- Be om innsyn hvis begrunnelsen er tynn. Da ser du hvilke legeopplysninger Nav har bygget på. Se hvordan du ber om innsyn i saken.
- Klag innen seks uker hvis du mener datoen er satt for sent. Vis til sykmeldingene og journalnotater som viser når inntektsevnen faktisk falt.
Arbeidsforsøk som ikke gikk: At du har jobbet mer enn 50 prosent en periode, betyr ikke automatisk at uføretidspunktet må settes senere. Nav skal vurdere om det var reell inntektsevne eller et mislykket arbeidsforsøk (Trygderetten, TRR-2019-3084). Har du prøvd og ikke klart det, får du det dokumentert fra lege eller arbeidsgiver.
Hva gjør du hvis Nav har satt feil uføretidspunkt?
Uføretidspunktet er en del av vedtaket, og du kan klage på det selv om du har fått innvilget uføretrygd. Klagefristen er seks uker fra du fikk vedtaket. Skriv konkret hvilken måned du mener er riktig og hvorfor, og legg ved det som støtter det. En god klage handler om datoen og dokumentasjonen, ikke om at beløpet er for lavt. Mal og fremgangsmåte finner du i gjennomgangen av hvordan du klager på vedtak fra Nav.
Spørsmålet om uføretidspunkt er skjønnspreget og kan ha stor økonomisk betydning over mange år. Er det mye penger involvert, kan det lønne seg å få hjelp av advokat eller en rettshjelpsordning før du klager.
Ofte stilte spørsmål
Er uføretidspunktet det samme som datoen jeg får uføretrygd fra?
Nei. Uføretidspunktet er når inntektsevnen ble varig nedsatt. Utbetalingen starter senere, tidligst måneden etter, og i praksis ofte når sykepenger eller AAP tar slutt.
Kan uføretidspunktet settes flere år tilbake i tid?
Ja. Nav vurderer i ettertid når inntektsevnen ble varig nedsatt. Har du vært på sykepenger og AAP i mange år, settes datoen ofte til den første sykmeldingen med minst 50 prosent.
Hvorfor har uføretidspunktet så mye å si for beløpet?
Uføretrygden regnes av inntekten i de fem kalenderårene før uføretidspunktet. Et senere uføretidspunkt kan dra svake år med sykepenger og AAP inn i beregningen.
Kan jeg klage bare på uføretidspunktet?
Ja. Datoen er en del av vedtaket, og du kan klage på den innen seks uker selv om søknaden ble innvilget.
Får jeg nytt uføretidspunkt hvis uføregraden øker?
Nav skal da fastsette et nytt uføretidspunkt og regne med begge datoene. Du får den beregningen som gir høyest uføretrygd.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 12-8 Uføretidspunkt (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-11 Grunnlaget for beregning av uføretrygd (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-2 Forutgående medlemskap (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-7 Nedsatt inntektsevne (Lovdata)
- Folketrygdloven § 22-12 Tidspunkt for utbetaling (Lovdata)
- Rundskriv til folketrygdloven kapittel 12, R12-00 (Nav/Lovdata)
- Uføretrygd (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?