Gradert uføretrygd og AAP: AAP reduseres med uføregraden
Har du delvis uføretrygd og blir sykere i den delen du jobbet, kan arbeidsavklaringspenger dekke resten. Her er regelen i § 11-28, hvordan Nav regner ut beløpet, og hvilke feller du bør kjenne til.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Ja, du kan få arbeidsavklaringspenger (AAP) samtidig med gradert uføretrygd. Folketrygdloven § 11-28 sier at den som mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, får reduserte AAP. Nav regner først ut AAP som om du skulle hatt full ytelse, og trekker så fra den prosenten uføretrygden dekker. Har du 60 prosent uføregrad, kan du altså få inntil 40 prosent AAP.
Det du ikke kan, er å få full uføretrygd og AAP for samme periode, eller gå fra AAP til uføretrygd og få begge for de samme månedene. Kombinasjonen gjelder den delen av arbeidsevnen uføretrygden ikke dekker. Typisk er det den som har jobbet deltid ved siden av uføretrygden og ikke lenger klarer det.
Hva sier loven om AAP og gradert uføretrygd?
Regelen står i § 11-28 første og andre ledd:
«Dersom et medlem mottar en annen redusert ytelse fra folketrygden, gis det reduserte arbeidsavklaringspenger. […] Arbeidsavklaringspengene skal beregnes som en full ytelse og deretter reduseres med den prosentandelen som den reduserte ytelsen utgjør av full arbeidsevne.»
Navs rundskriv til kapittel 11 sier det rett ut: medlemmer «som mottar gradert uføretrygd samtidig kan motta graderte arbeidsavklaringspenger». Det er altså ikke et smutthull, men en ordning loven har tenkt på.
Hvordan de to ytelsene ellers skiller seg, med varig mot midlertidig nedsatt evne som det viktigste skillet, står i sammenligningen av AAP og uføretrygd.
Må du fylle vilkårene for AAP på nytt?
Ja. Uføretrygden gir ingen automatisk rett til AAP. Du må fylle de vanlige vilkårene, blant annet at arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten og at sykdom er en vesentlig medvirkende årsak (§ 11-5). Du må også ha behov for behandling, et arbeidsrettet tiltak eller annen oppfølging fra Nav (§ 11-6).
Rundskrivet nevner nettopp denne situasjonen som et eksempel på nedsatt arbeidsevne: et medlem som «ikke lenger kan utføre deltidsjobb ved siden av gradert uføretrygd». Samtidig advarer Nav mot å blande inntekt og arbeidsevne. Det er hva du er i stand til å gjøre som vurderes, ikke bare hva du har tjent.
Et viktig skille: Uføretrygden forutsetter at uførheten er varig, mens AAP forutsetter at det finnes en viss mulighet for bedring. Mener Nav at også resten av arbeidsevnen er varig tapt, er riktig vei en søknad om høyere uføregrad, ikke AAP.
Slik regner Nav ut AAP når du har gradert uføretrygd
Utregningen har to steg. Først finner Nav grunnlaget, så trekker Nav fra uføregraden.
Steg 1: grunnlaget. § 11-28 fjerde ledd gir en egen regel. Nav skal velge det gunstigste av to tidspunkter:
- tidspunktet da arbeidsevnen første gang ble nedsatt med minst halvparten (som regel uføretidspunktet for den graderte uføretrygden)
- tidspunktet da arbeidsevnen ble ytterligere nedsatt, altså da du måtte trappe ned i deltidsjobben
Velges det siste tidspunktet, blir inntekten fra deltidsjobben regnet opp til full stilling. Loven bestemmer at deltidsstillingen alltid regnes som differansen mellom 100 prosent og uføregraden. Med 60 prosent uføregrad regner Nav med en stilling på 40 prosent, ifølge rundskrivet «selv om medlemmet arbeider mer eller mindre enn 40 prosent». Ellers gjelder de vanlige reglene for beregningsgrunnlaget for AAP, med tak på 6 G.
Steg 2: reduksjonen. Full AAP er 66 prosent av grunnlaget. Den reduseres så med uføregraden din.
Regneeksempel med 2026-tall: Du har 60 % uføregrad og tjente 200 000 kr i deltidsjobben året før du måtte trappe ned. Regnet opp til full stilling blir grunnlaget 200 000 / 0,4 = 500 000 kr. Full AAP er 66 % av det, 330 000 kr i året. Etter fratrekk for uføregraden får du 40 %: 132 000 kr i året, eller om lag 508 kr per dag for fem dager i uka. Uføretrygden fortsetter ved siden av.
Er grunnlaget lavt, gjelder minstesatsen for AAP, 278 697 kr i året for full ytelse i 2026 (2/3 av det for den som er under 25 år). Også den reduseres med uføregraden. Med 60 prosent uføregrad blir minste AAP om lag 111 479 kr i året.
Uføregraden teller, ikke det du får utbetalt
Denne detaljen overrasker mange. Uføretrygden kan bli redusert fordi du har inntekt over bunnfradraget, slik at du i praksis får utbetalt mindre enn uføregraden tilsier. Det endrer ikke AAP-reduksjonen. Rundskrivet sier at prosentandelen «skal samsvare med medlemmets uføregrad og ikke den prosentvise størrelsen på medlemmets utbetaling (utbetalingsgrad)».
Har du 100 prosent uføregrad, regnes du som helt ufør selv om utbetalingen er redusert. Da er det ingen del igjen for AAP å dekke. Hvordan graden settes, står i artikkelen om uføregraden, og hvordan inntekt påvirker utbetalingen, står under arbeidsinntekt og uføretrygd.
Når blir du syk fra deltidsjobben: sykepenger først
Jobber du ved siden av uføretrygden og blir syk, er det sykepenger som gjelder først. Folketrygdloven § 8-50 gir sykepenger av «den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til uføretrygden». Vanlige krav gjelder, blant annet fire uker i arbeid før du ble syk og en inntekt som tilsvarer minst halvparten av grunnbeløpet.
Den som fyller vilkårene for både sykepenger og AAP, skal bruke opp sykepengene først (§ 11-28 første ledd). Er sykepengegrunnlaget under 2 G, 273 098 kr, kan du velge. AAP blir aktuelt når sykepengene er brukt opp, eller når du ikke har rett til sykepenger.
Blir du i stedet innvilget hel uføretrygd mens du har sykepenger, utbetales den hele uføretrygden fra måneden sykepengeretten utløper (§ 22-12 andre ledd).
Fire situasjoner der AAP og uføretrygd møtes
| Situasjon | Hva som gjelder | Regel |
|---|---|---|
| Du har gradert uføretrygd og mister evnen til å jobbe i resten | Reduserte AAP for den delen uføretrygden ikke dekker | § 11-28 |
| Du venter på svar om økt uføregrad | AAP i inntil åtte måneder kan gis også her | § 11-18 |
| Du går fra AAP til uføretrygd | Ingen uføretrygd for måneder du har fått AAP | § 22-12 tredje ledd |
| Du får gradert uføretrygd etter AAP og skal søke jobb | AAP som arbeidssøker i inntil seks måneder, samordnet med uføretrygden | § 11-17 |
Rundskrivet til § 11-18 bruker nettopp økt uføregrad som eksempel på at ventetids-AAP kan gis mer enn én gang. Reglene for den perioden, også om etterbetaling og 40-prosentgrensen, står i AAP mens du venter på uføretrygd. En økning av uføregraden krever ny søknad, og Nav vurderer vilkårene på nytt.
Trenger du AAP for å få tiltak?
Nei. Rundskrivet sier at den som har uføretrygd, kan beholde den mens hun eller han er i et arbeidsrettet tiltak. Det er ikke nødvendig å gå over på AAP for å få tiltak, virkemidler og tilleggsstønader.
Ikke bytt ut uføretrygden uten å tenke deg om: Velger du å søke AAP i stedet for uføretrygd for å komme i tiltak, må du ifølge rundskrivet si fra deg retten til uføretrygd fra den dagen AAP innvilges. Vil du tilbake til uføretrygd senere, må du søke på nytt. Det gjelder ikke den vanlige kombinasjonen der AAP bare dekker resten av arbeidsevnen.
Meldekort, arbeid og etteroppgjør
Med AAP må du sende meldekort hver 14. dag, også når du har uføretrygd ved siden av. Arbeid du fører på meldekortet, reduserer AAP etter timene (§ 11-23). Hvordan kortet fylles ut, står under meldekortet på AAP.
Uføretrygden har sitt eget etteroppgjør, der Nav sammenligner den inntekten du meldte, med den faktiske. Lønn fra en deltidsjobb ved siden av teller med der. Meld fra om endringer i inntekten tidlig, så slipper du et stort krav i etteroppgjøret.
Slik går du fram
- Snakk med legen om hva som har endret seg, og få det dokumentert. Nav trenger å se at det er arbeidsevnen, ikke bare jobben, som er borte.
- Ta kontakt med Nav-veilederen og si at du har gradert uføretrygd og vurderer AAP for resten. Spør om Nav mener det er utsikt til bedring, eller om økt uføregrad er riktig vei.
- Søk sykepenger først hvis du er sykmeldt fra en deltidsjobb og fyller vilkårene.
- Søk AAP når sykepengene tar slutt eller ikke er aktuelle. AAP gis tidligst fra den dagen du søker (§ 22-13), så ikke vent.
- Sjekk vedtaket: Står uføregraden riktig i utregningen, og har Nav vurdert begge tidspunktene for grunnlaget?
Mener du at Nav har regnet feil eller vurdert vilkårene feil, er klagefristen seks uker. Fremgangsmåten står i hvordan du klager på et vedtak fra Nav.
Ofte stilte spørsmål
Kan man få AAP og uføretrygd samtidig?
Ja, hvis uføretrygden er gradert. AAP gis da for den delen av arbeidsevnen uføretrygden ikke dekker, og reduseres med uføregraden. Full uføretrygd og AAP for samme periode går ikke.
Hvor mye AAP får jeg med 50 prosent uføretrygd?
Nav regner ut AAP som full ytelse og trekker fra 50 prosent. Er full AAP 300 000 kroner i året, får du 150 000 kroner. Grunnlaget kan regnes ut fra deltidsjobben oppjustert til full stilling hvis det gir mer.
Reduseres AAP etter det jeg faktisk får i uføretrygd?
Nei. AAP reduseres med uføregraden i vedtaket, ikke med hvor stor del av uføretrygden som utbetales etter inntektsreduksjon.
Må jeg gi opp uføretrygden for å få arbeidsrettede tiltak?
Nei. Du kan beholde uføretrygden under tiltak. Velger du å søke AAP i stedet for uføretrygd, må du si fra deg uføretrygden og søke på nytt senere.
Kan jeg få sykepenger hvis jeg har uføretrygd og jobber deltid?
Ja, av arbeidsinntekten ved siden av uføretrygden, hvis du fyller de vanlige vilkårene. Sykepengene skal brukes før AAP.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 11-28 Forholdet til andre reduserte ytelser (Lovdata)
- Folketrygdloven § 11-5 Nedsatt arbeidsevne (Lovdata)
- Folketrygdloven § 11-23 Reduksjon ved delvis nedsatt arbeidsevne (Lovdata)
- Folketrygdloven § 22-12 Tidspunkt for utbetaling (Lovdata)
- Folketrygdloven § 8-50 Medlemmer med uføretrygd (Lovdata)
- Rundskriv til folketrygdloven kapittel 11, § 11-28 (Nav, Lovdata)
- Arbeidsavklaringspenger (nav.no)
- Uføretrygd (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?