Hopp til hovedinnhold

Tilbake i jobb fra uføretrygd: retten hviler i inntil ti år

Mange uføre tør ikke prøve seg i jobb fordi de er redde for å miste uføretrygden for godt. Reglene er laget for at du skal kunne prøve. Her er sikkerhetsnettene, og fellene.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Tre menn står og snakker sammen i et lyst kontorlokale med store vinduer.

Du mister ikke retten til uføretrygd fordi du begynner å jobbe. Nav skriver at du kan jobbe, studere eller være i aktivitet, at du beholder retten, og at du kan starte når som helst uten ventetid. Uføregraden din endres ikke selv om utbetalingen går ned på grunn av inntekt (folketrygdloven § 12-10 andre ledd).

Tjener du mer enn 80 % av inntekten før uførhet (IFU), får du ikke utbetalt uføretrygd det året. Retten hviler da i inntil fem år, og kan forlenges med fem år til. Blir du syk igjen innenfor den tiden, kan utbetalingen starte igjen med den opprinnelige uføregraden. Først etter ti sammenhengende år uten rett til utbetaling opphører uføretrygden.

Tre trinn når inntekten øker

Arbeidsinntekt i åretHva skjer med uføretrygden
Under bunnfradragetFull utbetaling etter uføregraden
Over bunnfradraget, under 80 % av IFUUtbetalingen reduseres med reduksjonsprosenten, maks 70 øre per krone
Over 80 % av IFUIngen utbetaling for året, retten hviler

Bunnfradraget er inntekten Nav har lagt til grunn at du kan tjene ved siden av, pluss et fribeløp. Fribeløpet er 0,4 G (54 620 kr) de første 24 månedene etter at du fikk uføretrygd eller økt uføregrad, og deretter 1 G (136 549 kr). Detaljene om bunnfradrag og reduksjonsprosent står i artikkelen om arbeidsinntekt og uføretrygd, og vanlige spørsmål om deltidsjobb er besvart i artikkelen om å jobbe litt ved siden av. Denne siden handler om å gå tilbake i jobb for alvor.

Slik fungerer hvilende rett

§ 12-10 tredje ledd sier at du kan beholde retten «med opprinnelig uføregrad i inntil fem år (hvilende rett) ved å melde fra», og at retten etter søknad kan beholdes i ytterligere fem år. Forskriften og rundskrivet fyller ut hvordan årene telles:

  • Bare hele kalenderår teller. Et år med hvilende rett er et år der du ikke hadde rett til utbetaling i noen av månedene.
  • Etteroppgjøret avgjør. Om et år var uten rett til utbetaling, blir klart først når skatteoppgjøret er ferdig høsten etter.
  • Du anses å ha meldt fra når Nav får skatteopplysningene til etteroppgjøret (forskrift om uføretrygd § 3-4).
  • Et år med utbetaling avbryter tellingen. En ny periode på fem pluss fem år starter først neste gang du har et helt år uten rett til utbetaling.
  • Nav kontakter deg i forbindelse med etteroppgjøret for det fjerde hele året på rad, og spør om du vil beholde retten i fem år til. Ønsket ditt skal legges til grunn.

Etter ti år med sammenhengende hvilende rett opphører uføretrygden. Nav skriver at du får både varsel og vedtak før det skjer.

Svar på brevet i år fire: Rundskrivet sier at Nav forutsetter at du vil beholde retten hvis du ikke svarer. Vil du være sikker, svar likevel skriftlig at du ønsker fem nye år.

Arbeidsforsøk: når du ikke må betale tilbake

Den største risikoen ved å prøve seg i jobb er etteroppgjøret. Tjener du mer enn 80 % av IFU i et kalenderår, har du ikke rett til uføretrygd det året, og det som er utbetalt, kreves i utgangspunktet tilbake. Forskrift om uføretrygd § 4-1 har et unntak:

«Det skal ikke kreves tilbake for mye utbetalt uføretrygd som skyldes at årlig pensjonsgivende inntekt har oversteget 80 prosent av samlet inntekt før uførhet … dersom inntektsøkningen skyldes arbeidsforsøk.»

Rundskrivet presiserer hva som vernes. Det er bare uføretrygden som ble utbetalt før arbeidsforsøket startet i året, som ikke kreves tilbake. Det som er utbetalt etter at den økte inntekten startet, kreves tilbake etter hovedregelen.

Et eksempel bygd på rundskrivet: En person med 100 % uføregrad har IFU på 500 000 kr og 27 500 kr i måneden i uføretrygd. Hun begynner i full jobb og får første lønn i april. Årsinntekten blir over 400 000 kr, som er 80 % av IFU. Uføretrygden for januar til mars, 82 500 kr, kreves ikke tilbake. Fikk hun utbetalt uføretrygd også fra april, kreves den tilbake.

Noen flere presiseringer fra rundskrivet:

  • Arbeidsforsøket starter med den økte inntekten, ikke første arbeidsdag. Begynner du i mars og får første lønn i april, er det april som gjelder.
  • Siden inntektsåret 2024 kan det være arbeidsforsøk flere år på rad.
  • Bonus i desember, sesongarbeid eller jevn inntekt like under grensen som bikker over fordi du jobber ekstra noen måneder, regnes ikke som arbeidsforsøk.
  • Du kan ikke søke om å få godkjent et arbeidsforsøk på forhånd. Nav vurderer det alltid i etteroppgjøret, og du trenger ikke kontakte Nav om det.

Meld inntekten med en gang: Melder du ny forventet inntekt i inntektsplanleggeren når du begynner i jobb, stopper eller reduseres utbetalingen fra måneden etter (forskrift om uføretrygd § 3-3). Da blir det lite å betale tilbake. Du kan prøve tallene i uføretrygdkalkulatoren først.

Hva skjer hvis du blir syk igjen?

Har du hvilende rett, kan du få utbetaling igjen med den opprinnelige uføregraden når inntekten går ned. Du trenger ikke søke om uføretrygd på nytt eller vurderes etter inngangsvilkårene igjen. Meld den nye, lavere inntekten til Nav, så justeres utbetalingen. Nav skriver at utbetalingen vil øke hvis du får lavere inntekt.

Har du jobbet lenge nok, kan du også ha rett til sykepenger. Reglene om ny sykepengerett gjelder for uføretrygdede som har vært arbeidsføre med arbeidsinntekt i 26 sammenhengende uker etter at uføretrygden begynte å løpe (§ 8-12 tredje ledd). Se ny rett til sykepenger etter 26 uker.

Er det gått mer enn ti år, eller er helsen blitt dårligere enn da du fikk uføretrygd, må du søke på nytt eller søke om økt uføregrad. Ved økt uføregrad får du en ny periode på 24 måneder med fribeløp på 0,4 G.

Når lønnen stiger i en gradert stilling

Har du gradert uføretrygd og jobber fast i samme stillingsprosent, kan en vanlig lønnsøkning presse deg over bunnfradraget. Er økningen høyere enn reguleringen av grunnbeløpet og skyldes den ikke høyere stillingsprosent eller overtid, kan du be Nav om å fastsette ny inntekt før og etter uførhet (forskrift om uføretrygd § 2-3). Da får du et høyere bunnfradrag. Du må søke selv, og arbeidsgiveren må bekrefte at økningen ikke skyldes mer arbeid. Hvordan uføregraden ellers fastsettes, står i artikkelen om uføregraden.

Hjelp til å komme tilbake

Nav skal gi veiledning om jobb, CV, søknader og oppstart av egen bedrift også når du har uføretrygd. Er du i varig tilrettelagt arbeid, er bunnfradraget alltid 1 G så lenge du deltar (forskrift om uføretrygd § 3-1). Les om varig tilrettelagt arbeid og om individuell jobbstøtte (IPS).

Uansett hvordan det går, kommer resultatet i etteroppgjøret høsten etter. Har du fått krav du mener er feil, for eksempel fordi Nav ikke har vurdert arbeidsforsøk, kan du klage innen seks uker.

Ofte stilte spørsmål

Mister jeg uføretrygden hvis jeg begynner å jobbe fullt?

Nei, ikke med en gang. Tjener du over 80 prosent av inntekten før uførhet, får du ingen utbetaling det året, men retten hviler i inntil fem år og kan forlenges med fem år til.

Må jeg søke på nytt hvis jeg blir syk igjen?

Ikke hvis du har hvilende rett. Da kan utbetalingen starte igjen med opprinnelig uføregrad når inntekten går ned. Meld den nye inntekten til Nav.

Hva er et arbeidsforsøk?

At inntekten øker fordi du går tilbake i arbeid eller jobber mer. Har du da tjent over 80 prosent av inntekten før uførhet, kreves ikke uføretrygden som ble utbetalt før forsøket startet, tilbake.

Kan jeg få godkjent et arbeidsforsøk på forhånd?

Nei. Nav vurderer det i etteroppgjøret, og du trenger ikke søke.

Hva skjer etter ti år med hvilende rett?

Da opphører uføretrygden. Nav skal sende varsel og vedtak først.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?