Hopp til hovedinnhold

Kommunal bolig: ingen rett, men et vedtak du kan klage på

Hver kommune lager sine egne regler for hvem som får kommunal bolig. Det som er likt over hele landet, er at kommunen må ta stilling til saken din, og at du kan klage.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Moderne boligblokk med store vinduer under blå himmel.

Du har ikke krav på en kommunal utleiebolig. Det er kommunen som bestemmer hvem som får, og kravene varierer fra kommune til kommune. Det du har krav på, er at kommunen vurderer om du er vanskeligstilt på boligmarkedet, og gir deg individuelt tilpasset hjelp hvis du er det. Det står i boligsosialloven §§ 6 og 7, og avgjørelsen er et enkeltvedtak du kan klage på.

I Oslo er kommunal bolig et tilbud til den som ikke klarer å skaffe seg en egnet bolig selv eller med annen offentlig hjelp, eller som trenger spesiell tilpasning på grunn av alder, funksjonsnedsettelse eller alvorlig rusproblem. Der er boligen et midlertidig tilbud, vanligvis i tre til sju år.

Hva boligsosialloven gir deg

Boligsosialloven («lov om kommunenes ansvar på det boligsosiale feltet») trådte i kraft 1.7.2023. Den definerer vanskeligstilte på boligmarkedet som personer som «ikke kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, og derfor trenger bistand til å skaffe eller beholde en egnet bolig» (§ 4).

§ 6 sier at kommunen «skal» gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte. Hjelpen kan være:

  • råd og veiledning om økonomi, bomestring og hvilke tjenester som finnes
  • hjelp til å søke støtte-, låne- og tilskuddsordninger «eller kommunalt disponert bolig»
  • bistand i en konkret kjøps- eller leieprosess
  • bistand til å forebygge utkastelse
  • bistand til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det

Samme paragraf sier også: «Kommunen vurderer hvilken bistand som skal gis.» Loven pålegger altså kommunen å hjelpe, men gir deg ikke rett til akkurat en kommunal bolig.

§ 7 er den viktigste for deg som søker. Når du ber om hjelp, skal kommunen ta stilling til om du er vanskeligstilt. Avgjørelsen er et enkeltvedtak, vedtaket skal si hva hjelpen går ut på, og kommunen skal så langt som mulig samarbeide med deg og ta hensyn til ønskene dine. Klager du på et slikt vedtak, er statsforvalteren klageinstans.

Hvem loven gjelder for

Ansvaret gjelder alle som oppholder seg i kommunen (§ 3). Bor du på institusjon eller i bolig med heldøgns omsorg, er det kommunen du bodde i før innleggelsen som har ansvaret. Loven gjelder ikke for personer uten lovlig opphold, for asylsøkere som har eller kan få statlig innkvartering, eller for utenlandske borgere uten tilknytning til Norge (§ 2).

Eksempel: kravene i Oslo

Siden kriteriene er kommunale, må du sjekke reglene der du bor. Oslo kommune er et godt eksempel på hvordan kravene ser ut:

Krav i OsloDetaljer
Lovlig oppholdDu må ha lovlig opphold i Norge
BotidBodd i Oslo i 2 år, med unntak blant annet for flyktninger som bosettes første gang
AlderFylt 18 år. Ungbo-bolig kan søkes fra 17 til 23 år
BosituasjonUten bolig nå, eller leieforholdet slutter innen 3 måneder uten mulighet til fornyelse
ØkonomiNettoformue under 1 G, eller bruttoinntekt under 4 G for enslig og 5 G for par
BehovKlarer ikke å skaffe egnet bolig selv eller med annen offentlig hjelp, eller trenger tilpasning

Med grunnbeløpet fra 1.5.2026 på 136 549 kr tilsvarer 4 G 546 196 kr og 5 G 682 745 kr i året (egen utregning). Hvordan G brukes, er forklart i grunnbeløpet forklart.

Oslo skriver også rett ut at du ikke er sikret bolig selv om du oppfyller kravene. Er det flere søkere enn ledige boliger, prioriterer bydelen dem som har størst behov.

Ventetid, leietid og husleie

I Oslo blir du vanligvis tildelt en bolig i løpet av seks måneder, og du kan ikke velge mellom flere boliger. Tar ikke bydelen en avgjørelse innen én måned, skal du få skriftlig beskjed om hvorfor og når du kan vente svar. Du går på visning før du skriver under leieavtalen, og du får tilbud om å lage en boplan der du planlegger om du skal fortsette å leie eller kanskje kjøpe.

Leiekontrakten varer vanligvis mellom tre og sju år i Oslo. Trenger du boligen etter det, må du søke på nytt. Husleieloven har en egen regel for slike boliger. En leieavtale for bolig kan normalt ikke være tidsbestemt for kortere tid enn tre år (§ 9-3), men for boliger til vanskeligstilte kan det avtales kortere tid hvis det er «særlige grunner» (§ 11-1). Bare én slik kort avtale er tillatt for samme bolig mellom de samme partene, med mindre det er «tungtveiende grunner». Er avtalen inngått i strid med dette, regnes den som tidsubestemt. Unntakene gjelder bare hvis du har fått skriftlig beskjed om at boligen er for vanskeligstilte.

Husleien i kommunale boliger er vanligvis lavere enn markedsleien, men ikke gratis. Du kan søke bostøtte fra Husbanken, og noen kommuner har i tillegg egen bostøtte for leietakere i kommunal bolig, se kommunal bostøtte. Kommer du på etterskudd med husleien, gjelder egne regler for kravet og for når utleieren kan begjære utkastelse, se gjennomgangen av husleierestanse hos Gjeldsproblemer.net. Oslo krever ikke depositum. Andre steder kan Nav hjelpe med garanti for depositum.

Slik søker du

  1. Finn kommunens regler. Søk på kommunens nettsider etter kommunal bolig. Mange kommuner har en egen forskrift om tildeling.
  2. Fyll ut søknaden. I Oslo søker du om kommunal bolig og kommunal bostøtte i samme skjema, digitalt eller på papir, i bydelen der du bor. Har du en aktiv sosialsak, velger du bydelen der Nav-kontoret ditt er.
  3. Legg ved dokumentasjon. Oslo ber om leiekontrakt eller oppsigelse, skattemelding, lønnsslipper eller utbetalinger fra Nav for de to siste månedene, og eventuelt dokumentasjon på formue, gjeld, barnebidrag, samværsavtale og sosiale eller medisinske forhold. Trenger du tilpasset bolig, legger du ved rapport fra ergoterapeut eller fysioterapeut.
  4. Be om hjelp til å søke. Boligsosialloven § 6 nevner hjelp til å søke kommunal bolig som en del av bistanden kommunen skal gi.

Har du ikke et sted å sove i natt: Kommunal bolig tar tid. Er du akutt uten bolig, har du krav på et midlertidig botilbud fra Nav, og søknaden skal vurderes samme dag.

Klage på avslag

Får du avslag, kan du klage. I Oslo er fristen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen må begrunnes, den kan inneholde nye opplysninger, og den må være underskrevet, fysisk eller med BankID. Den sendes til boligkontoret som fattet vedtaket. Vedtaket du får, skal opplyse om frist og klageinstans.

Skriv konkret hvorfor du ikke klarer å skaffe bolig selv: hvor du har søkt, hva du har fått til svar, og hva som gjør det vanskelig. Avslag på bistand etter boligsosialloven kan påklages til statsforvalteren. Har du stabil inntekt, men banken sier nei, kan startlån være et alternativ til å leie.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg rett på kommunal bolig?

Nei. Boligsosialloven pålegger kommunen å gi individuelt tilpasset hjelp til vanskeligstilte, men kommunen bestemmer hvilken hjelp du får. Kravene for kommunal bolig er kommunale.

Hvor lenge må jeg vente på kommunal bolig?

Det varierer. I Oslo tildeles bolig vanligvis innen seks måneder, men bare hvis bydelen prioriterer deg. Får du ikke svar innen én måned, skal du få skriftlig beskjed om hvorfor.

Kan jeg bo i kommunal bolig for alltid?

Som regel ikke. I Oslo varer leieavtalen vanligvis tre til sju år, og du må søke på nytt hvis du fortsatt trenger boligen.

Hvem klager jeg til hvis jeg får nei?

Vedtaket sier hvor du skal klage. I Oslo sender du klagen til boligkontoret innen tre uker. Avslag på bistand etter boligsosialloven går til statsforvalteren som klageinstans.

Må jeg betale depositum for kommunal bolig?

Det avhenger av kommunen. Oslo krever ikke depositum. Krever kommunen det, kan Nav-kontoret vurdere garanti eller lån til depositum.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?