Hopp til hovedinnhold

Startlån når du får trygd: egenkapital er ikke et krav

Banken ser ofte trygd som en risiko. Startlånet er laget for akkurat dem banken sier nei til, men kommunen må fortsatt tro på at du klarer lånet over mange år.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Røde og hvite hus ved en fjord under bratte fjell i Lofoten.

Ja, du kan få startlån selv om inntekten din er uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller en annen ytelse fra Nav. Husbanken nevner uttrykkelig den som «mottar trygd/offentlige ytelser» blant dem som kan søke om ordinært startlån i kommunen. Du trenger ikke ha spart opp egenkapital.

Det kommunen ser etter, er om du kan betjene lånet over tid og fortsatt ha nok igjen å leve av. Inntekten må altså være stor nok og stabil nok. Det er der det skiller mellom en varig ytelse som uføretrygd og en midlertidig ytelse som AAP.

Hvem kan få startlån?

Startlånet er regulert i forskrift om lån fra Husbanken kapittel 5. Formålet er at personer «med langvarige boligfinansieringsproblemer» skal kunne skaffe seg en egnet bolig og beholde den (§ 5-1). Kommunen kan gi lån til den som ikke får lån, eller ikke får stort nok lån, i en vanlig bank (§ 5-2).

Husbanken lister opp hvem ordinært startlån er tenkt for. Du kan søke hvis du for eksempel:

  • mottar trygd eller andre offentlige ytelser
  • ikke får lån i vanlig bank og ikke kan spare til egenkapital
  • har barn og trenger en stabil og trygg bolig
  • har særlige sosiale eller helsemessige utfordringer
  • er eldre og bor i en uegnet bolig
  • har nedsatt funksjonsevne og må tilpasse boligen
  • kan miste boligen ved tvangssalg på grunn av boliggjeld

Ordinært startlån finnes i alle kommuner. Du kan sende søknad til en annen kommune enn den du bor i, men mange kommuner gir bare lån til egne innbyggere.

Det kommunen faktisk vurderer

Startlån gis etter behovsprøving. Forskriften § 5-4 sier at kommunen skal legge vekt på om du kan forventes å ha langvarige problemer med å finansiere en eid bolig, og om du har spart det du kunne ut fra inntekten og de nødvendige utgiftene dine.

Oppfyller du ikke disse to vilkårene, kan kommunen likevel gi lån når:

  • husstanden har barn eller særlige sosiale eller helsemessige utfordringer, og det haster å få en trygg og stabil bosituasjon
  • husstanden har problemer med boutgiftene, og refinansiering med startlån kan gjøre at dere blir boende
  • boligsituasjonen hindrer deg i å beholde en jobb
  • lånet gjør at kommunen får brukt de kommunale boligene bedre

Over alt dette ligger kravet i § 5-2: du må kunne «betjene lånet over tid og fortsatt ha nødvendige midler igjen til livsopphold». Kommunen setter opp et budsjett med inntektene og utgiftene dine. Det er dette budsjettet som avgjør hvor mye du kan låne, sammen med prisen på en nøktern og egnet bolig der du skal bo.

Uføretrygd, AAP eller sosialhjelp: hvorfor ytelsen betyr noe

Kommunen skal vurdere om du klarer lånet gjennom hele låneperioden. Derfor betyr det mye hvilken ytelse du har:

YtelseDet kommunen vil se på
UføretrygdEn varig ytelse. Inntekten er lav, men forutsigbar, og det er nettopp forutsigbarheten som teller.
AAPEn tidsbegrenset ytelse. Kommunen vil vurdere hva som skjer når perioden er over. Se forskjellen på AAP og uføretrygd.
AlderspensjonVarig, men kommunen ser på om lånet kan betjenes over tid.
Økonomisk sosialhjelpBehovsprøvd hjelp når andre inntekter ikke strekker til. Med sosialhjelp alene er det vanskelig å vise at du klarer et lån over mange år.

Husbankens liste over vanlige avslagsgrunner bekrefter dette. Den første er at du ikke regnes som økonomisk vanskeligstilt. Den andre er at inntekten er «for usikker/lav» til å betjene et lån, og den tredje at det er stor risiko for at du ikke kan betjene lånet «gjennom hele låneperioden». Den fjerde har ingenting med deg å gjøre: kommunen kan ha brukt opp startlånsmidlene for året. Da kan du søke igjen året etter.

Lang nedbetalingstid ved varig lav inntekt

Her er en regel få kjenner til. Husbanken låner ut pengene til kommunen, som låner dem videre til deg. Lånet fra Husbanken til kommunen kan vanligvis ha inntil 30 års løpetid. Forskriften § 8-5 åpner for inntil 50 år i særlige tilfeller, blant annet når det dokumenteres at låntakeren har «varig lav inntekt», og at kommunen ikke anser et lån med kortere nedbetalingstid som økonomisk forsvarlig. Kravet om varig lav inntekt kan fravikes for barnefamilier og for den som står i fare for å miste boligen.

Lengre løpetid gir lavere terminbeløp. Forskriften sier også at kommunen «står fritt til å tilby gunstigere nedbetalingsvilkår» på startlån. Har du varig uføretrygd og budsjettet går så vidt ikke opp, er det verdt å spørre kommunen om de vil vurdere lengre nedbetalingstid. Det er ingen rett, men et spørsmål kommunen må ta stilling til.

Hva kan startlånet brukes til?

Etter forskriften § 5-3 kan kommunen gi startlån til:

  • kjøp av bolig
  • utbedring og tilpasning av boligen
  • oppføring av ny bolig
  • refinansiering av dyre lån, når det gjør at husstanden kan bli boende

Boligen skal være egnet for husstanden, «nøktern og rimelig sammenliknet med prisnivået på stedet». Kommunen kan finansiere hele boligen eller gi et topplån oppå et lån fra en vanlig bank, og skal vurdere om det er mulig å dele finansieringen med banken.

Refinansiering er den delen mange overser. Har du forbruksgjeld med høy rente og pant i boligen, kan startlån gjøre at du slipper å selge. Hvordan kommunen vurderer et startlån til refinansiering, og hva du må legge fram, står i gjennomgangen av startlån som gjeldsløsning hos Gjeldsforhandlinger.com. Skal du tilpasse boligen fordi du har nedsatt funksjonsevne, kan lånet kombineres med tilskudd til tilpasning av bolig fra kommunen og Nav.

Rente og forvaltning

Kommunene tar utgangspunkt i Husbankens rentetilbud og kan legge på inntil 0,25 prosent for å dekke egne kostnader. Alle kommuner kan tilby fastrente, men ikke alle gjør det. De fleste kommuner bruker en låneforvalter, for eksempel Intrum, til utbetaling, innbetalinger og endringer i lånet.

Noen kommuner har også startlån til førstegangsetablerere. Det krever minst fem prosent egenkapital, er for dem som ikke kvalifiserer til ordinært startlån, og lånet kan bare stå i kommunen i ti år. For de fleste som lever på trygd, er det ordinært startlån som er aktuelt.

Slik søker du

  1. Få et svar fra banken. Startlånet er for den som ikke får lån eller nok lån i vanlig bank. Et skriftlig avslag eller et lånebevis som ikke strekker til, gjør saken tydeligere.
  2. Samle dokumentasjon. Du skal dokumentere alle inntekter og utgifter. Ha vedtaket om ytelsen din klart, særlig hvis den er varig.
  3. Søk digitalt eller få hjelp. Søknaden sendes digitalt med BankID, Buypass eller Commfides. Kan du ikke det, hjelper kommunen deg, og du kan søke med medhjelper eller verge.
  4. Søk tilskudd samtidig. Kommunen vurderer behovet for tilskudd når du søker startlån.
  5. Spør om saksbehandlingstiden. Den varierer fra kommune til kommune.

Etter at du har kjøpt, kan du ha rett til bostøtte også som boligeier, fordi renter og avdrag regnes med i boutgiftene. Reglene for uføre står i artikkelen om bostøtte når du er ufør. Får du ikke startlån, er kommunal utleiebolig en annen vei.

Fikk du avslag? Klagefristen er tre uker

Du kan klage på avslag, på avvisning og på størrelsen på lånet. Fristen er tre uker fra du mottok vedtaket, og klagen sendes til kommunen. Klagen går ikke til statsforvalteren, men til kommunens eget klageorgan.

Skriv konkret hva du er uenig i. Er avslaget begrunnet med at inntekten er for usikker, og du har varig uføretrygd, bør du legge ved vedtaket og vise at inntekten ikke vil falle bort. Er avslaget begrunnet med at budsjettet ikke går opp, kan du be kommunen vurdere lengre nedbetalingstid, en rimeligere bolig eller tilskudd. Vil du ha hjelp med budsjettet, er økonomisk rådgivning fra Nav gratis.

Husbanken får nytt navn: Regjeringen har foreslått i statsbudsjettet for 2027 å slå sammen Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet til «Husbanken – Bolig- og bygningsdirektoratet» fra 1.1.2027. Forslaget var ikke vedtatt per november 2026. Startlånet søker du uansett hos kommunen.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg få startlån når jeg er ufør?

Ja. Trygdemottakere er i målgruppen for ordinært startlån. Kommunen vurderer om du kan betjene lånet over tid og ha nok igjen til livsopphold, og en varig ytelse gjør inntekten forutsigbar.

Må jeg ha egenkapital for å få startlån?

Ikke for ordinært startlån. Startlån til førstegangsetablerere, som bare finnes i noen kommuner, krever minst fem prosent egenkapital.

Kan jeg få startlån mens jeg får AAP?

Det kan søkes, men AAP er tidsbegrenset, og kommunen må vurdere om du klarer lånet gjennom hele låneperioden. Usikker inntekt er en vanlig avslagsgrunn.

Hva er renten på startlån?

Kommunen tar utgangspunkt i Husbankens rente og kan legge på inntil 0,25 prosent. Spør kommunen om de tilbyr fastrente.

Hvor klager jeg hvis jeg får avslag på startlån?

Til kommunen, innen tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen behandles av kommunens klageorgan, ikke av statsforvalteren.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?