Permittert? Arbeidsgiveren betaler lønn de første 15 dagene
Lønnsplikten har to faser: arbeidsgiverperioden i starten og lønnsplikten som kommer tilbake når fritaket er brukt opp. Begge bestemmer når dagpengene starter og slutter.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Blir du permittert, har arbeidsgiveren plikt til å betale deg lønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager fra første arbeidsdag permitteringen gjelder. Først etter disse dagene kan du få dagpenger. Deretter er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt i 26 uker i løpet av 18 måneder. Når fritaksperioden er brukt opp, plikter arbeidsgiveren å betale lønn igjen, og Nav stanser dagpengene.
Reglene står i lov om lønnsplikt under permittering, permitteringslønnsloven, § 3 og i forskriften om lønnsplikt under permittering. Loven kan ikke fravikes til skade for deg, med mindre en bestemmelse sier at den kan endres ved tariffavtale (§ 2). Om du har rett til dagpenger når du er permittert, er forklart i gjennomgangen av dagpenger ved permittering. Her handler det om arbeidsgiverens lønnsplikt.
Hva sier permitteringslønnsloven § 3?
«En arbeidsgiver har plikt til å betale permitteringslønn og annet arbeidsvederlag i en arbeidsgiverperiode på 15 dager (arbeidsgiverperiode I). Lønnsplikten i arbeidsgiverperiode I gjelder fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter. Perioden løper ikke når arbeidstakeren likevel ville hatt tjenestefri eller fravær.»
Tredje ledd gir fritaket: «Etter arbeidsgiverperiode I er arbeidsgiveren fritatt fra lønnsplikt ved hel eller delvis permittering i 26 uker i løpet av en periode på 18 måneder (fritaksperioden).» Og så kommer setningen som avslutter permitteringen i praksis: «Arbeidsgiverens lønnsplikt gjeninntrer etter fritaksperioden.»
Nav beskriver de 15 dagene som «de 15 første arbeidsdagene du er permittert», og skriver at de kommer i tillegg til de 26 ukene.
Tidslinjen fra varsel til lønn igjen
| Fase | Hvem betaler | Regel |
|---|---|---|
| Arbeidsgiverperiode I: de første 15 dagene | Arbeidsgiveren (permitteringslønn) | permitteringslønnsloven § 3 første ledd |
| Fritaksperioden: inntil 26 uker i løpet av 18 måneder | Nav (dagpenger, hvis du har rett) | § 3 tredje ledd; ftrl. § 4-7 |
| Etter fritaksperioden | Arbeidsgiveren igjen | § 3 tredje ledd |
Før permitteringen skal arbeidsgiveren gi melding til Nav (§ 3a). Lønnsplikten følger av loven og krever ingen søknad fra deg.
Slik regnes permitteringslønnen ut
Lønnen i arbeidsgiverperioden regnes etter samme grunnlag som sykepenger, folketrygdloven §§ 8-28 til 8-30 (permitteringslønnsloven § 4). Det betyr i hovedsak den gjennomsnittlige inntekten din de siste månedene før permitteringen.
- Hel permittering: du får gjennomsnittlig lønn for en arbeidsdag for hver arbeidsdag i perioden, uansett hvor mange timer du skulle hatt den dagen.
- Delvis permittering: du får en prosentandel av gjennomsnittlig ukelønn som tilsvarer reduksjonen i arbeidstiden. Nav skriver at de 15 dagene med lønn da kan strekke seg over en lengre periode.
Regneeksempel: Du tjener 520 000 kr i året og har fem arbeidsdager i uka. Gjennomsnittlig dagslønn er om lag 2 000 kr. Ved hel permittering gir 15 arbeidsdager rundt 30 000 kr i permitteringslønn før skatt. Er du permittert 50 prosent, betaler arbeidsgiveren halvparten av ukelønnen for den permitterte delen, og du jobber og får vanlig lønn for resten. Hva du får samlet med permitteringslønn og dagpenger etterpå, kan du regne ut i permitteringskalkulatoren hos Dagpenger.net.
Reglene om beregning kan fravikes ved tariffavtale (§ 4 fjerde ledd). Er du omfattet av en tariffavtale, kan beløpet derfor bli et annet.
Når arbeidsgiveren ikke har lønnsplikt
Loven har tre unntak fra arbeidsgiverperioden:
- Brann, ulykker eller naturomstendigheter: skyldes permitteringen dette, gjelder ingen arbeidsgiverperiode (§ 3 andre ledd). Dagpengene kan da starte straks.
- Arbeidskamp: plikten til å betale permitteringslønn gjelder ikke ved permittering som følge av arbeidskamp (§ 3 siste ledd).
- Fiskeforedlingsbedrifter: loven gjelder ikke for arbeidstakere der (§ 1 tredje ledd). Nav skriver at du da ikke har krav på lønn de første 15 dagene og kan ha rett til dagpenger fra første dag, med krav om minst 40 prosent reduksjon og inntil 52 uker innenfor 18 måneder.
Ferie og fravær skyver lønnsdagene
Arbeidsgiverperioden løper ikke på dager du «likevel ville hatt tjenestefri eller fravær». Hadde du avtalt ferie eller var sykmeldt da permitteringen startet, blir de 15 lønnsdagene ikke brukt opp mens du er borte. Når perioden har stanset, løper den videre fra den dagen du skulle vært tilbake på jobb.
Det samme gjelder fritaksperioden. Forskriften § 3 sier at perioder der du likevel ville hatt tjenestefri eller fravær, ikke regnes med. Mer om ferie og dagpenger står i artikkelen om ferie mens du får dagpenger.
Meldekortet i lønnspliktperioden
Lønnsdagene skal ikke gi dobbel betaling. Nav har derfor egne regler for hva du fører på meldekortet mens arbeidsgiveren betaler:
- Er du 100 prosent permittert, fører du ikke timer de dagene du får lønn fra arbeidsgiveren i lønnspliktperioden.
- Er du delvis permittert, fører du timene du faktisk jobber.
- Får du allerede dagpenger når du blir permittert fra en annen jobb, fører du timer for dagene du får lønn av arbeidsgiveren.
Grunnreglene for meldekortet står i artikkelen om meldekort for dagpenger.
26 uker i løpet av 18 måneder: slik telles fritaket
Forskriften om lønnsplikt under permittering har tre regler som avgjør når lønnen kommer tilbake:
- Perioden ruller. «Beregningsperioden på 18 måneder forskyves løpende» (§ 4). Nav ser alltid 18 måneder bakover fra dagen i dag.
- Arbeid som ikke bryter permitteringen, teller med (§ 3 første ledd). Jobber du noen dager innimellom, brukes fritaksukene likevel opp.
- Arbeid hos en annen arbeidsgiver har ingen betydning (§ 3 tredje ledd).
Nav gir et eksempel: var du permittert i 20 uker de siste 18 månedene, og samme arbeidsgiver permitterer deg på nytt, kan du være permittert i 6 uker til. Permitterer en annen arbeidsgiver deg, starter det på 26 nye uker.
Jobber du for arbeidsgiveren som har permittert deg, i samme stillingsprosent i mer enn seks uker på rad, er permitteringen brutt. Da må du få nytt permitteringsvarsel og søke dagpenger på nytt, og en ny egenandel trekkes (dagpengeforskriften § 6-5).
Når fritaksperioden er brukt opp
Etter 26 uker stanser Nav dagpengene, og arbeidsgiveren må betale lønn igjen. Lønnsplikten gjelder også om du fortsatt ikke har noe arbeid å gjøre. Arbeidsgiveren må da enten ta deg tilbake i arbeid, betale lønn uten arbeid eller gå til oppsigelse etter de vanlige reglene.
Det finnes ett unntak som kan forlenge dagpengene. Deltar du i et arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Nav, inntrer ikke lønnsplikten før tiltaket er avsluttet (§ 3 fjerde ledd). Dagpengeforskriften § 6-8 lar deg da få dagpenger utover de 26 ukene, men ikke lenger enn tiltaket varer og ikke utover din samlede stønadsperiode.
Sagt opp mens du er permittert
Blir du sagt opp mens du er permittert, har du krav på lønn fra arbeidsgiveren igjen. Nav skriver: «Du har krav på lønn fra dagen du mottok oppsigelsen og ut oppsigelsestiden.» Du skal gi Nav beskjed og sende oppsigelsen. Dagpenger er først aktuelt når oppsigelsestiden er over.
Vil du selv slutte mens du er permittert uten lønn, kan du si opp med 14 dagers frist, uansett hvilken oppsigelsesfrist du ellers har (arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd). Går arbeidsgiveren konkurs mens du er permittert, gjelder egne regler, se dagpenger etter konkurs.
Hvis arbeidsgiveren ikke betaler
- Sjekk datoene i permitteringsvarselet: første permitteringsdag, stillingsprosent og grunnen til permitteringen.
- Regn ut dagene. Trekk fra dager du uansett hadde ferie eller annet fravær.
- Krev lønnen skriftlig fra arbeidsgiveren, med henvisning til permitteringslønnsloven § 3.
- Ta det opp med tillitsvalgt eller fagforeningen hvis du er medlem.
- Søk dagpenger uansett og send meldekort, så du ikke taper dager etter at lønnsplikten er over.
Står økonomien på spill mens dette pågår, har veiviseren for permitterte med trang økonomi en oversikt over hvor du kan begynne.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange dager må arbeidsgiveren betale lønn ved permittering?
Arbeidsgiveren betaler permitteringslønn i en arbeidsgiverperiode på 15 dager fra første arbeidsdag permitteringen gjelder. Nav beskriver det som de 15 første arbeidsdagene.
Hvor lenge kan jeg være permittert uten lønn?
Arbeidsgiveren er fritatt fra lønnsplikt i inntil 26 uker i løpet av 18 måneder. Etter det må arbeidsgiveren betale lønn igjen.
Får jeg lønn de første dagene hvis permitteringen skyldes brann?
Nei. Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter, gjelder ingen arbeidsgiverperiode, og dagpengene kan starte straks hvis du ellers har rett.
Teller ferie med i de 15 lønnsdagene?
Nei. Arbeidsgiverperioden løper ikke på dager du uansett ville hatt fri eller fravær. Den fortsetter fra dagen du skulle vært tilbake.
Hva skjer hvis jeg blir sagt opp mens jeg er permittert?
Da har du krav på lønn fra dagen du fikk oppsigelsen og ut oppsigelsestiden. Gi Nav beskjed og send inn oppsigelsen.
Kilder og lovgrunnlag
- Permitteringslønnsloven § 3 Tiden for lønnsplikt (Lovdata)
- Permitteringslønnsloven § 4 Beregning av permitteringslønn (Lovdata)
- Forskrift om lønnsplikt under permittering (Lovdata)
- Folketrygdloven § 4-7 Dagpenger til permitterte (Lovdata)
- Dagpengeforskriften kapittel 6 Permitterte (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven § 15-3 Oppsigelsesfrister (Lovdata)
- Hvis du er permittert (nav.no)
- Send meldekort for dagpenger (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?