Jobbet i EØS? Opptjeningen teller, men ofte etter jobb her
EØS-reglene lar deg ta med deg opptjening fra et annet land. Men de fleste som flytter hjem, må først ha jobbet i Norge før Nav kan bruke den.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Har du jobbet i et annet EØS-land, i Sveits eller i Storbritannia, kan arbeidsperiodene der legges sammen med opptjening i Norge når du søker dagpenger her. Det skjer med attesten PD U1, som viser jobbene dine i det andre landet de siste 36 månedene. Men har du både bodd og jobbet i det andre landet, krever Nav som hovedregel at du har jobbet i Norge etter at du kom tilbake. Bodde du i Norge hele tiden, gjelder ikke det kravet.
Reglene kommer fra EØS-avtalen og trygdeforordningen, forordning (EF) nr. 883/2004. Folketrygdloven § 4-1 a sier at dagpengekapitlet «skal fravikes» i den grad det er nødvendig av hensyn til forordningen. Denne siden handler om å ta med opptjening til Norge. Skal du ta med norske dagpenger ut for å søke jobb i et annet land, gjelder andre regler, se jobbsøking i EØS med dagpenger (PD U2).
Hvilken situasjon er du i?
| Situasjon | Hovedkrav fra Nav |
|---|---|
| Du har bodd og jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia, og kommer til Norge | Mistet jobben der, og jobbet i Norge etter at du kom tilbake |
| Du har bodd i Norge og jobbet i et annet EØS-land | Mistet jobben der. Ingen krav om jobb i Norge etterpå |
| Du har bodd og jobbet i et annet nordisk land, og kommer til Norge | Registrert som arbeidssøker i Norge innen 8 uker, og rett til norske dagpenger i løpet av de siste 5 årene |
| Du sa opp jobben for å flytte med ektefelle eller samboer som har fått jobb i Norge | Kan ha rett uten å ha blitt arbeidsledig i Norge |
I alle tilfellene må dagpengereglene gjelde for deg, du må være i Norge, søke dagpenger og registrere deg som arbeidssøker. De vanlige vilkårene, som å være reell arbeidssøker, gjelder fullt ut. Oversikten over dem står i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger.
Hvorfor kravet om jobb i Norge først?
Nav formulerer vilkåret kort: for å få rett til dagpenger i Norge «må du ha jobbet i Norge etter at du har kommet tilbake fra det andre EØS-landet». Kravet henger sammen med at det er arbeidslandet som har ansvaret for trygden din etter EØS-reglene. Så lenge du bare har jobbet i det andre landet, er det der du har opptjent rettighetene. Ble du ledig der og flyttet rett hjem, er det derfor arbeidsledighetstrygden i det landet du først bør undersøke.
Nav oppgir ikke på nav.no hvor lenge du må ha jobbet i Norge for at kravet er oppfylt. Har du bare hatt en kort jobb her, bør du søke og la Nav vurdere saken, i stedet for å anta at det ikke holder.
Bodde du i Norge mens du jobbet i det andre landet, for eksempel som pendler, regnes du allerede som tilknyttet Norge. Da gjelder ikke kravet om jobb her etterpå. Mer om livet som pendler står i artikkelen om å bo i Norge og jobbe i Sverige eller Danmark.
Egne regler for Norden
Kommer du fra et annet nordisk land, har Norden en egen avtale, nordisk konvensjon om trygd. Dagpengeforskriften § 13-1 viser til at artikkel 10 i konvensjonen har særlige regler. Nav oppgir at du kan få dagpenger fra Norge hvis du
- har mistet jobben i det andre nordiske landet
- har vært bosatt og hatt trygderettigheter der
- har registrert deg som arbeidssøker i Norge innen 8 uker fra du forlot landet du jobbet i
- har mottatt eller hatt rett til dagpenger fra Norge i løpet av de siste 5 årene
For den som flytter med ektefelle eller samboer som har fått jobb i Norge, finnes det unntak. Åtteukersfristen er lett å gå glipp av i en flytteperiode. Registrer deg som arbeidssøker så snart du er i Norge.
PD U1: attesten som dokumenterer jobben
PD U1 er et standard EØS-dokument som viser trygde- og arbeidsperiodene dine i et annet land. Nav trenger informasjon om jobbene du har hatt der de siste 36 månedene:
- start- og sluttdato
- hvorfor du sluttet
- inntekten de siste 36 månedene
- arbeidstiden de siste 36 månedene
Attesten får du fra arbeidsmyndighetene i landet du har jobbet i. Har du den, legger du den ved dagpengesøknaden. Har du den ikke, ber Nav selv om den fra det andre landet. Det kan ta tid, så det lønner seg å be om PD U1 før du flytter, eller rett etterpå.
Snu fristen til din fordel: Dagpenger gis tidligst fra dagen du søker (folketrygdloven § 22-13). Vent ikke på PD U1 før du søker. Send søknaden når du blir ledig, og la attesten komme etter.
Hva betyr sammenleggingen for minsteinntekten?
For å få dagpenger må du vanligvis ha tjent minst 1,5 G (204 824 kr) de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller 3 G (409 647 kr) de siste 36 (folketrygdloven § 4-4). Nav skriver at du kan få med deg dagpengerettigheter du har tjent opp i det andre landet. Det er nettopp derfor PD U1 dekker 36 måneder: det er samme periode som den lange regelen for minsteinntekt.
Hvordan inntekten fra det andre landet regnes inn i beløpet du får, står ikke på nav.no, og det er ikke beskrevet her. Spør Nav om beregningen hvis den har mye å si for deg. Grunnreglene for opptjening finner du i artikkelen om minsteinntekten for dagpenger.
Når du ikke kan søke i Norge
EØS-reglene sender noen saker til et annet land:
- Du bor i et annet EØS-land og pendler til Norge minst én gang i uka. Blir du helt ledig, skal du søke arbeidsledighetstrygd i bostedslandet.
- Du reiser hjem etter jobben i Norge. Nav skriver at du da ikke får dagpenger fra Nav, men kan søke i hjemlandet.
- Du er i hjemlandet når du mister jobben i Norge. Da må du reise tilbake til Norge for å søke norske dagpenger.
Hvilket land du er trygdet i, avgjøres av lovvalgsreglene i forordningen. De er forklart i oversikten over EØS-avtalen og trygd og i artikkelen om medlemskap i folketrygden.
Slik søker du når du har jobbet i utlandet
- Be om PD U1 fra arbeidsmyndighetene i landet du jobbet i, helst før du reiser.
- Registrer deg som arbeidssøker på nav.no så snart du er i Norge og uten jobb. Fra Norden: innen 8 uker.
- Søk dagpenger samme dag. Opplys om arbeid og bosted i utlandet de siste 36 månedene.
- Legg ved PD U1, eller skriv at du ikke har den, så ber Nav om den.
- Ha dokumentasjon fra jobben i Norge hvis du har jobbet her etter at du kom tilbake.
- Send meldekort hver 14. dag mens søknaden behandles.
Saker med utenlandsk arbeid tar ofte lengre tid. Nav oppgir 7 uker for internasjonale søknader ved permittering. Får du avslag fordi Nav mener et annet land er ansvarlig, kan du klage innen seks uker. Begrunnelsen i vedtaket sier hvilket vilkår som ikke er oppfylt, og det er det du må svare på i klagen.
Har du nylig flyttet hjem, er det flere ting enn dagpenger som skal på plass, fra medlemskap til helsetjenester. Det står samlet i artikkelen om å flytte hjem til Norge.
Ofte stilte spørsmål
Teller arbeid i et annet EØS-land med for dagpenger i Norge?
Ja. Arbeidsperioder i et EØS-land, Sveits eller Storbritannia kan legges sammen med norsk opptjening. Du dokumenterer dem med PD U1.
Må jeg ha jobbet i Norge etter at jeg flyttet hjem?
Som hovedregel ja, hvis du både bodde og jobbet i det andre landet. Bodde du i Norge mens du jobbet der, gjelder ikke kravet.
Hva er PD U1?
En EØS-attest som dokumenterer arbeids- og trygdeperiodene dine i et annet land. Nav trenger opplysninger om de siste 36 månedene. Har du ikke attesten, ber Nav om den.
Jeg har jobbet i Sverige. Gjelder egne regler?
Ja. Fra et annet nordisk land må du blant annet registrere deg som arbeidssøker i Norge innen 8 uker etter at du forlot landet, og ha hatt rett til norske dagpenger i løpet av de siste 5 årene.
Kan jeg vente med å søke til jeg har PD U1?
Det bør du ikke. Dagpenger gis tidligst fra dagen du søker, og Nav kan hente attesten selv.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 4-1 a Internasjonal trygdekoordinering (Lovdata)
- Folketrygdloven § 4-4 Krav til minsteinntekt (Lovdata)
- Dagpengeforskriften kapittel 13 Supplerende regler til trygdeforordningen (Lovdata)
- EØS og arbeidsledighetstrygd (nav.no)
- Opphold i EØS (nav.no)
- Jobbe i EØS (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?