Hopp til hovedinnhold

Flytte hjem til Norge: medlem i folketrygden fra innreisedagen

Medlemskapet kommer tilbake med en gang, men retten til penger gjør ikke alltid det. Sykepenger, dagpenger, AAP og familieytelser har hver sine krav til tid og arbeid i Norge.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En snødekt gate med trehus og rimfrosne trær en stille vinterdag.

Flytter du tilbake til Norge for å bli her i minst 12 måneder, er du medlem i folketrygden fra den dagen du kommer. Det står i folketrygdloven § 2-1: «En person som flytter til Norge, regnes som bosatt fra innreisedatoen.» Fra samme dag har du rett til helsetjenester som andre medlemmer. Men mange ytelser krever i tillegg at du har jobbet eller vært medlem en viss tid før du søker. Har du bodd i et annet EØS-land, kan tiden der ofte regnes med.

Det er altså forskjell på å være medlem og å ha rett til en bestemt ytelse. Medlemskapet er grunnmuren. Hva som skal til for den enkelte ytelsen, går fram av tabellen under.

Hvilke krav møter du når du kommer hjem?

YtelseKrav i tillegg til medlemskap
SykepengerMinst fire uker i arbeid rett før du blir syk
DagpengerMinsteinntekt; kommer du fra et annet EØS-land, som hovedregel arbeid i Norge etter at du kom tilbake
AAPFem års medlemskap rett før du søker, eller ett år med unntak
UføretrygdFem års medlemskap fram til uføretidspunktet, med unntak
ForeldrepengerYrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt minst seks av de siste ti månedene
EngangsstønadMinst 12 måneders sammenhengende medlemskap før termin eller omsorgsovertakelse
BarnetrygdBarnet må være bosatt i Norge
KontantstøtteFem års medlemskap for mottakeren, og for begge foreldre hvis barnet bor med begge
Supplerende stønadBosatt i Norge og fylt 67 år

Tid i et annet EØS-land teller med

Kravene om fem års medlemskap høres strenge ut for den som har bodd ute lenge. Men har du vært trygdet i et annet EØS-land, skal den tiden legges sammen med tiden i Norge. Det er myndighetene i det andre landet som bekrefter periodene. Prinsippet er forklart i artikkelen om EØS-avtalen og trygd.

Kommer du fra et land utenfor EØS, er det trygdeavtalen med landet, hvis den finnes, som avgjør om tiden der teller. Uten avtale teller den ikke.

Sykepenger: fire uker i jobb først

Blir du syk kort tid etter at du er kommet hjem, er opptjeningstiden det første hinderet. Du må ha vært i arbeid i minst fire uker rett før du ble arbeidsufør. Hvordan de fire ukene regnes, og hva som likestilles med arbeid, står i artikkelen om opptjeningstid for sykepenger. Har du ikke rett til sykepenger, kan AAP være et alternativ hvis medlemskravet er oppfylt.

Dagpenger: ofte jobb i Norge før du kan bruke tiden ute

Har du både bodd og jobbet i et annet EØS-land og mister jobben der, krever Nav som hovedregel at du har jobbet i Norge etter at du kom tilbake, før opptjeningen fra utlandet kan brukes. Bodde du i Norge mens du jobbet i det andre landet, gjelder ikke dette kravet. Opptjeningen dokumenteres med attesten PD U1. Reglene, også de egne nordiske reglene, står i artikkelen om EØS-opptjening og dagpenger.

AAP og uføretrygd: unntakene etter ett års medlemskap

Både AAP og uføretrygd krever som hovedregel fem års medlemskap. For AAP er det to unntak som kan hjelpe den som har vært ute en periode. Du kan få AAP etter ett års sammenhengende medlemskap hvis du var medlem da arbeidsevnen ble nedsatt og har vært medlem minst like lenge som du ikke har vært det etter fylte 16 år, eller hvis du har vært uten medlemskap i maksimalt fem år til sammen etter fylte 16 år. Har du en godkjent yrkesskade, holder det å være medlem når du søker. Se hvem som kan få AAP.

For uføretrygd gjelder lignende unntak. Ett års medlemskap rett før kravet kan holde blant annet hvis du ble ufør før fylte 26 år og da var medlem, eller hvis du har vært medlem etter fylte 16 år med unntak av høyst fem år. Vilkårene står i artikkelen om hvem som kan få uføretrygd.

Familieytelsene

  • Barnetrygd: Barnet regnes som bosatt når det skal være i Norge i minst 12 måneder. Er barnet født utenfor Norge, må du søke, for da kommer barnetrygden ikke automatisk.
  • Kontantstøtte: Femårskravet gjelder deg, og begge foreldre hvis barnet bor med begge. Perioder i andre EØS-land teller med, se kontantstøtte og EØS.
  • Engangsstønad: Siden 1.10.2024 kreves minst 12 måneders sammenhengende medlemskap før termin. Flytter du hjem gravid, kan dette avgjøre om du får stønaden.
  • Foreldrepenger: Opptjeningen krever inntekt i seks av de ti siste månedene før uttaket.

Pensjonister: pensjonen regnes om

Får du alderspensjon og flytter hjem, skal pensjonen omregnes når endringen i medlemskap påvirker den (folketrygdloven § 20-10 sjuende ledd). Det kan for eksempel gjelde deg som har fått redusert garantipensjon fordi du ikke var medlem. Har du kort botid i Norge og er over 67 år, kan du søke om supplerende stønad når du er bosatt her. Den krever personlig oppmøte på Nav-kontoret.

Hadde du S1 fra Helfo, bygde den på at du bodde i et annet EØS-land. Når du er medlem igjen, gjelder de vanlige reglene, og du kan søke om nytt helsetrygdkort til reiser.

Skatt: kildeskatten stopper, men ikke alltid samme år

Har du betalt kildeskatt på pensjon eller uføretrygd, gjør du det til du igjen blir skattemessig bosatt i Norge. Skatteetaten skriver: «Flyttet du til Norge innen 1. juli blir du normalt skattemessig bosatt fra flyttedatoen. Flyttet du til Norge 2. juli eller senere i året, blir du normalt skattemessig bosatt i Norge fra og med året etter du flyttet.» Flytter du hjem i august, kan du altså betale kildeskatt ut året. Hvordan pensjon skattlegges når du bor i Norge, står i artikkelen om skatt på pensjon.

Slik går du fram når du flytter hjem

  1. Meld flyttingen til Folkeregisteret, Skatteetaten og Nav. Nav ber om melding også når du flytter tilbake. Resten av flyttingen, utenom Nav, går gjennom i sjekklisten for å flytte hjem igjen hos Økonomihjelpen.
  2. Be det gamle bostedslandet om dokumentasjon på trygdeperiodene dine, og om PD U1 hvis du kan bli arbeidsledig.
  3. Sjekk skattekortet, slik at Nav trekker vanlig skatt når du er skattemessig bosatt.
  4. Si fra til Helfo hvis du har hatt S1, og bestill nytt helsetrygdkort før neste utenlandsreise.
  5. Søk om ytelsene du trenger med en gang. AAP gis tidligst fra den dagen du søker, så vent ikke på at medlemskapet skal «sette seg».
  6. Ta vare på flybilletter og flyttepapirer. De dokumenterer innreisedatoen, som er datoen medlemskapet regnes fra.

Er du usikker på om du regnes som bosatt, for eksempel fordi du skal veksle mellom Norge og utlandet, finner du reglene i artikkelen om medlemskap i folketrygden.

Ofte stilte spørsmål

Har jeg rett til fastlege og sykehus med en gang jeg flytter hjem?

Flytter du hjem for minst 12 måneder, er du medlem i folketrygden fra innreisedagen. Medlemskapet gir rett til helsetjenester fra folketrygden på samme måte som for andre medlemmer.

Får jeg dagpenger hvis jeg mister jobben rett etter at jeg har flyttet hjem fra Sverige?

Har du bodd og jobbet i Sverige, gjelder egne nordiske regler: Du må blant annet registrere deg som arbeidssøker i Norge innen åtte uker etter at du forlot Sverige. Ellers krever Nav som hovedregel at du har jobbet i Norge etter hjemkomsten.

Teller årene i utlandet når jeg søker AAP?

Tid du har vært trygdet i et annet EØS-land, legges sammen med medlemstiden i Norge. Tid i et land uten trygdeavtale teller ikke, men unntakene etter ett års medlemskap kan likevel hjelpe.

Når slutter Nav å trekke kildeskatt?

Når du igjen er skattemessig bosatt i Norge. Flytter du hjem innen 1. juli, skjer det normalt fra flyttedatoen. Flytter du senere, normalt fra året etter.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?