Minsteinntekt for dagpenger 2026: 204 824 kr på ett år
Minsteinntekten er den første porten i dagpengesøknaden. Beløpet er enkelt, men hva som regnes med og hvilke måneder Nav ser på, avgjør mange saker.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

For å få dagpenger i 2026 må du ha hatt en brutto arbeidsinntekt på minst 204 824 kr (1,5 G) de siste tolv avsluttede kalendermånedene før du søker, eller minst 409 647 kr (3 G) til sammen de siste 36 avsluttede kalendermånedene. Det holder å oppfylle ett av de to kravene. Grensene følger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, som er 136 549 kr fra 1. mai 2026.
Regelen står i folketrygdloven § 4-4. I snitt tilsvarer kravet om lag 17 069 kr i måneden det siste året, eller om lag 11 379 kr i måneden over tre år. Det er inntekt fra arbeid som teller. Sykepenger, AAP og næringsinntekt teller ikke, og det er her de fleste misforståelsene oppstår.
Hva sier folketrygdloven § 4-4?
«For å få rett til dagpenger må medlemmet a. i de siste tolv avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 1,5 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet, eller b. i løpet av de siste 36 avsluttede kalendermånedene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en brutto arbeidsinntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.»
Fire ord i lovteksten er verdt å se nærmere på:
- «avsluttede»: måneden du søker i, telles ikke med. Det er de hele månedene før.
- «utbetalt»: lovteksten knytter kravet til inntekt som er utbetalt i perioden.
- «brutto»: det er beløpet før skatt som teller.
- «på søknadstidspunktet»: det er grunnbeløpet den dagen du søker som avgjør kronebeløpet, ikke grunnbeløpet da du tjente pengene.
Grensene i 2026
| Grense | Beløp | Hva den avgjør |
|---|---|---|
| 1,5 G siste 12 måneder | 204 824 kr | Rett til dagpenger (alternativ 1) |
| 3 G siste 36 måneder | 409 647 kr | Rett til dagpenger (alternativ 2) |
| 2 G siste 12 måneder eller i snitt siste 36 | 273 098 kr | 104 ukers stønadsperiode i stedet for 52 |
| 6 G | 819 294 kr | Tak for inntekt som regnes med i dagpengegrunnlaget |
Grunnbeløpet justeres hvert år, og de nye beløpene gjelder fra 1. mai. Hvordan grunnbeløpet har utviklet seg, står på siden om grunnbeløpet. Grensen på 2 G er like viktig som minsteinntekten: Den avgjør om du får dagpenger i inntil 104 eller 52 uker. Mer om dette står i artikkelen om hvor lenge du kan få dagpenger.
Hvilke måneder ser Nav på?
Hovedregelen er de tolv eller 36 hele kalendermånedene før måneden du søker i. Søker du 19. november 2026, er det:
- november 2025 til og med oktober 2026 for tolvmånederskravet
- november 2023 til og med oktober 2026 for 36-månederskravet
Loven gir departementet adgang til å fastsette nærmere regler i forskrift om hva som regnes som de siste avsluttede kalendermånedene og som søknadstidspunktet. Står du nær grensen, bør du derfor be Nav bekrefte hvilke måneder som blir lagt til grunn i din sak.
Fordi vinduet flytter seg én måned av gangen, kan en ny måned med lønn gjøre at du kommer over grensen, og en gammel måned med høy inntekt kan falle ut. Men vær forsiktig med å vente: Dagpenger gis tidligst fra den dagen du søker, og dager du venter er tapt hvis du allerede hadde rett.
Hvilke inntekter teller med?
Det er arbeidsinntekt som teller, det vil si lønn fra arbeid. I tillegg sier loven at tre ytelser er likestilt med arbeidsinntekt: svangerskapsrelaterte sykepenger, svangerskapspenger og foreldrepenger. Har du vært i foreldrepermisjon, mister du altså ikke opptjeningen.
Nav lister opp disse inntektene som ikke regnes som arbeidsinntekt når retten til dagpenger vurderes:
- næringsinntekt
- arbeidsavklaringspenger (AAP)
- tidligere dagpenger
- sykepenger (unntatt svangerskapsrelaterte)
- pleiepenger
Loven sier i tillegg at inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak ikke regnes med. Hvilke tiltak dette gjelder, er regulert i forskrift.
Sykepenger teller i grunnlaget, men ikke i minsteinntekten
Her er en forskjell som kan være vanskelig å få øye på. Minsteinntekten avgjør om du har rett til dagpenger. Dagpengegrunnlaget avgjør hvor mye du får. De to bygger ikke på de samme inntektene:
| Inntekt | Teller i minsteinntekten (§ 4-4) | Teller i dagpengegrunnlaget (§ 4-11) |
|---|---|---|
| Lønn fra arbeid | Ja | Ja |
| Foreldrepenger og svangerskapspenger | Ja | Ja |
| Svangerskapsrelaterte sykepenger | Ja | Ja |
| Andre sykepenger | Nei | Ja |
| Omsorgs-, pleie- og opplæringspenger | Nei (pleiepenger nevnt av Nav) | Ja |
| Dagpenger opptjent som arbeidstaker | Nei | Ja |
| AAP | Nei | Nei |
| Næringsinntekt | Nei | Nei |
Den praktiske følgen: Har du vært sykmeldt store deler av det siste året, kan sykepengene trekke opp dagpengegrunnlaget, men de hjelper deg ikke over minsteinntekten. Da kan 36-månedersregelen redde deg, hvis du jobbet før du ble syk. Hvordan grunnlaget regnes ut, er forklart i artikkelen om hvor mye du kan få i dagpenger.
Regneeksempler med 2026-satser
Deltid hele året. En som har jobbet i 50 prosent stilling med 220 000 kr i årslønn, har over 204 824 kr siste tolv måneder og fyller kravet. Inntekten er under 2 G, så stønadsperioden blir 52 uker.
Halvt år i jobb. En som begynte i ny jobb for seks måneder siden med 30 000 kr i måneden, har 180 000 kr siste tolv måneder. Det er under 1,5 G. Hadde vedkommende i tillegg 260 000 kr i lønn året før, er summen over 36 måneder 440 000 kr. Det er over 3 G, og kravet er oppfylt.
Selvstendig med litt lønn. En som har drevet enkeltpersonforetak og samtidig hatt 120 000 kr i lønn siste år, kommer ikke over grensen. Næringsinntekten teller ikke. Mer om dette står på siden for selvstendig næringsdrivende.
Du kan prøve dine egne tall i dagpengekalkulatoren, som også sjekker minsteinntekten.
Hvor mye arbeid er 1,5 G?
Kronebeløpet sier lite hvis du jobber på timelønn eller i små stillinger. Omregnet til timer ser kravet slik ut over tolv måneder:
| Timelønn | Timer for å nå 204 824 kr | I snitt per uke over et år |
|---|---|---|
| 200 kr | ca. 1 024 timer | ca. 19,7 timer |
| 250 kr | ca. 819 timer | ca. 15,8 timer |
| 300 kr | ca. 683 timer | ca. 13,1 timer |
Tallene er regnet av timelønnen alene, uten tillegg av noe slag. For 2 G og 104 ukers stønadsperiode må du med 250 kr i timen ha jobbet i snitt om lag 21 timer i uka det siste året.
Minsteinntekten er bare ett av vilkårene
Har du tjent nok, er du ikke dermed sikret dagpenger. Nav vurderer også om:
- arbeidstiden din er redusert med minst 50 prosent og du har tapt arbeidsinntekt. Har du fortsatt krav på lønn, for eksempel i oppsigelsestiden, har du ikke tapt inntekt.
- du er reell arbeidssøker, det vil si registrert, frisk nok til å jobbe minst halv stilling og villig til å ta arbeid i hele landet, på heltid og deltid.
- du oppholder deg i Norge og sender meldekort hver 14. dag.
- du er under aldersgrensen. Retten faller bort ved utgangen av måneden du fyller 67 år.
Også arbeidstidsreduksjonen kan bare brukes én gang: En reduksjon i arbeidstiden kan bare legges til grunn for én full stønadsperiode (§ 4-3 tredje ledd). Den samlede oversikten over vilkårene står i artikkelen om hvem som har rett til dagpenger, og hvilke inntekter som reduserer dagpengene etter at de er innvilget, i gjennomgangen av inntekter som påvirker dagpengene.
Slik sjekker du tallene før du søker
- Finn fram lønnsslippene for de siste tolv månedene, og summer brutto utbetalt lønn.
- Trekk fra det som ikke teller: sykepenger som ikke var svangerskapsrelaterte, AAP, tidligere dagpenger, pleiepenger, næringsinntekt og lønn fra arbeidsmarkedstiltak.
- Legg til foreldrepenger og svangerskapspenger hvis du har hatt det.
- Er du under 204 824 kr, gjør det samme for 36 måneder og sammenlign med 409 647 kr.
- Søk uansett hvis du er i tvil. Det er Nav som avgjør, og en søknad koster deg ingenting. Venter du for å regne mer, kan du tape dager.
Inntekt kan bare brukes én gang
Har du hatt en full stønadsperiode med dagpenger, kan inntekten som ble lagt til grunn for den, ikke brukes igjen. Loven sier at inntekt fra de 36 månedene før første søknadstidspunkt, som har vært lagt til grunn i en full stønadsperiode, «kan ikke legges til grunn for en ny periode». Har du brukt opp dagpengene og blir ledig på nytt, må du altså ha ny arbeidsinntekt etter den forrige perioden for å kvalifisere.
Har du bare hatt et opphold i dagpengene, er situasjonen en annen. Har du fått dagpenger innenfor de siste 52 ukene, fortsetter du på restukene. Har du jobbet tolv uker eller mer siden, beregner Nav på nytt og velger det som er best for deg.
Særregler som kan hjelpe deg
Arbeid i et annet EØS-land
Har du jobbet i et annet EØS-land, Sveits eller Storbritannia, kan perioder derfra legges sammen med opptjening i Norge. Det krever dokumentasjonen PD U1 for de siste 36 månedene, og som regel at du har jobbet i Norge etter at du kom tilbake. Reglene er beskrevet i artikkelen om sammenlegging av opptjening fra EØS.
Rett etter førstegangstjenesten
Har du avtjent minst tre måneder militærtjeneste i løpet av de siste tolv månedene, kan du få dagpenger i inntil 26 uker beregnet av 3 G (409 647 kr), uavhengig av tidligere inntekt. Se dagpenger etter førstegangstjeneste.
Når minsteinntekten ikke holder
Får du avslag fordi du ikke har tjent nok, har du seks uker på deg til å klage. En klage har bare noe for seg hvis Nav har brukt feil tall, for eksempel fordi en arbeidsgiver har rapportert lønn feil, eller hvis inntekt som skulle vært likestilt med arbeidsinntekt er utelatt. Sjekk inntektsopplysningene mot lønnsslippene dine. Fremgangsmåten står i artikkelen om avslag på dagpenger.
Er inntekten for lav, er det økonomisk sosialhjelp fra Nav-kontoret som er det vanlige alternativet. Forskjellen mellom ordningene er forklart i artikkelen om dagpenger og sosialhjelp.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye må jeg ha tjent for å få dagpenger i 2026?
Minst 204 824 kr de siste tolv avsluttede kalendermånedene, eller minst 409 647 kr til sammen de siste 36. Beløpene følger grunnbeløpet på søknadstidspunktet.
Teller sykepenger med i minsteinntekten?
Nei, bortsett fra svangerskapsrelaterte sykepenger. Sykepenger teller derimot med når Nav regner ut hvor mye du får i dagpenger.
Teller foreldrepenger som inntekt for dagpenger?
Ja. Foreldrepenger og svangerskapspenger er likestilt med arbeidsinntekt i minsteinntektskravet.
Teller måneden jeg søker i?
Nei. Loven ser på de avsluttede kalendermånedene før du søker.
Kan jeg bruke den samme inntekten til en ny dagpengeperiode?
Ikke hvis den allerede har vært lagt til grunn for en full stønadsperiode. Da trenger du ny arbeidsinntekt.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 4-4 Krav til minsteinntekt (Lovdata)
- Folketrygdloven § 4-11 Dagpengegrunnlag (Lovdata)
- Folketrygdloven § 4-15 Antall stønadsuker (Lovdata)
- Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Lovdata)
- Dagpenger (nav.no)
- Grunnbeløpet i folketrygden (Nav)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?