Hopp til hovedinnhold

Kronisk sykt barn: 10 ekstra omsorgsdager krever vedtak

De ekstra dagene kommer ikke av seg selv. Nav må først godta både sykdommen og fraværsrisikoen, og det skjer bare etter søknad med en legeerklæring som treffer vilkårene.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Lite barn ligger og hviler i en sofa med et teppe bak hodet.

Har barnet ditt en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonshemming som gir deg markert høyere risiko for fravær fra jobben, kan du få 10 ekstra omsorgsdager i året for det barnet. Er du alene om omsorgen, blir det 20. Dagene kommer i tillegg til de vanlige, og de kan gis til og med det kalenderåret barnet fyller 18.

Men retten gjelder først når Nav har fattet vedtak om den. Uten vedtak har du bare de ordinære dagene, uansett hvor sykt barnet er. Hvor mange vanlige dager du har ut fra antall barn og omsorgssituasjon, står i oversikten over hvor mange omsorgsdager man har rett på. Denne siden handler om de ekstra dagene: hva som skal til, hvordan du søker, og hva som skjer etterpå.

Hva sier folketrygdloven § 9-6?

Retten står i andre ledd:

«Dersom en arbeidstaker har kronisk eller langvarig syke eller funksjonshemmede barn og dette fører til en markert høyere risiko for fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet, ytes det omsorgspenger etter reglene i første ledd med tillegg av 10 stønadsdager for hvert kronisk eller langvarig sykt eller funksjonshemmet barn. Når arbeidstakeren er alene om omsorgen, dobles antall stønadsdager.»

Det er altså to vilkår. Barnet må ha en tilstand av riktig type, og tilstanden må føre til mye fravær for deg. Det ene uten det andre er ikke nok. Fjerde ledd legger til at Nav må ha «godtatt» begge deler før du kan bruke dagene.

Hvilke tilstander regnes som kroniske eller langvarige?

Det finnes ingen diagnoseliste lenger. Forskriften som listet opp sykdommer, er opphevet, og tilstanden trenger ikke være alvorlig. Navs rundskriv til § 9-6 legger dette til grunn:

  • Diagnose: Som hovedregel må det være stilt en diagnose.
  • Kronisk betyr her at sykdommen har betydelig varighet eller er livsvarig.
  • Langvarig betyr at sykdommen er antatt å vare i mer enn ett år, regnet fra den ble konstatert.
  • Funksjonshemming er omfattet uten krav om at den er alvorlig.

Rundskrivet nevner som eksempler på langvarige tilstander Tourettes syndrom, migrene, ME, periodisk febersyndrom, anoreksi og andre spiseforstyrrelser, kronisk smertesyndrom og posttraumatisk stresslidelse. Også tilbakevendende plager med friske perioder imellom kan telle, som allergi og stadige øre- eller bihulebetennelser. Eksemplene kommer fra lovforarbeidene, Prop. 7 L (2022–2023).

Hva «markert høyere risiko for fravær» betyr i praksis

Dette er vilkåret flest får avslag på. Nav sammenligner med det vanlige: To foreldre har til sammen 20 omsorgsdager for ett eller to barn, og det regnes som nok for normalt sykefravær. Det må derfor være sannsynlig at dere til sammen risikerer klart mer enn 20 dager fravær i året på grunn av dette barnet.

Nav ser blant annet på:

  • barnets alder og hvor alvorlig tilstanden er
  • hvor ofte barnet må til kontroller, behandling eller annen oppfølging der en forelder må være med
  • om barnet må holdes hjemme for å skjermes mot smitte
  • hvor mye barnet faktisk har vært borte fra barnehage eller skole, og hvor mye dere har vært borte fra jobb

Vurderingen ser framover, men historikken veier tungt. En oversikt over fraværet det siste året er ofte det beste beviset du har.

Så mange dager kan familien få

Ekstradagene legges oppå de ordinære. Et barn mellom 12 og 18 år med vedtak om ekstra dager telles også med når Nav regner ut de vanlige dagene. Eksemplene viser dagene per forelder i ett kalenderår:

FamilieOrdinære dagerEkstra dagerSum
To foreldre sammen, to barn, vedtak for det ene101020
Alene om omsorgen, to barn, vedtak for det ene202040
To foreldre, barn på 8, 11 og 14 år, vedtak for 14-åringen151025
To foreldre, bare ett barn på 15 år, med vedtak101020
To foreldre, to barn, vedtak for begge102030

I eksemplet med barn på 8, 11 og 14 år ville 14-åringen ikke telt med uten vedtaket, og familien hadde hatt 10 vanlige dager i stedet for 15. Vedtaket gir altså mer enn de 10 ekstra dagene.

Slik søker du om ekstra omsorgsdager

  1. Én søknad per barn. Gjelder det to av barna, sender du to søknader.
  2. Begge foreldre søker hver for seg når begge bor med barnet, enten sammen eller med delt fast bosted. Den ene forelderens vedtak gjelder ikke for den andre.
  3. Legg ved legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemming, hvordan den gir markert høyere risiko for fravær, og hvor lenge den ventes å vare.
  4. Dokumenter fraværet hvis du kan: oversikt over sykedager fra barnehage eller skole, timer på sykehuset og dager du har vært hjemme.
  5. Gi beskjed til arbeidsgiveren når vedtaket kommer. Arbeidsgiveren betaler ut dagene og må vite hvor mange du har.

Til legen: En erklæring som bare nevner diagnosen, er den vanligste grunnen til at søknaden stopper. Be legen skrive konkret om hvor ofte barnet er sykt eller må til oppfølging, hvorfor en forelder må være til stede, og om tilstanden er ventet å vare mer enn ett år.

Hvor lenge vedtaket gjelder

Vedtaksbrevet sier hvor lenge du har de ekstra dagene. Nav kan gi dem for minst ett kalenderår om gangen, og høyst til utgangen av det året barnet fyller 18. Trygderetten slo fast i 2025 at Nav kan velge en kortere periode enn fram til 18 år (TRR-2025-2833). Går vedtaket ut før barnet fyller 18, og tilstanden fortsatt gir mye fravær, må du søke på nytt. Merk deg sluttdatoen i vedtaksbrevet.

Barn over 12: arbeidsgiveren får alt refundert

Arbeidsgiveren betaler ut omsorgspengene og dekker vanligvis selv de ti første dagene i året (§ 9-8). Har du bare et kronisk sykt eller funksjonshemmet barn over 12 år, refunderer Nav arbeidsgiveren fullt ut fra første dag. Da kan Nav også betale direkte til deg fra første dag hvis arbeidsgiveren ikke har utbetalt lønn. Refusjonskravet må komme innen tre måneder etter måneden dagene gjelder (§ 22-13). Selvstendige og frilansere har egne regler med ventetid, se omsorgspenger for selvstendige.

Permisjonsretten er større enn de betalte dagene

Arbeidsmiljøloven § 12-9 gir deg rett til permisjon i inntil 20 dager i året ved kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, til og med året barnet fyller 18, og dobbelt så mye ved aleneomsorg. Permisjonen gjelder selv om du ikke oppfyller vilkårene for omsorgspenger, men da kan den være ulønnet. Mer om vernet i arbeidslivet står under foreldre til syke barn i arbeidslivet.

Trengs kontinuerlig tilsyn og pleie over lengre tid, er det pleiepenger som gjelder, og kurs for å lære å ta seg av tilstanden gir opplæringspenger. Andre ordninger, som grunnstønad og hjelpestønad, er samlet under barn med funksjonsnedsettelse.

Hvis Nav sier nei

Du kan klage innen seks uker. Les begrunnelsen nøye: Står det at tilstanden ikke er langvarig nok, eller at fraværsrisikoen ikke er markert høyere? Det er to ulike vilkår, og klagen må treffe det som mangler. Ofte er svaret en ny og mer konkret legeerklæring eller en fraværsoversikt fra barnehage eller skole. Hvordan du sender inn slike opplysninger etter et avslag, står i veiledningen om å sende inn nye opplysninger etter avslag. Nav anslår tolv uker for klage til Nav-enheten.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange ekstra omsorgsdager får man for et kronisk sykt barn?

10 dager i året per kronisk sykt eller funksjonshemmet barn, eller 20 hvis du er alene om omsorgen. Dagene kommer i tillegg til de ordinære.

Må barnet ha en bestemt diagnose?

Nei. Det finnes ingen diagnoseliste, og tilstanden trenger ikke være alvorlig. Som hovedregel må det være stilt en diagnose, og tilstanden må være kronisk eller ventet å vare mer enn ett år.

Får jeg ekstra dager automatisk når barnet har en diagnose?

Nei. Du må søke, og Nav må fatte vedtak om at tilstanden gir markert høyere risiko for fravær. Før vedtaket har du bare de vanlige dagene.

Gjelder de ekstra dagene etter at barnet har fylt 12?

Ja, til og med det kalenderåret barnet fyller 18, så lenge vedtaket gjelder. Vedtaksbrevet sier hvor lenge.

Må begge foreldrene søke?

Ja, når begge bor med barnet, enten sammen eller med delt fast bosted. Hver forelder får sitt eget vedtak.

Hvem betaler når barnet er over 12 år?

Arbeidsgiveren betaler ut som vanlig, men har du bare et kronisk sykt barn over 12 år, får arbeidsgiveren alt refundert av Nav fra første dag.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?