Hopp til hovedinnhold

Barn med funksjonsnedsettelse: ti ordninger du kan søke

Når et barn har en varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, kommer hjelpen fra flere steder: Nav, kommunen og arbeidsgiveren. Her er ordningene sortert etter hva de dekker, med vilkårene som avgjør, og fellene der én ordning påvirker en annen.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En terapeut leker med en liten gutt og leker på en matte i et behandlingsrom.

Har du et barn med kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, kan du ha rett til hjelp på tre fronter. Nav erstatter tapt inntekt når du må være borte fra jobb, og gir stønad til ekstrautgifter og pleie. Kommunen gir avlastning, omsorgsstønad og praktisk hjelp. Arbeidsmiljøloven gir deg rett til fri. Ingen av ordningene kommer av seg selv: nesten alle må søkes, og flere krever legeerklæring.

Denne siden er et kart. Den forteller hva hver ordning dekker og hvilket vilkår som oftest avgjør, og lenker videre til detaljene.

Oversikt: hva dekker hva?

OrdningDekkerHvem girHjemmel
Ekstra omsorgsdagerLønn ved fravær når barnet er sykt eller skal til legeArbeidsgiver/NavFtrl. §§ 9-5, 9-6
PleiepengerTapt inntekt når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleieNavFtrl. § 9-10
OpplæringspengerTapt inntekt mens du er på kurs om barnets sykdomNavFtrl. § 9-14
GrunnstønadVarige ekstrautgifter, for eksempel transport, diett og slitasjeNavFtrl. § 6-3
HjelpestønadSærskilt tilsyn og pleie som gis privatNavFtrl. §§ 6-4, 6-5
Hjelpemidler og brillerUtstyr og tilpasningNavFolketrygdloven
Avlastning og BPAPauser i omsorgen og personlig assistanseKommunenHol. §§ 3-6, 3-8
OmsorgsstønadBetaling for særlig tyngende omsorgsarbeidKommunenHol. § 3-6
PermisjonRett til fri fra jobbenArbeidsgiverAml. §§ 12-9, 12-10
OmsorgsopptjeningPensjonsopptjening for omsorgsarbeidNavFtrl. § 20-8

Når du må være borte fra jobb: tre ytelser fra Nav

Ekstra omsorgsdager

Har barnet en kronisk eller langvarig sykdom eller en funksjonshemning som gir markert høyere risiko for fravær, får du 10 ekstra omsorgsdager i året per barn, eller 20 hvis du er alene om omsorgen. Dagene gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 18, mens de vanlige omsorgsdagene stopper ved 12 år. Du må søke, legge ved legeerklæring om sykdommen og den høyere fraværsrisikoen, og begge foreldre som bor med barnet, må søke hver for seg. Detaljene står i artikkelen om ekstra omsorgsdager ved kronisk sykt barn.

Pleiepenger

Pleiepenger erstatter inntekt når barnet under 18 år på grunn av sykdom, skade eller lyte trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, og du derfor må være borte fra arbeidet. Det kreves legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten, men ingen bestemt diagnose. Nav understreker at pleiebehovet må være utover det normale og kontinuerlig gjennom dagen. Det er ingen fast tidsgrense, og ytelsen kan graderes helt ned til 20 prosent når barnet har tilsyn av andre deler av uka.

Er barnet over 18 år og har en utviklingshemming, kan du likevel få pleiepenger når barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Hvem som fyller vilkårene, er forklart i artikkelen om hvem som kan få pleiepenger.

Opplæringspenger

Skal du lære å ta deg av og behandle barnet, for eksempel på kurs ved sykehuset, BUP eller et kompetansesenter, kan du få opplæringspenger. Sykdommen må være forventet å vare i minst ett år, og Nav regner også utviklings- og atferdsforstyrrelser som autisme og ADHD med. Kurs i regi av brukerorganisasjoner, humanitære organisasjoner, Bufetat eller hjelpemiddelsentralen gir ikke rett. Opplæringspenger kan gis også etter at barnet har fylt 18.

Alle tre beregnes som sykepenger, opptil 6 G (819 294 kr i året), og krever at du har vært i arbeid i minst 4 uker rett før fraværet. Selvstendige og frilansere har egne regler, blant annet ti dagers ventetid for omsorgspenger.

Ekstrautgifter og pleie hjemme: grunnstønad og hjelpestønad

Grunnstønad og hjelpestønad krever at tilstanden er varig. Nav regner med at ekstrautgiftene eller hjelpebehovet må vare i to til tre år eller mer.

Grunnstønad dekker nødvendige ekstrautgifter, for eksempel til drift av tekniske hjelpemidler, transport, spesialdiett som er vitenskapelig dokumentert, og slitasje på klær og sengetøy. Den gis etter seks satser, fra 752 kr til 3 744 kr i måneden i 2026. Noen barn får en fast sats uten å dokumentere utgiftene: barn med cøliaki eller cystisk fibrose, og barn under 18 år med hyperkinetisk forstyrrelse, som får sats 1 for klesslitasje. Hva som teller, står i artikkelen om hva man kan få grunnstønad til.

Forslag for 2027: Regjeringen har i statsbudsjettet for 2027 foreslått å innføre et dokumentasjonskrav for grunnstønad til barn under 18 år med ADHD. Forslaget er ikke vedtatt per november 2026.

Hjelpestønad gis når barnet trenger særskilt tilsyn og pleie, og hjelpen gis privat, typisk av foreldrene. For barn teller bare det behovet friske barn på samme alder ikke har. Ordinær sats er 1 346 kr i måneden. Barn under 18 år kan få forhøyet hjelpestønad med 2, 4 eller 6 ganger ordinær sats, altså 2 692, 5 384 eller 8 076 kr i måneden, når behovet er vesentlig større og stønaden gjør det lettere å bo hjemme (ftrl. § 6-5). Forskjellen mellom de to ordningene er forklart i artikkelen om hjelpestønad og grunnstønad.

Har dere hatt forhøyet hjelpestønad i minst tre år og barnet dør, får dere samme sats i tre måneder etterpå.

Hjelpemidler, briller og bil

Hjelpemidler som rullestol, kommunikasjonsutstyr eller tilpasninger i boligen søkes gjennom Nav og hjelpemiddelsentralen. Oversikten står i artikkelen om hjelpemidler fra Nav.

Barn under 18 år kan få stønad til briller når styrken er minst 1,00 på minst ett glass. Satsene er fra 800 til 5 165 kr, ett par i året, og optikeren kan søke for deg. Stønad til bil og parkeringstillatelse for forflytningshemmede har egne vilkår som vurderes ut fra barnets behov.

Hva kommunen skal hjelpe med

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 sier at kommunen skal tilby personer med «særlig tyngende omsorgsarbeid» nødvendig pårørendestøtte. Det omfatter opplæring og veiledning, avlastning og omsorgsstønad. Søknaden går til kommunen, ikke Nav.

  • Avlastning gir deg pauser, for eksempel ved at barnet er i en avlastningsbolig eller hos en avlaster noen døgn i måneden.
  • Omsorgsstønad er betaling for omsorgsarbeid kommunen ellers ville gjort. Loven gir ingen sats, så beløpet varierer. Stønaden er skattepliktig og pensjonsgivende. Mer om søknaden står i artikkelen om omsorgsstønad fra kommunen.
  • BPA (brukerstyrt personlig assistanse) kan brukes til avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Retten gjelder ved et stort og langvarig behov, som hovedregel minst 32 timer i uka.

Slik påvirker ordningene hverandre

Her går det oftest galt, fordi ordningene ligger hos forskjellige etater:

  • Hjelpestønad kommer først. Folketrygdloven § 6-4 sier at hjelpestønad skal brukes før kommunal omsorgsstønad, og Nav skriver at kommunen kan redusere omsorgsstønaden med hjelpestønaden. Søk hjelpestønad tidlig.
  • Omsorgsstønad teller som inntekt hos Nav. Den regnes som frilansinntekt når pleiepengene graderes, og den påvirker blant annet dagpenger. Du må melde fra til Nav.
  • Pleiepenger og omsorgsdager er ikke det samme. Sykdom som bare følges opp av fastlegen, gir normalt omsorgsdager og ikke pleiepenger.
  • AAP alene gir ikke pleiepenger. Pleiepenger erstatter arbeidsinntekt, og Nav gir dem bare når AAP kombineres med jobb.

Er du alene med barnet?

Enslige forsørgere har to særregler når barnet trenger særlig tilsyn. Overgangsstønaden kan forlenges til barnet fyller 18 år hvis du ikke kan jobbe fordi barnet krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer (ftrl. § 15-5). Stønad til barnetilsyn kan gis for barn mellom 14 måneder og 18 år som trenger vesentlig mer tilsyn enn jevnaldrende (§ 15-10). Antallet omsorgsdager og permisjonsdager dobles også når du er alene om omsorgen.

Jobben og pensjonen

Arbeidsmiljøloven § 12-9 gir deg rett til inntil 20 dager permisjon i året når barnet har kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, og du har alltid rett til fri når Nav betaler omsorgs-, pleie- eller opplæringspenger. Hvordan du bruker disse rettighetene overfor arbeidsgiveren, også retten til redusert arbeidstid, står i artikkelen om rettighetene i arbeidslivet for foreldre til syke barn.

Gir du minst 22 timer omsorg i uka for et sykt eller funksjonshemmet barn i minst halve året, kan du få omsorgsopptjening til pensjon på 18,1 prosent av 4,5 G. For barn under 6 år får den som har barnetrygden opptjeningen. For eldre barn må du søke, og fristen er senest i løpet av det andre året etter at du utførte omsorgsarbeidet. Omsorgsstønad fra kommunen hindrer ikke opptjeningen.

Slik kommer du i gang

  1. Be om legeerklæringer tidlig. Ekstra omsorgsdager, pleiepenger, opplæringspenger, grunnstønad og hjelpestønad krever dokumentasjon fra lege, og pleiepenger krever spesialisthelsetjenesten.
  2. Søk ekstra omsorgsdager med en gang tilstanden er kjent. De vanlige dagene går fort.
  3. Søk grunn- og hjelpestønad hos Nav parallelt. Nav oppgir 4 måneders saksbehandlingstid for hjelpestønad.
  4. Kontakt kommunen om avlastning og omsorgsstønad, og fortell om hjelpestønaden du har søkt.
  5. Noter timene du bruker på omsorg. Det er nyttig både for omsorgsstønaden og omsorgsopptjeningen.
  6. Klag hvis du får avslag. Fristen er 6 uker for vedtak fra Nav etter folketrygdloven. Kommunens vedtak har egne frister, som står i vedtaket.

Ofte stilte spørsmål

Hva er forskjellen på pleiepenger og omsorgspenger?

Omsorgspenger dekker enkeltdager når barnet er sykt eller skal til lege. Pleiepenger gis når barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie over tid, og krever legeerklæring fra spesialisthelsetjenesten.

Kan jeg få hjelpestønad og omsorgsstønad samtidig?

Ja, men hjelpestønaden skal brukes først, og kommunen kan redusere omsorgsstønaden med det du får i hjelpestønad.

Hvor mye er forhøyet hjelpestønad i 2026?

Ordinær hjelpestønad er 1 346 kr i måneden. Forhøyet hjelpestønad for barn under 18 år er to, fire eller seks ganger dette, altså 2 692, 5 384 eller 8 076 kr i måneden.

Gjelder ekstra omsorgsdager etter at barnet har fylt 12 år?

Ja. Har Nav godkjent at barnet har en kronisk sykdom eller funksjonshemning, gjelder de ekstra dagene til og med året barnet fyller 18.

Søker jeg avlastning hos Nav?

Nei. Avlastning, omsorgsstønad og BPA søkes hos kommunen. Nav har ansvaret for pleiepenger, omsorgsdager, grunn- og hjelpestønad og hjelpemidler.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?