Omsorgsstønad: kommunen setter beløpet, du kan kreve vedtak
Tar du deg av en syk eller funksjonshemmet i familien og gjør arbeid kommunen ellers måtte gjort, kan du søke om omsorgsstønad. Her er hva loven faktisk gir deg, hvorfor hjelpestønaden kommer først, og hvilke Nav-ytelser stønaden kan påvirke.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Omsorgsstønad er penger fra kommunen til deg som har særlig tyngende omsorgsarbeid og gjør oppgaver kommunen ellers måtte ha utført. Den het tidligere omsorgslønn. Det finnes ingen nasjonal sats: kommunen avgjør om du får stønad, og hvor mye. Stønaden er skattepliktig og pensjonsgivende, og den kan påvirke ytelser du får fra Nav.
Du har ikke et ubetinget krav på omsorgsstønad. Men du har krav på at kommunen vurderer saken og fatter et vedtak om tiltak som letter omsorgsbyrden, og du kan klage på det vedtaket til statsforvalteren.
Hva sier loven om omsorgsstønad?
To paragrafer bærer ordningen. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 pålegger kommunen å tilby pårørendestøtte:
«Til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av: 1. opplæring og veiledning 2. avlastningstiltak 3. omsorgsstønad»
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 gir deg som pårørende en egen rett:
«De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at den kommunale helse- og omsorgstjenesten treffer vedtak om at det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i.»
Helsenorge, som Helsedirektoratet står bak, oppsummerer det slik: «Ingen har en lovfestet rett til omsorgsstønad, men ordningen finnes i alle kommuner.» Kommunen kan altså velge avlastning eller veiledning i stedet for penger, hvis den mener det er den beste måten å hjelpe på. Men den kan ikke la være å ta stilling. Du har rett til et vedtak, og avslag skal begrunnes.
Hvem kan få omsorgsstønad?
Lovens krav er at omsorgsarbeidet er «særlig tyngende», og at du gjør oppgaver kommunen ellers ville ha hatt ansvar for. Helsenorge skriver at ordningen gjelder både omsorgsytere uten omsorgsplikt, for eksempel en voksen sønn som pleier faren sin, og foreldre som har omsorgsplikt for egne mindreårige barn.
Det er ingen timegrense i loven, og kommunen avgjør selv hvordan «særlig tyngende» skal forstås. For å få tildelt omsorgsstønad må kommunen ha vurdert det som den mest hensiktsmessige måten å gi tjenester på. Kommunen skal gjøre vurderingen sammen med deg og den du har omsorg for. Er omsorgsmottakeren et barn, skal barnets beste vurderes, og barnet skal få si sin mening.
Hjelpestønaden fra Nav kommer først
Får den du pleier, hjelpestønad fra Nav, eller kan han eller hun ha rett til det, påvirker det omsorgsstønaden. Folketrygdloven § 6-4 siste ledd sier:
«Dersom det kan være adgang til både hjelpestønad og kommunal omsorgsstønad, anvendes hjelpestønad først. Kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden ved tildeling og utmåling av omsorgsstønaden.»
I praksis betyr det at kommunen kan be om at det søkes hjelpestønad før den avgjør søknaden, og at den kan sette ned omsorgsstønaden med det hjelpestønaden utgjør. Hjelpestønaden er den sykes penger, gitt fordi noen privat gir tilsyn og pleie. Vilkårene står i artikkelen om hva hjelpestønad er.
Søk begge samtidig: Har du ikke søkt hjelpestønad ennå, send søknaden til Nav samtidig med søknaden om omsorgsstønad til kommunen, og si fra til kommunen at du har gjort det. Da slipper du å vente på den ene før den andre behandles.
Slik påvirker omsorgsstønaden ytelser fra Nav
Omsorgsstønaden regnes som inntekt. Den er skattepliktig og gir pensjonsopptjening. Nav skriver at den «vil ofte påvirke beregning av pengestøtter du får utbetalt fra Nav», og at du må melde fra hvis du søker om eller har en ytelse fra Nav. Nav nevner blant annet disse ytelsene:
- uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger
- dagpenger, også når du fyller ut meldekortet
- pleiepenger, foreldrepenger og overgangsstønad
- alderspensjon, AFP og supplerende stønad
- barnebidrag og bidragsforskudd
Hvordan stønaden regnes, varierer fra ytelse til ytelse. Får du for eksempel uføretrygd, regnes omsorgsstønaden med i inntekten ved siden av trygden, se hvordan inntekt påvirker uføretrygden. Får du pleiepenger, regnes omsorgsstønad som frilansinntekt, se hva pleiepenger er. Unnlater du å melde fra, risikerer du å måtte betale tilbake.
Slik søker du om omsorgsstønad
- Finn kommunens søknadsskjema på kommunens nettside, eller kontakt tildelingskontoret. Både den som gir omsorg og den som mottar den, kan søke.
- Beskriv omsorgsarbeidet konkret. Før logg over en vanlig uke: stell, medisiner, tilsyn, nattlige oppvåkninger, følge til lege og møter. Tall overbeviser mer enn ord som «mye» og «hele tiden».
- Legg ved dokumentasjon av diagnose og hjelpebehov, for eksempel fra fastlege, sykehus eller habiliteringstjenesten.
- Si hvilke tiltak du ønsker. Vil du heller ha avlastning enn penger, eller begge deler, skriv det. Kommunen skal legge vekt på hva dere selv mener.
- Be om skriftlig vedtak etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 hvis kommunen bare svarer muntlig.
Når kommunen innvilger, står beløpet og eventuell periode i vedtaket. Er stønaden tidsbegrenset, noter datoen for når du må søke på nytt.
Slik klager du på vedtaket
Du kan klage både på avslag og på et beløp du mener er for lavt. Klagen sendes til kommunen, som skal vurdere saken på nytt. Endrer ikke kommunen vedtaket, sender den klagen videre til statsforvalteren. Fristen er fire uker etter at du fikk, eller burde ha fått, kjennskap nok til å klage (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Klagen skal være skriftlig og underskrevet.
Statsforvalteren skal legge vekt på det kommunale selvstyret når kommunen har brukt skjønn. Klager du på beløpet, står du derfor sterkest hvis du kan vise at kommunen har bygd på feil timetall eller oversett deler av omsorgsarbeidet. Pasient- og brukerombudet i fylket kan hjelpe deg med å skrive klagen. Oversikten over klage- og tilsynsinstanser viser hvem som gjør hva.
Andre ordninger for deg som gir omsorg
Omsorgsstønad er bare ett av tiltakene etter § 3-6. Avlastning, opplæring og veiledning kan være vel så viktig for å holde ut over tid. Er den syke under 67 år og har et stort hjelpebehov, kan hjelpen også organiseres som BPA, der assistentene ledes av brukeren eller familien.
Er du pårørende til en som er alvorlig syk, og står i fare for å miste inntekt, er det andre regler som gjelder for fravær fra jobb. Rekkefølgen står i veiviseren for pårørende til en alvorlig syk. Har du barn med nedsatt funksjonsevne, er ordningene samlet under barn med funksjonsnedsettelse.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye får man i omsorgsstønad?
Det finnes ingen nasjonal sats. Kommunen fastsetter beløpet etter en vurdering av hvor tyngende omsorgsarbeidet er, og beløpet varierer mellom kommunene.
Har jeg rett til omsorgsstønad?
Ikke ubetinget. Du har rett til at kommunen fatter vedtak om tiltak som letter omsorgsbyrden, men kommunen kan velge avlastning eller veiledning i stedet for penger.
Kan kommunen redusere omsorgsstønaden fordi vi får hjelpestønad?
Ja. Folketrygdloven § 6-4 sier at hjelpestønad skal brukes først, og at kommunen kan ta hensyn til hjelpestønaden når den tildeler og utmåler omsorgsstønaden.
Er omsorgsstønad skattepliktig?
Ja. Den er skattepliktig og pensjonsgivende inntekt, og den kan påvirke ytelser fra Nav, for eksempel uføretrygd, dagpenger og pleiepenger.
Hvor klager jeg på omsorgsstønaden?
Til kommunen, innen fire uker. Får du ikke medhold, går klagen videre til statsforvalteren.
Kilder og lovgrunnlag
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 Kommunens ansvar overfor pårørende (Lovdata)
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver (Lovdata)
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5 Frist for klage (Lovdata)
- Folketrygdloven § 6-4 Hjelpestønad (Lovdata)
- Omsorgsstønad og utbetalinger fra Nav (nav.no)
- Omsorgsstønad (helsenorge.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?