Hopp til hovedinnhold

BPA: rett fra 32 timer i uka, og ofte fra 25 timer

BPA er ikke en egen tjeneste, men en måte å organisere hjelpen fra kommunen på, der du selv leder assistentene. Her er timegrensene i loven, hva som faller utenfor, og hvordan du klager hvis kommunen sier nei.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En person triller en annen i rullestol langs en solfylt gangvei i en grønn park.

Du har rett til å få kommunens personlige assistanse organisert som brukerstyrt personlig assistanse (BPA) hvis du er under 67 år og har et langvarig og stort behov for hjelp. Langvarig betyr mer enn 2 år. Stort betyr minst 32 timer per uke. Trenger du mellom 25 og 32 timer, har du også rett, med mindre kommunen kan dokumentere at BPA vil gi «vesentlig økt kostnad». Retten står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d, og du søker hos kommunen, ikke hos Nav.

Med BPA bestemmer du selv mer av hvem som hjelper deg, når og hvordan. Du, eventuelt med hjelp fra noen, er arbeidsleder for assistentene. Hjelpen er den samme som kommunen ellers ville gitt som praktisk bistand og opplæring, men organisert slik at du styrer hverdagen.

Hva sier loven om retten til BPA?

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d første ledd lyder:

«Personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse.»

Tredje ledd definerer grensene: «Med langvarig behov i første ledd menes behov ut over 2 år. Med stort behov i første ledd menes et tjenestebehov på minst 32 timer per uke.» Deretter kommer 25-timersregelen. Den er viktig fordi bevisbyrden er snudd: det er kommunen som må dokumentere at BPA blir vesentlig dyrere, ikke du som må vise at det ikke blir det.

Timebehov per ukeHva loven sier
32 timer eller merRett til BPA
25–31 timerRett til BPA, med mindre kommunen dokumenterer vesentlig økt kostnad
Under 25 timerIngen lovfestet rett, men kommunen kan tilby BPA

Behovet må i alle tilfeller vare i mer enn 2 år. Det er kommunen som vurderer hvor mange timer du trenger, og den vurderingen er derfor ofte det som avgjør saken.

Hvem omfattes, og hva faller utenfor?

Retten gjelder også i to situasjoner som mange ikke kjenner til:

  • Foreldre med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne kan få avlastningen organisert som BPA. Helsetjenester i avlastningen er ikke med.
  • Over 67 år: Fikk du innvilget BPA før du fylte 67, beholder du retten etterpå.

Loven holder også noe utenfor. Retten omfatter ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede samtidig, eller nattjenester, med mindre du har et kontinuerlig behov for slike tjenester. Helsetjenester i hjemmet, som hjemmesykepleie, er heller ikke en del av BPA-retten. BPA gjelder personlig assistanse i form av praktisk bistand og opplæring.

Står du utenfor den lovfestede retten, for eksempel fordi du trenger færre enn 25 timer, er ikke døra stengt. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 sier at kommunen «skal ha tilbud om personlig assistanse … organisert som brukerstyrt personlig assistanse». Kommunen kan altså innvilge BPA også når du ikke har krav på det.

Hva betyr det å være arbeidsleder?

Ved BPA er det du som organiserer og leder arbeidet assistentene gjør. Det kan være å sette opp turnus, lære opp assistentene og si fra når noe ikke fungerer. Helsenorge skriver at det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt. Klarer du ikke rollen alene, kan noen hjelpe deg med den, for eksempel en forelder eller en nærstående.

Lovteksten sier ikke hvem som skal være arbeidsgiver for assistentene, og ordningene varierer. Spør kommunen hvordan den organiserer BPA, før du søker.

Slik søker du om BPA

  1. Kartlegg behovet i timer. Skriv ned hva du trenger hjelp til gjennom en vanlig uke: personlig stell, matlaging, husarbeid, innkjøp, følge til aktiviteter og jobb. Timetallet avgjør om du er over 25 eller 32 timer.
  2. Dokumenter varigheten. En uttalelse fra fastlege eller spesialist om at behovet vil vare i mer enn 2 år, styrker søknaden.
  3. Søk skriftlig hos kommunen og skriv uttrykkelig at du ber om at hjelpen organiseres som BPA etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d.
  4. Si hva du selv ønsker. Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 sier at det skal legges stor vekt på hva brukeren mener når tjenester etter blant annet helse- og omsorgstjenesteloven § 3-8 utformes.
  5. Be om skriftlig vedtak. Kommunen har plikt til å gi et begrunnet enkeltvedtak, enten svaret er ja eller nei, med opplysninger om klagerett og klagefrist.

Les timeberegningen nøye: Får du innvilget færre timer enn du mener du trenger, og tallet havner under 25 eller 32, er det beregningen du bør klage på. Be kommunen om å vise hvordan den kom fram til timetallet.

Slik klager du på avslag eller for få timer

Klagefristen er fire uker etter at du fikk, eller burde ha fått, kjennskap nok til å klage (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Klagen skal være skriftlig og underskrevet, og du sender den til kommunen. Kommunen vurderer saken på nytt. Endrer den ikke vedtaket, går saken til statsforvalteren, som avgjør endelig.

Statsforvalteren skal legge vekt på det kommunale selvstyret når den prøver kommunens frie skjønn (§ 7-7). Det betyr at det er lettere å vinne fram med en klage som viser at kommunen har tatt feil om timebehovet, varigheten eller kostnadene, enn med en klage som bare sier at du ønsker deg en annen løsning.

Dette bør klagen inneholde:

  • hva du klager på: avslag på BPA, antall timer eller vilkår i vedtaket
  • din egen oversikt over timebehovet
  • dokumentasjon på at behovet varer i mer enn 2 år
  • ved 25–31 timer: at kommunen ikke har dokumentert vesentlig økt kostnad

Pasient- og brukerombudet i fylket ditt kan gi gratis hjelp med klagen. Oversikten over klage- og tilsynsinstanser viser hvem som gjør hva.

BPA og ytelser fra Nav

BPA er en kommunal tjeneste, ikke en pengeytelse. Nav har ansvaret for andre ordninger du kan ha bruk for samtidig: hjelpemidler, grunnstønad til nødvendige ekstrautgifter og hjelpestønad når noen privat gir tilsyn og pleie.

Er du forelder til et barn med stort hjelpebehov, finnes det flere ordninger ved siden av BPA. De er samlet i oversikten over ordninger for barn med funksjonsnedsettelse. Gjør familien selv mye av omsorgsarbeidet, kan omsorgsstønad fra kommunen være et alternativ eller et tillegg. Trenger du mest hjelp til fritid og sosialt liv, er støttekontakt en annen kommunal tjeneste å vurdere.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mange timer må jeg trenge for å få BPA?

Minst 32 timer i uka gir rett. Med 25 til 31 timer har du også rett, med mindre kommunen dokumenterer at BPA gir vesentlig økt kostnad. Behovet må vare i mer enn to år.

Kan jeg få BPA etter at jeg har fylt 67 år?

Ja, hvis du fikk BPA innvilget før du fylte 67. Søker du første gang etter fylte 67, har du ikke lovfestet rett, men kommunen kan likevel tilby det.

Søker jeg BPA hos Nav?

Nei. BPA er en måte å organisere kommunens personlige assistanse på, og du søker hos kommunen.

Kan foreldre få BPA for barnet sitt?

Foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne har rett til å få avlastningen organisert som BPA, når vilkårene om varighet og omfang er oppfylt.

Hva er klagefristen på et BPA-vedtak?

Fire uker. Klagen sendes til kommunen, og hvis kommunen ikke endrer vedtaket, går den videre til statsforvalteren.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?