Hjelpemidler fra Nav er et lån, og behovet må vare over to år
Rullestol, hørselsutstyr, trappeheis og kommunikasjonsutstyr kommer fra samme kapittel i folketrygdloven. Det meste lånes ut, og det er kommunen som ofte gjør jobben med søknaden.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Nav låner ut hjelpemidler til deg som har en varig funksjonsnedsettelse. Nav regner noe som varig når vanskene varer i mer enn to år. Hjelpemiddelet skal kompensere for funksjonstapet ditt, og du må være medlem av folketrygden. Alder spiller ingen rolle for hjelpemidler i dagliglivet. Trenger du noe bare for en kort periode, for eksempel krykker etter en operasjon, er det kommunen som låner ut.
Det du får, er som regel et lån. Hjelpemiddelet er Navs eiendom, og det skal leveres tilbake når du ikke trenger det lenger. Det er også en grense mot vanlige varer: Nav dekker ikke ting som er vanlige for folk flest å ha, eller som du får kjøpt i en vanlig butikk eller nettbutikk.
Hva sier folketrygdloven kapittel 10?
Hjelpemidlene hører til folketrygdloven kapittel 10. Formålet er ifølge § 10-1 å «kompensere for bestemte utgifter til bedring av arbeidsevnen og funksjonsevnen i dagliglivet» for den som har «sykdom, skade eller lyte». Loven har to innganger:
- Dagliglivet (§ 10-6): funksjonsevnen må være «vesentlig og varig nedsatt». Hjelpemiddelet må være nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, eller for at du skal kunne bli pleid hjemme.
- Arbeidslivet (§ 10-5): evnen til å arbeide må være varig nedsatt, eller mulighetene til å velge yrke eller arbeidsplass må være vesentlig innskrenket. Stønaden skal gjøre deg i stand til å skaffe deg eller beholde passende arbeid. Kravet må settes fram før du fyller 67 år (§ 10-4).
§ 10-7 lister opp hva stønaden kan gå til, og formen kan være «utlån av, tilskott til eller lån til». Listen omfatter blant annet hjelpemidler og skolehjelpemidler (men ikke læremidler), høreapparat, førerhund, lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, tolkehjelp, motorkjøretøy og ortopediske hjelpemidler, proteser og parykker. På arbeidsplassen kan Nav også betale for ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet.
Dette kan du få gjennom Nav
| Område | Eksempler | Hvor du søker |
|---|---|---|
| Bevegelse og forflytning | rullestol, rullator, personløfter, seng | Hjelpemiddelsentralen, via kommunen |
| Bolig | trappeheis, rampe, løfteplattform | Hjelpemiddelsentralen |
| Syn og hørsel | forstørrelsesutstyr, varslingsutstyr, høreapparat | Hjelpemiddelsentralen; høreapparat har egen søknadsvei |
| Tale, språk og kognisjon | kommunikasjonsutstyr, programvare, planleggingshjelpemidler | Hjelpemiddelsentralen |
| Ortopedi | proteser, ortoser, ortopediske sko, parykk | Egen søknadsvei med egne dokumentasjonskrav |
| Transport | tilskudd til bil, spesialtilpasset kassebil, spesialutstyr i bil | Nav bilsenter |
| Tjenester | tolk, førerhund, lese- og sekretærhjelp | Hjelpemiddelsentralen |
Bilordningene har egne vilkår og inntektsgrenser, og de står samlet i gjennomgangen av stønad til bil fra Nav. Brilleordningene for barn har også egne regler, se briller og linser til barn. Tolk for døve og hørselshemmede har en egen side om tolketjenesten.
Hvem skal søke for deg?
Du kan søke selv, men Nav anbefaler at en fagperson kartlegger behovet først. For mange hjelpemidler kreves det omfattende dokumentasjon og egne tilleggsskjemaer, for eksempel med kroppsmål. Hvem som hjelper deg, avhenger av hvor du skal bruke hjelpemiddelet:
- I dagliglivet: kommunens ergoterapeut eller hjelpemiddelformidler kartlegger behovet og fyller som regel ut søknaden.
- På jobb: involver arbeidsgiveren og eventuelt bedriftshelsetjenesten. Noe av tilretteleggingen er arbeidsgiverens eget ansvar, se arbeidsgivers tilretteleggingsplikt. Har du AAP eller er arbeidssøker, kan veilederen på Nav-kontoret kontakte hjelpemiddelsentralen sammen med deg.
- I barnehage og skole: kommunen har ansvaret for å søke, ofte gjennom ergoterapitjenesten. Du som foresatt skriver under.
- I høyere utdanning: kontakt tilretteleggingstjenesten på studiestedet eller hjelpemiddelsentralen i fylket der du studerer. Her må du søke selv, men sentralen kan hjelpe deg med skjemaet.
Har barnet ditt flere behov samtidig, for eksempel både hjelpemidler, grunnstønad og pleiepenger, gir oversikten over ordninger for barn med funksjonsnedsettelse et bilde av hvordan de henger sammen.
Sjekkliste før du sender søknaden
- Sjekk at produktet ikke finnes i vanlig handel. Det som selges til alle, dekkes ikke.
- Se etter produkter på avtale med Nav på finnhjelpemiddel.nav.no. Produktet som er rangert som nummer 1, skal vurderes først. Velger du et lavere rangert produkt, må det begrunnes særskilt.
- Beskriv behovet konkret. Søknaden må forklare hva du ikke klarer i dag, og hvorfor akkurat dette hjelpemiddelet løser det.
- Før opp en opplærings- og oppfølgingsansvarlig. Som oftest er det en kommunal terapeut. Søker du uten kommunen, kan du føre opp deg selv, og hjelpemiddelsentralen vurderer om det holder.
- Skriv under, eller gi fullmakt. En søknad uten underskrift er ikke gyldig og blir ikke behandlet. Kan du ikke skrive selv, kan du signere «med påholden penn» (merket «m.p.p.»). Går heller ikke det, godtar Nav underskrift fra en nær pårørende, for eksempel ektefelle eller barn. En samboer regnes ikke likt med ektefelle her og trenger en muntlig eller skriftlig fullmakt.
- Legg ved Nav-førsteside hvis du sender på papir. Den viser hvilken adresse søknaden skal til.
Hvor lang tid tar det?
Nav oppgir en forventet saksbehandlingstid på 17 dager for hjelpemidler til dagliglivet og 21 dager for hjelpemidler til arbeidslivet. Det er forventninger, ikke frister, og de endres. Leveringstiden kommer i tillegg.
Hjelpemiddelet sendes først fra hjelpemiddelsentralen til et kommunalt lager. Har sentralen det på lager, sendes det i løpet av noen få dager og senest innen tre uker etter at søknaden er innvilget. Må det bestilles fra leverandør eller spesialtilpasses, kan det ta opptil fem uker. Haster det, kan du avtale med hjelpemiddelsentralen at du henter selv.
Det er kommunen som monterer, tilpasser og lærer deg å bruke hjelpemiddelet. For hjelpemidler på jobb kan rådgiveren ved hjelpemiddelsentralen gjøre dette.
Når du har fått hjelpemiddelet
Du har ansvaret for rengjøring og vanlig vedlikehold, som lading og batteribytte. Reparasjoner skal gjøres av fagfolk, og første kontakt er kommunen. Utenom åpningstid og ved akutte behov har hjelpemiddelsentralen en servicetelefon for reparasjon. Nummeret står på nav.no.
Noen praktiske regler som mange ikke kjenner til:
- Forsikring: du trenger ikke forsikre hjelpemidler du har lånt, fordi Nav selv dekker tap og skade. Men skader du andre eller andres ting med elektrisk rullestol eller scooter, kan du bli ansvarlig. Nav anbefaler derfor ansvarsforsikring.
- Stjålet eller ødelagt: meld fra til kommunen. Du kan som regel få et nytt hjelpemiddel.
- Utenlandsreise: du kan ta med hjelpemidler på ferie og opphold kortere enn 12 måneder. Flytter du til utlandet, skal de som hovedregel leveres tilbake.
- Flytting: du kan ta med hjelpemidlene til ny bolig. Fastmonterte hjelpemidler følger ikke med boligen ved salg, og det bør stå i salgsoppgaven. Nav demonterer og tetter hull i veggen, men dekker ikke flyttebyrå eller annen istandsetting.
Flytter du på sykehjem, må noe leveres tilbake
Ved flytting til institusjon skiller Nav mellom personlige hjelpemidler og utstyr institusjonen selv skal ha. Syns- og hørselshjelpemidler, enkle ganghjelpemidler, rullestol til personlig bruk og kommunikasjonshjelpemidler kan du ta med. Seng, personløfter, trykkavlastningsmadrass, dusjstol, toalettforhøyer og lenestol med oppreisingsfunksjon må returneres, fordi institusjonen har ansvaret for slikt utstyr.
Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig, ikke som institusjon. Flytter du dit, kan du ta med deg alle hjelpemidlene.
Skal boligen bygges om i stedet for at det monteres heis eller rampe, finnes det egne tilskudd fra både Nav og kommunen. Det er forklart i artikkelen om tilskudd til tilpasning av bolig. Merutgifter til drift av for eksempel bil eller spesialklær dekkes ikke som hjelpemiddel, men kan gi rett til grunnstønad.
Hva gjør du hvis Nav sier nei?
Du klager til Nav hjelpemiddelsentral. To ting er viktige å vite:
- Du kan ikke klage på et muntlig avslag. Har noen sagt til deg at «det får du ikke», må du sende en søknad og få et skriftlig vedtak før du kan klage.
- Klagefristen er seks uker fra du fikk vedtaket, fordi hjelpemidler er en ytelse etter folketrygdloven. Fristen står også i vedtaket.
I klagen bør du gå rett på begrunnelsen i vedtaket. Mente Nav at behovet ikke er varig, kan en ny uttalelse fra lege eller terapeut være det som avgjør. Mente Nav at produktet kan kjøpes i vanlig handel, forklar hva som skiller ditt behov fra vanlig bruk. Slik du bygger opp klagen, står i veiledningen om hvordan du klager på vedtak fra Nav.
Fra 1. januar 2027 endres ankeordningen. Er vedtaket fra Nav klageinstans datert 1.1.2027 eller senere, anker du direkte til Trygderetten. For vedtak datert til og med 31.12.2026 gjelder den gamle ordningen.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg betale for hjelpemidler fra Nav?
Nei, hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen lånes ut uten kostnad. Du må likevel ta vare på dem, stå for vanlig vedlikehold og levere dem tilbake når du ikke trenger dem lenger.
Kan jeg få hjelpemidler hvis jeg bare trenger dem en kort periode?
Ikke fra Nav. Nav krever at funksjonsvanskene varer i mer enn to år. Ved kortvarig behov, for eksempel etter en operasjon, er det kommunen som låner ut.
Kan jeg søke om hjelpemidler selv, uten kommunen?
Ja, men søknaden må ha en god begrunnelse og en person som har ansvar for opplæring og oppfølging. Søker du uten kommunen, kan du føre opp deg selv, og hjelpemiddelsentralen vurderer om det er nok.
Hva skjer med hjelpemidlene når jeg flytter på sykehjem?
Personlige hjelpemidler som rullestol, ganghjelpemidler og syns- og hørselsutstyr kan du ta med. Seng, personløfter og annet pleieutstyr skal leveres tilbake, fordi institusjonen har ansvaret for det. Omsorgsbolig regnes som vanlig bolig.
Hvor lang er klagefristen på avslag om hjelpemidler?
Seks uker, fordi hjelpemidler gis etter folketrygdloven. Du må ha fått et skriftlig vedtak. Et muntlig nei kan du ikke klage på.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven kapittel 10, § 10-5 og § 10-6 (Lovdata)
- Folketrygdloven § 10-7 Stønadsformer (Lovdata)
- Folketrygdloven § 10-4 Alder (Lovdata)
- Folketrygdloven § 21-12 Klage og anke (Lovdata)
- Informasjon om hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no)
- Hjelpemidler og tilrettelegging – oversikt (nav.no)
- Slik endres ankeordningen i Trygderetten (trygderetten.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?