Tilleggsstønader: 2,94 kr per km og inntil 5 062 kr til bolig
Tilleggsstønadene skal dekke utgiftene du får fordi du er i et tiltak. Hva du kan få, avhenger mer av hvilken ytelse du har enn av hvilket tiltak du er i.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Tilleggsstønader er penger fra Nav som dekker bestemte utgifter når du er i et arbeidsrettet tiltak eller en utredning som er avtalt med Nav. Det kan være daglige reiser, reiser hjem, læremidler, ekstra boutgifter, flytting og pass av barn. Stønadene kommer i tillegg til AAP, dagpenger, tiltakspenger eller kvalifiseringsstønad. Det trekkes ikke skatt av dem, og de gir ikke feriepenger.
Det mange ikke vet, er at det finnes to ulike regelsett. Har du nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, gir folketrygdloven kapittel 11 A deg rett til hele pakken. Får du dagpenger, tiltakspenger eller kvalifiseringsstønad og deltar på et arbeidsmarkedstiltak, kan du som hovedregel bare få dekket reiser.
Hvem får hva?
| Din situasjon | Hjemmel | Dette kan du få |
|---|---|---|
| Nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom, i tiltak (ofte AAP) | Folketrygdloven §§ 11 A-3 og 11 A-4 | Alle stønadene |
| Dagpenger, tiltakspenger eller kvalifiseringsstønad, i arbeidsmarkedstiltak | Arbeidsmarkedsloven § 13 andre ledd | Bare reiser |
| Arbeidssøker uten arbeid på hjemstedet, uten egen skyld | Arbeidsmarkedsloven § 13 tredje ledd | Reise til oppfølging, jobbintervju og ny jobb, og flytting dit |
| Gjenlevende ektefelle eller tidligere familiepleier i utdanning | Folketrygdloven kapittel 17 | De fleste stønadene |
| Enslig mor eller far | Folketrygdloven kapittel 15 | Bare etter gamle regler eller overgangsreglene |
For enslige forsørgere er det viktig å merke seg endringen fra 1. juli 2026: Har du rett til overgangsstønad etter de nye reglene, har du ikke rett til tilleggsstønader. Har du stønad etter de gamle reglene eller overgangsreglene, kan du fortsatt ha det. Dette står mer om i artikkelen om tilleggsstønader for enslig forsørger.
Hva sier loven?
For deg med nedsatt arbeidsevne er vilkårene i folketrygdloven kapittel 11 A. Du må være mellom 18 og 67 år (§ 11 A-2), og arbeidsevnen må være nedsatt slik at du hindres i å skaffe deg eller beholde arbeid. Sykdom, skade eller lyte må være «en vesentlig medvirkende årsak» (§ 11 A-3). Nav skal blant annet legge vekt på helse, alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmulighetene der det er rimelig at du tar arbeid. Loven har ikke noe krav om at arbeidsevnen er nedsatt med en bestemt prosent.
§ 11 A-4 har en grense som er lett å overse. Læremidler kan du få uansett. Men reise, hjemreiser, flytting, barnetilsyn og bolig gis bare til den som «verken har ordinær lønn gjennom tiltaksdeltakelsen eller mottar sykepenger». Er du i et tiltak der du får lønn, får du altså bare læremidler.
Paragrafen har også en egen regel for midlertidig sykdom. Kan du ikke reise på vanlig måte til jobben eller studiestedet en periode, kan du få dekket ekstra transportutgifter i stedet for AAP. Stønaden kan ikke bli høyere enn det du ville fått i AAP for samme tid.
Satsene for 2026
| Stønad | Sats | Grense |
|---|---|---|
| Reiser | Billigste rutegående transport, eller 2,94 kr/km med godkjent bil | Daglig: 6 km hver vei. Samling: 30 km. Som arbeidssøker: 50 km |
| Bolig og overnatting | Inntil 5 062 kr i måneden | Bare merutgiften ved å bo borte |
| Læremidler | 461 kr/mnd (videregående), 921 kr/mnd (høyere utdanning og fagskole) | Halv sats ved deltid på 50 % eller mindre |
Kilden for satsene er nav.no og forskrift om tilleggsstønader. Stønaden til pass av barn dekker 64 prosent av utgiftene opp til et tak per dag. Hvordan den regnes ut, og hvordan kontantstøtten trekkes fra, er forklart i artikkelen om barnetilsyn når du er i tiltak.
Helsen kan gi mer enn satsene
For deg med nedsatt arbeidsevne har forskriften tre unntak som bygger på helsen. Er avstanden under seks kilometer, kan du likevel få dekket transport når funksjonshemning, skade eller sykdom gir deg et særskilt behov. Da trenger Nav en legeerklæring. Har du høyere boutgifter på tiltaksstedet av helsemessige årsaker enn andre i samme situasjon, dekkes de faktiske merutgiftene, ikke bare inntil 5 062 kr. Og har du særlig store utgifter til læremidler på grunn av funksjonshemning, dekkes de faktiske utgiftene.
Ellers er utgangspunktet billigste reisemåte med rutegående transport. Egen bil godkjennes når kollektivtransport ikke finnes eller ikke er praktisk mulig, og drosje bare når verken kollektivtransport eller bil er mulig. Har du rett til bostøtte for de samme boutgiftene, får du ikke tilleggsstønad til dem.
Fristene: tre måneder, og noen ganger før du drar
Stønaden gis vanligvis fra den dagen du søker. Nav kan vurdere å gi stønad inntil tre måneder tilbake i tid, men bare hvis du søker.
Er du i et arbeidsmarkedstiltak med dagpenger, tiltakspenger eller kvalifiseringsstønad, er fristen strengere. Forskriften § 15 sier at krav om reisestønad «må settes fram innen tre måneder etter den måneden da reisen fant sted». Reiser du i januar, må kravet altså være fremme innen utgangen av april.
Søk før du reiser eller flytter: Reise for å komme i arbeid og flytting som arbeidssøker må du søke om før reisen eller flyttingen. Etterpå er det for sent, med mindre Nav ikke har informert deg om ordningen.
Har du flere utgifter, må du sende én søknad for hver stønad. Nav oppgir 8 uker som forventet behandlingstid.
Når stopper stønaden?
Tilleggsstønadene forutsetter at du faktisk er i aktiviteten. Forskriften § 14 sier at stønadene stanses når fraværet gjør at tiltaket eller utdanningen ikke kan gjennomføres på en tilfredsstillende måte. Du må selv melde fra hvis du avbryter tiltaket, får ny reisevei, endrer familiesituasjon eller planlegger opphold i utlandet. Får du utbetalt for mye, kan Nav kreve det tilbake.
Hvilke tiltak som gir rett til stønadene, og hva de innebærer, står i oversikten over arbeidsrettede tiltak. Er du på AAP, er sammenhengen mellom tiltak og ytelse forklart i artikkelen om tiltak på AAP. Får du tiltakspenger, er reisestønad den viktigste tilleggsstønaden for deg.
Skatt: tilleggsstønader er skattefrie
Nav trekker ikke skatt av tilleggsstønader, og skatteloven § 5-43 første ledd bokstav d nr. 5 sier at tilleggsstønader etter folketrygdloven § 11 A-4 ikke regnes som inntekt. Andre skattefrie ytelser er samlet i oversikten over skatt på trygdeytelser.
Hva gjør du hvis Nav sier nei?
Klagen sendes til Nav-enheten som fattet vedtaket. Klagefristen er seks uker, både for stønader etter folketrygdloven og for reisestønad etter arbeidsmarkedsloven (§ 17). Det som skiller dem, er hva som skjer etterpå. Forskriften § 16 sier at vedtak etter folketrygdloven følger klage- og ankereglene i folketrygdloven § 21-12. Klagevedtaket kan da ankes til Trygderetten, og for vedtak datert 1.1.2027 eller senere skjer det direkte. Reisestønad etter arbeidsmarkedsloven følger klagereglene i den loven. Se etter hvilken lov vedtaket viser til.
Avslag skyldes ofte at Nav mener tiltaket ikke er avtalt, at avstanden er for kort, eller at du kunne reist kollektivt. Legg ved det som viser det motsatte, for eksempel aktivitetsplanen, en legeerklæring eller rutetider. Mer om oppbyggingen av klagen finner du i veiledningen om klage på Nav-vedtak.
Ofte stilte spørsmål
Får jeg tilleggsstønader når jeg har dagpenger?
Ja, men som hovedregel bare dekning av reiser, og bare når du deltar på et arbeidsmarkedstiltak. Bolig, læremidler og barnepass krever nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom.
Hvor mye får jeg per kilometer med egen bil?
2,94 kroner i 2026, pluss nødvendige bompenger og parkering. Bil dekkes bare når kollektivtransport ikke finnes eller ikke er praktisk mulig for deg.
Kan jeg få tilleggsstønad tilbake i tid?
Nav kan vurdere inntil tre måneder tilbake, men bare etter søknad. For reisestønad ved arbeidsmarkedstiltak må kravet komme inn senest tre måneder etter måneden reisen fant sted.
Er tilleggsstønader skattepliktige?
Nei. Nav trekker ikke skatt, og skatteloven § 5-43 sier at tilleggsstønader etter folketrygdloven § 11 A-4 ikke regnes som inntekt.
Får jeg tilleggsstønader hvis jeg får lønn i tiltaket?
Da får du bare stønad til læremidler. Reise, bolig, flytting og barnepass gis etter loven bare til den som verken får ordinær lønn i tiltaket eller sykepenger.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven kapittel 11 A, § 11 A-4 (Lovdata)
- Forskrift om tilleggsstønader (Lovdata)
- Arbeidsmarkedsloven § 13 Ytelser til gjennomføring av arbeidsmarkedstiltak (Lovdata)
- Arbeidsmarkedsloven § 17 Klage (Lovdata)
- Skatteloven § 5-43 Skattefrie trygdeytelser (Lovdata)
- Tilleggsstønader (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?