Hopp til hovedinnhold

Tilrettelegging på jobben: «så langt det er mulig»

Plikten gjelder uansett om du ble syk av jobben eller ikke, og den gjelder før Nav kan gi deg tiltak hos arbeidsgiveren. Men den har en grense, og den grensen er ikke skrevet i kroner.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

To menn diskuterer ved et bord i et lyst kontorlandskap.

Har du fått redusert arbeidsevne på grunn av sykdom, ulykke eller slitasje, skal arbeidsgiveren din så langt det er mulig sette i verk tiltak slik at du kan beholde jobben eller få et annet passende arbeid. Det står i arbeidsmiljøloven § 4-6 første ledd. Førstevalget er at du fortsetter i den vanlige jobben din med tilpasset arbeid, arbeidstid eller utstyr.

Plikten er sterk, men ikke ubegrenset. Loven sier ikke at arbeidsgiveren må opprette en ny stilling, og hvor langt «så langt det er mulig» rekker, avhenger av virksomheten og situasjonen din. Har du en funksjonsnedsettelse, gir likestillings- og diskrimineringsloven § 22 deg i tillegg en egen rett til individuell tilrettelegging.

Hva sier arbeidsmiljøloven § 4-6?

De to første leddene handler om selve tilretteleggingen:

«(1) Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l.

(2) Dersom det i medhold av første ledd er aktuelt å overføre en arbeidstaker til annet arbeid, skal arbeidstaker og arbeidstakers tillitsvalgte tas med på råd før saken avgjøres.»

Fire ting i ordlyden er verdt å merke seg:

  • «sykdom, slitasje e.l.»: årsaken spiller ingen rolle. Plikten gjelder også når helseplagene ikke har noe med jobben å gjøre.
  • «redusert arbeidsevne»: loven krever ikke at du er sykmeldt. Plikten kan gjelde når du er i full jobb, men sliter.
  • «fortrinnsvis … sitt vanlige arbeid»: arbeidsgiveren skal først prøve å tilpasse jobben du har, før det blir aktuelt å flytte deg.
  • «tas med på råd»: skal du over i annet arbeid, har både du og den tillitsvalgte rett til å bli hørt før det bestemmes.

Resten av paragrafen gjelder oppfølgingsplanen, som skal være laget senest etter fire uker, og dialogmøtet, som skal holdes senest innen sju uker ved helt fravær. Fristene og innholdet står i gjennomgangen av oppfølgingsplan og dialogmøter.

Hva kan tilrettelegging være?

Loven nevner arbeidet, arbeidstiden, arbeidsutstyret og arbeidsrettede tiltak. Eksemplene under viser hva det kan bety i praksis. Du har ikke krav på et bestemt tiltak, men på at mulighetene blir vurdert:

OmrådeEksempler
ArbeidsoppgaveneTa bort tunge løft, kundekontakt eller nattevakter en periode, eller bytte oppgaver med kolleger
ArbeidstidenKortere dager, flere pauser, senere oppmøte eller færre dager i uka
UtstyretHev-senk-pult, annen stol, programvare eller verktøy som gir mindre belastning
Annet arbeidEn annen stilling i virksomheten som du kan fylle, etter at du og den tillitsvalgte er hørt

Tilrettelegging henger tett sammen med sykepengene. Kan du gjøre deler av jobben etter tilpasning, er gradert sykmelding ofte veien, og etter åtte uker skal du som hovedregel være i arbeidsrelatert aktivitet. Mener arbeidsgiveren at aktivitet ikke er mulig på arbeidsplassen, må det begrunnes i oppfølgingsplanen. Det er forklart i omtalen av aktivitetskravet ved åtte uker.

Hvor går grensen for hva arbeidsgiveren må gjøre?

Lovteksten setter grensen med tre ord: «så langt det er mulig». Den sier ikke at det må opprettes en ny stilling, og den gir ingen beløpsgrense. Hvor langt plikten rekker i en konkret sak, er utviklet gjennom rettspraksis. Det går ikke denne siden inn på. Står du i en tvist om grensen, trenger du råd fra fagforeningen eller en advokat.

Det du kan legge til grunn, er dette: Plikten gjelder tiltak som er mulige i den virksomheten du jobber i. En stor arbeidsgiver med mange typer stillinger har gjerne flere muligheter enn en liten bedrift. Og arbeidsgiveren kan ikke bare si nei. Arbeidsgiveren skal kunne dokumentere hvordan oppfølgingen er gjort (§ 4-6 femte ledd).

Har du en funksjonsnedsettelse: egen rett i diskrimineringsloven

Likestillings- og diskrimineringsloven § 22 gir arbeidstakere og arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse rett til «egnet individuell tilrettelegging av ansettelsesprosess, arbeidsplass og arbeidsoppgaver». Formålet er at du skal kunne få eller beholde arbeid, få opplæring og ha mulighet til fremgang i jobben på lik linje med andre.

Grensen er formulert annerledes enn i arbeidsmiljøloven. Retten gjelder tilrettelegging som ikke er en «uforholdsmessig byrde», og loven sier hva som skal veie tyngst:

  • hvor godt tilretteleggingen fjerner barrierene for deg
  • hva den koster
  • hvilke ressurser virksomheten har

To forskjeller er verdt å kjenne til. Diskrimineringsloven gjelder allerede når du søker jobb, ikke bare når du er ansatt. Og den gjelder funksjonsnedsettelsen din, ikke bare en periode med redusert arbeidsevne.

Du har også plikter

Tilrettelegging er et samarbeid. Arbeidsmiljøloven § 2-3 andre ledd sier at du skal:

  • melde fra til arbeidsgiveren hvis du blir skadet eller syk av noe du mener skyldes arbeidet (bokstav e)
  • «medvirke ved utarbeiding og gjennomføring av oppfølgingsplaner» (bokstav f)
  • delta i dialogmøte når arbeidsgiveren kaller inn (bokstav g)

Å medvirke betyr ikke at du må fortelle diagnosen din. Det betyr at du må si hva du klarer og ikke klarer, og være med og prøve løsninger. Arbeidsgiveren trenger å vite hvilke funksjoner som er nedsatt, ikke hvorfor.

Nav har flere ordninger som kan gjøre tilrettelegging mulig, men de bygger på at arbeidsgiveren har gjort sin del først. Tiltaksforskriften § 1-8 sier at Nav ikke kan gi arbeidsmarkedstiltak til en arbeidstaker før arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt er oppfylt. Har du nedsatt arbeidsevne, må Nav i tillegg ha fått oppfølgingsplanen, og det må være dokumentert at arbeidsgiveren har prøvd bedriftsinterne tiltak eller at slike tiltak ikke er mulige.

Ordningene som oftest er aktuelle når du allerede er i jobb:

  • Hjelpemidler på arbeidsplassen etter folketrygdloven kapittel 10, se oversikten over hjelpemidler fra Nav.
  • Tilskudd til ekspertbistand når fraværet er fastlåst: arbeidsgiveren kan få dekket inntil 24 900 kr til en nøytral fagperson. Se ekspertbistand.
  • Funksjonsassistanse for deg med sterk fysisk funksjonsnedsettelse, se mentor og funksjonsassistanse.

Hva gjør du hvis arbeidsgiveren ikke tilrettelegger?

  1. Si fra skriftlig. Beskriv hva du sliter med, og hva du tror kunne hjulpet. En kort e-post er nok, men da finnes det et spor.
  2. Foreslå konkrete tiltak. «Jeg klarer fire timer om dagen uten løft» er lettere å svare på enn «jeg trenger tilrettelegging».
  3. Be om at det står i oppfølgingsplanen. Planen skal inneholde både tiltak i arbeidsgiverens regi og tiltak med hjelp fra Nav.
  4. Ta med tillitsvalgt. Skal du over i annet arbeid, har den tillitsvalgte rett til å være med på råd.
  5. Be om dialogmøte med Nav. Både du og arbeidsgiveren kan be om at Nav deltar.
  6. Få råd hvis det låser seg. Fagforeningen eller en advokat kan vurdere om plikten er brutt.

Flere mulige veier videre står i veiledningen om hva du kan gjøre når arbeidsgiveren ikke følger opp.

Ikke si opp i frustrasjon: Sier du opp selv, faller både tilretteleggingsplikten og oppsigelsesvernet bort, og senere dagpenger kan bli rammet. De første 12 månedene av sykefraværet er du vernet mot oppsigelse på grunn av sykdom, se oppsigelsesvernet i § 15-8.

Ofte stilte spørsmål

Må arbeidsgiveren lage en ny stilling til meg?

Loven sier ikke det. Plikten gjelder tiltak «så langt det er mulig», og hvor grensen går, avhenger av virksomheten og saken. Ved tvist bør du få råd fra fagforeningen eller en advokat.

Gjelder tilretteleggingsplikten hvis jeg ble syk av noe utenfor jobben?

Ja. Arbeidsmiljøloven § 4-6 gjelder redusert arbeidsevne etter ulykke, sykdom eller slitasje, uansett årsak.

Må jeg fortelle arbeidsgiveren diagnosen min for å få tilrettelegging?

Nei. Du må medvirke til oppfølgingsplanen og si hva du klarer, men arbeidsgiveren trenger å vite om funksjonen din, ikke diagnosen.

Kan arbeidsgiveren flytte meg til en annen jobb?

Overføring til annet arbeid kan være et tiltak, men du og den tillitsvalgte skal tas med på råd før det avgjøres. Førstevalget etter loven er å tilpasse den vanlige jobben din.

Kan Nav gi meg et tiltak hvis arbeidsgiveren ikke vil tilrettelegge?

Ikke et tiltak hos arbeidsgiveren. Tiltaksforskriften § 1-8 krever at arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt er oppfylt først, og ved nedsatt arbeidsevne at Nav har fått oppfølgingsplanen.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?