Hopp til hovedinnhold

Inkluderingstilskudd: inntil 160 400 kr til arbeidsgiveren

Trenger du utstyr, programvare eller kurs for å kunne gjøre jobben, kan arbeidsgiveren få pengene tilbake fra Nav. Tilskuddet må være godkjent før kostnaden påløper, og det er arbeidsgiveren som søker.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Kvinne med briller og ørepropp i en videosamtale ved et ryddig skrivebord

Inkluderingstilskudd er penger fra Nav til en arbeidsgiver som har ekstra utgifter for å tilrettelegge en arbeidsplass eller tiltaksplass for deg. Tilskuddet dekker de faktiske, dokumenterte merkostnadene opp til 160 400 kr. Det kan for eksempel gå til arbeidshjelpemidler, arbeidstøy, programvare eller et kurs du trenger for å gjøre jobben. Det er arbeidsgiveren som søker, og Nav må godkjenne tilskuddet på forhånd.

Tilskuddet er ment å fjerne en praktisk og økonomisk hindring. En arbeidsgiver som er positiv, men som ikke vil ta kostnaden ved å tilrettelegge, kan få den dekket. Det gjør det lettere for deg å få en plass eller en jobb.

Hvem kan arbeidsgiveren få tilskudd for?

Etter tiltaksforskriften § 11-2 kan virksomheter i ordinært arbeidsliv få inkluderingstilskudd når de tar imot deg som deltaker i et av disse tiltakene:

  • avklaring, oppfølging eller arbeidsrettet rehabilitering
  • arbeidstrening eller arbeidsforberedende trening
  • mentor eller funksjonsassistanse
  • korte arbeidsmarkedskurs
  • sommerjobb
  • midlertidig eller varig lønnstilskudd
  • varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet, eller hospitering i ordinær virksomhet

Tilskuddet kan også gis når en virksomhet ansetter deg uten noe av disse tiltakene, hvis du har et særskilt behov for tilrettelegging i den konkrete jobben. Nav skriver at det kan gjelde personer som har en tilretteleggings- og oppfølgingsavtale med Nav eller som får annen arbeidsrettet bistand. Tilskuddet kan altså brukes både i en tiltaksperiode og ved en vanlig ansettelse.

Hva dekker inkluderingstilskuddet?

Paragraf 11-3 lister opp sju typer tilleggsutgifter:

  1. nødvendig vurdering av funksjonsevnen eller tilretteleggingsbehovet ditt på den konkrete arbeidsplassen
  2. opprettelse av en ekstra tiltaksplass, for eksempel kontormøbler
  3. personlig utstyr knyttet til arbeidet, som arbeidstøy, vernesko og databriller
  4. nødvendige gjenstander og arbeidshjelpemidler, og tilpasninger som ikke kan dekkes etter folketrygdloven § 10-5
  5. merkostnader til å kjøpe og installere programvare og teknologisk utstyr du skal bruke
  6. nødvendige merutgifter til forsikring, lisenser, sertifisering og lignende
  7. ekstern opplæring for å kunne gjøre arbeidet

Fellesnevneren er at utgiften kommer i tillegg til det virksomheten normalt har når den ansetter noen. Tilskuddet dekker de faktiske utgiftene, opp til maksimalsatsen (§ 11-4).

Hva dekkes ikke?

Dekkes ikkeHvorfor
Vanlige kostnader ved en ansettelseTilskuddet gjelder bare tilleggsutgifter (§ 11-3 første ledd)
Hjelpemidler og medisinsk behandling som dekkes etter folketrygdloven § 10-5Det skal søkes som hjelpemiddel fra Nav
Utgifter som dekkes av et annet tilskuddDet gis ikke dobbel dekning (§§ 11-3 og 11-5)
Utgifter som er påløpt før Nav godkjente tilskuddetTilskuddet må forhåndsgodkjennes

Grensen mot hjelpemidler er viktig. Trenger du et hjelpemiddel på grunn av funksjonsnedsettelsen din, som du ville trengt uansett hvor du jobbet, skal det som regel søkes gjennom ordningen for hjelpemidler fra Nav. Inkluderingstilskuddet tar det som ikke dekkes der, og det som hører til den konkrete arbeidsplassen.

Slik får arbeidsgiveren tilskuddet

Nav beskriver tre steg:

  1. Avtalen opprettes. Arbeidsgiveren eller veilederen i Nav oppretter en digital avtale. Du må være tilknyttet et Nav-kontor. Du, arbeidsgiveren og Nav må godkjenne avtalen før tiltaket begynner, og Nav godkjenner til slutt. Avtalen skal si hvilke kostnader tilskuddet dekker (§ 11-6).
  2. Nav sender et tilskuddsbrev. Når søknaden er innvilget, får virksomheten et brev i Altinn som sier hvor mye den får.
  3. Arbeidsgiveren krever refusjon. Kravet sendes først etter at kostnaden har påløpt, eller etter at tiltaksperioden er avsluttet hvis det gjelder for eksempel et kurs. Kravet sendes på papir med dokumentasjon av utgiftene.

Fristen for refusjon er to måneder: Arbeidsgiveren må kreve refusjon senest to måneder etter at kostnaden påløp eller tiltaksperioden ble avsluttet. Kjøper arbeidsgiveren utstyr før avtalen er godkjent, kan det hende at utgiften ikke blir dekket.

Hva du selv kan gjøre

Det er arbeidsgiveren som søker, men det er ofte du som vet best hva som skal til. Mange arbeidsgivere kjenner ikke ordningen. Du kan gjøre jobben enklere for begge:

  • Lag en liste over hva du trenger for å kunne gjøre jobben, og hvorfor. Skill mellom det du trenger uansett arbeidsplass, og det som gjelder akkurat denne jobben.
  • Fortell arbeidsgiveren om ordningen og at Nav-veilederen kan opprette avtalen.
  • Ta kontakt med Nav-kontoret der du bor, og be veilederen om å vurdere tilskuddet før dere kjøper noe.
  • Tenk på kombinasjonen. Inkluderingstilskudd kan kombineres med andre ordninger, for eksempel arbeidstrening eller lønnstilskudd. Trenger du en kollega som lærer deg opp, kan arbeidsgiveren i tillegg søke om mentortilskudd.

Er det uklart hva du trenger, kan første punkt på listen, en vurdering av funksjonsevnen og tilretteleggingsbehovet på arbeidsplassen, dekkes av tilskuddet.

Inkluderingstilskudd, tilretteleggingsplikt og ekspertbistand

Er du allerede ansatt og har fått redusert arbeidsevne, har arbeidsgiveren en egen plikt til å tilrettelegge etter arbeidsmiljøloven. Nav kan ikke gi tiltak til en arbeidstaker før den plikten er oppfylt (tiltaksforskriften § 1-8). Hva arbeidsgiveren må gjøre selv, står i artikkelen om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Nav har også et tilskudd til ekspertbistand på inntil 24 900 kr. Det er en annen ordning, med eget formål og egne vilkår. En oversikt over alt Nav kan tilby, står under arbeidsrettede tiltak.

Hvis Nav sier nei

Vedtaket om tilskuddet går til arbeidsgiveren, og det er arbeidsgiveren som søker. Du kan likevel klage hvis du ikke får tilbud om et tiltak du har bedt om. Er tilskuddet knyttet til et tiltak hos arbeidsgiveren, er klagefristen tre uker. Spør Nav om en skriftlig begrunnelse, og se om avslaget skyldes at utgiften hører til en annen ordning, for eksempel hjelpemidler. Da er det riktige å søke der i stedet.

Ofte stilte spørsmål

Hvor mye kan arbeidsgiveren få i inkluderingstilskudd?

Opp til 160 400 kr i dokumenterte merkostnader. Tilskuddet dekker faktiske utgifter, ikke et fast beløp.

Kan jeg søke inkluderingstilskudd selv?

Nei. Det er arbeidsgiveren som søker, og pengene går til virksomheten. Du kan ta initiativet og be Nav-veilederen om å vurdere det.

Dekker inkluderingstilskuddet databriller?

Ja, personlig utstyr knyttet til arbeidet, som databriller, arbeidstøy og vernesko, er nevnt i forskriften.

Kan arbeidsgiveren få tilskudd for utstyr som allerede er kjøpt?

Tilskuddet må forhåndsgodkjennes av Nav. Utgifter fra før avtalen er godkjent, risikerer å ikke bli dekket.

Hva er fristen for å kreve refusjon?

Senest to måneder etter at kostnaden påløp, eller etter at tiltaksperioden ble avsluttet.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?