Lønnsgaranti ved konkurs: inntil 2 G, og kravet går til boet
Lønnsgarantien er statens sikkerhetsnett for lønn som aldri ble betalt. Den gjelder bare når det er åpnet konkurs, kravet sendes til bostyreren og ikke til Nav, og noen av fristene er absolutte.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Går arbeidsgiveren din konkurs, kan staten dekke lønn, feriepenger og visse andre krav du har til gode. Ordningen heter lønnsgaranti og står i lønnsgarantiloven. Du søker ved å sende kravet til bostyreren i konkursboet, ikke til Nav. Bostyreren kontrollerer kravet og sender det videre til Nav, som avgjør saken og betaler pengene til boet.
Garantien har et tak på to ganger grunnbeløpet på fristdagen. Med grunnbeløpet fra 1.5.2026 er det 273 098 kr. Den dekker lønnskrav som er forfalt de siste 12 månedene før fristdagen, og krav for inntil én måned etter at konkursen ble åpnet. Mens du venter, kan du få forskudd på lønnsgarantimidler som dagpenger i inntil én måned. Hvordan dagpengene fungerer etter en konkurs, står i gjennomgangen av dagpenger etter konkurs. Denne siden handler om den andre halvdelen: pengene arbeidsgiveren allerede skylder deg.
Hvem omfattes av lønnsgarantien?
Du må ha vært ansatt i et arbeidsforhold der arbeidsgiveren skulle betale arbeidsgiveravgift til folketrygden (lønnsgarantiloven § 2). Det er altså plikten til å betale avgift som teller, ikke om arbeidsgiveren faktisk betalte den.
Konkurs er hovedregelen, men loven gjelder også når en bank eller et forsikringsselskap settes under offentlig administrasjon, ved offentlig skifte av et insolvent dødsbo og når et insolvent aksjeselskap tvangsavvikles (§ 1 første ledd).
Nav skriver at ordningen ikke gjelder for:
- selvstendig næringsdrivende og oppdragsmottakere
- aksjeeiere med 20 prosent eierandel eller mer, med mindre du kan sannsynliggjøre at du ikke har hatt vesentlig innflytelse over driften
Loven har også en regel som kan ramme vanlige ansatte. Den som tar jobb hos en arbeidsgiver vedkommende «vet eller burde vite er ute av stand til å dekke de løpende lønnsforpliktelser», kan nektes dekning (§ 7). Det samme gjelder hvis ansettelsen bygde på at lønnen skulle dekkes av staten.
Hva dekker garantien?
Garantien omfatter «forfalte krav på lønn og annet vederlag for arbeid i tjenesteforhold, herunder feriepenger» (§ 1 andre ledd). Nav lister opp eksempler på andre krav som kan dekkes:
- pensjonskrav, akkordlønn og provisjon
- overtidsbetaling og helligdagstillegg
- fagforeningskontingent som er trukket fra lønnen, men ikke betalt videre
- fri kost og losji, fri bruk av bil og fri telefon eller bredbånd
- renter fram til fristdagen og kostnader ved å kreve inn lønnen, for eksempel et konkursvarsel
Tips regnes ikke som lønn. Utlegg du har hatt for arbeidsgiveren, som bil, diett og billetter, dekkes heller ikke. Det er et krav på refusjon, ikke et lønnskrav.
Fristdagen bestemmer hvor langt tilbake du får dekning
Fristdagen er dagen da kravet om å åpne konkurs kom inn til tingretten. Nesten alle grensene i ordningen regnes fra den datoen, og Nav skriver at fristene er absolutte.
| Krav | Hva som dekkes | Kilde |
|---|---|---|
| Lønn tilbake i tid | Lønn som forfalt de siste 12 månedene før fristdagen | § 1 fjerde ledd |
| Lønn framover i tid | Inntil én måned etter konkursåpningen | § 1 tredje ledd nr. 2 |
| Antall lønnsperioder | Høyst 6 måneder med lønnsperioder | nav.no |
| Feriepenger | Opptjent i fristdagens år og året før | § 1 tredje ledd nr. 3 |
| Samlet beløp | Høyst 2 G på fristdagen (273 098 kr med G fra 1.5.2026) | § 1 tredje ledd nr. 1 |
| Kostnader til konkursbegjæringen | Rimelige kostnader, i tillegg til taket | § 1 sjette ledd |
Innkrevingskostnader regnes med i taket, mens kostnadene ved selve konkursbegjæringen kommer i tillegg. Feriepengene er ofte den største posten for den som har jobbet hele året, og det er her det er lettest å tape penger: feriepenger opptjent for to år siden eller tidligere dekkes ikke.
Regneeksempel
En ansatt med 45 000 kr i månedslønn har ikke fått lønn for de tre siste månedene før fristdagen og har 50 000 kr i feriepenger til gode fra året før. Kravet blir 135 000 kr i lønn og 50 000 kr i feriepenger, til sammen 185 000 kr. Det er under taket på 273 098 kr, så hele beløpet kan dekkes. Fra beløpet trekkes annen inntekt i samme periode og eventuelle dagpenger som forskudd. En ansatt med 80 000 kr i månedslønn og fire måneder til gode har et krav på 320 000 kr. Da stopper garantien på 273 098 kr, og resten må meldes som et vanlig krav i boet.
Slik søker du: kravet går gjennom bostyreren
Når tingretten åpner konkurs, oppnevnes en bostyrer, som regel en advokat. Bostyreren skal «snarest mulig» orientere alle ansatte om lønnsgarantiordningen og hjelpe med søknaden (forskrift om statsgaranti for lønnskrav § 5-2). Du må likevel melde kravet ditt selv.
- Finn ut hvem som er bostyrer. Tingretten kan opplyse om det. Har du ikke hørt noe kort tid etter konkursåpningen, tar du kontakt selv.
- Fyll ut Navs søknadsskjema og send det til bostyreren (forskriften § 3-1). Søk om bruttolønn. Er det trukket skatt, søker du om det som gjenstår.
- Legg ved dokumentasjon, for eksempel arbeidsavtale, lønnsslipper og lønns- og trekkoppgaver. Du må selv sannsynliggjøre at kravet finnes og hvor stort det er (§ 3-2 nr. 4).
- Oppgi annen inntekt du har hatt i perioden, også dagpenger og andre ytelser fra Nav (§ 3-2 nr. 3).
- Si fra til bostyreren hvis adresse, skatteforhold eller inntekt endrer seg.
Bostyreren kontrollerer kravet før det sendes til Nav. Mener bostyreren at kravet ikke kan dekkes, skal Nav likevel vurdere det. Nav betaler godkjente krav til boet, og bostyreren trekker skatt og betaler nettobeløpet til deg.
Søknadsfristene i konkursboet
Kravet skal meldes skriftlig i boet innen fristen tingretten har satt for å melde krav (forskriften § 3-4). Kommer det senere, skal det likevel behandles hvis bostyreren får det før bobehandlingen er avsluttet. Er boet avsluttet, er siste mulighet at bostyreren eller Nav mottar søknaden innen 6 måneder etter konkursåpningen. Ikke vent på den siste fristen.
Ikke selg kravet før konkursen: Overdrar du lønnskravet til noen andre før konkursen er åpnet, for eksempel et inkassoselskap som kjøper det, bortfaller statsgarantien som hovedregel (lønnsgarantiloven § 1 sjuende ledd).
Lønnsgaranti og dagpenger: to spor samtidig
Lønnsgarantien dekker det arbeidsgiveren skylder deg. Dagpenger erstatter inntekt du mister fordi du står uten jobb. Etter en konkurs går de to sporene ofte parallelt, og det første du bør gjøre er å søke dagpenger.
- Forskudd i én måned. Nav kan gi forskudd på lønnsgarantimidler i form av dagpenger i inntil én måned. Du krysser av for det i søknaden om dagpenger, og Nav skriver at du bør søke «med en gang arbeidsgiveren din har gått konkurs».
- Forskuddet trekkes fra. Har du fått dagpenger som forskudd, trekkes de fra før lønnsgarantien betales ut til deg. Du får altså ikke betalt to ganger for samme periode.
- Deretter vanlige dagpenger. Når forskuddsperioden er over, må du fylle de vanlige vilkårene, blant annet minsteinntekten og kravet om å være reell arbeidssøker. Vilkårene er samlet i oversikten over hvem som har rett til dagpenger.
- Meld deg som arbeidssøker. Loven åpner for at dekning etter fristdagen kan kreve at du har meldt deg hos Nav (§ 10).
Er du permittert når arbeidsgiveren går konkurs, skal du både gi beskjed til Nav og sende inn konkursvarselet. Reglene for dagpenger ved permittering gjelder fram til da.
Når det ikke er åpnet konkurs
Uten konkurs, eller en av de andre situasjonene i § 1, gjelder ikke lønnsgarantien. En arbeidsgiver som bare er sen med lønnen, utløser altså ingenting hos Nav. Nav skiller mellom to tilfeller.
Arbeidsgiveren vil ikke betale. Da er veien å kreve inn pengene: rekommandert brev med kort frist, deretter forliksrådet i kommunen der arbeidsgiveren holder til, og til slutt namsmannen hvis du får dom eller forlik og pengene likevel ikke kommer.
Arbeidsgiveren kan ikke betale. Da kan du selv be tingretten åpne konkurs. Nav anbefaler nettopp det, fordi kravene ellers kan bli for gamle til å dekkes. Du slipper å stille sikkerhet for kostnadene ved bobehandlingen når du som ansatt begjærer konkurs. Det enkleste er at du og arbeidsgiveren sammen kontakter tingretten. Vil ikke arbeidsgiveren det, beskriver Nav denne rekkefølgen:
- Påkrav: Send et rekommandert brev så snart lønnen uteblir. Skriv hva kravet gjelder, beløpet og perioden, og gi en ukes frist.
- Konkursvarsel: Fire uker etter påkravet sender du et konkursvarsel i to eksemplarer til hovedstevnevitnet i kommunen der arbeidsgiveren har forretningssted. Varselet skal gi to ukers betalingsfrist fra det er forkynt og vise til konkursloven § 63.
- Konkursbegjæring: Tingretten må ha fått begjæringen, i fem eksemplarer, innen to uker etter at betalingsfristen i varselet gikk ut. Venter du lenger, må varselet forkynnes på nytt. Legg ved firmaattest, påkravet, konkursvarselet og dokumentasjon på arbeidsforholdet, og søk samtidig om fritak fra å stille garanti.
Du må møte i retten og forklare deg om kravet. Formkravene er strenge, og en feil kan koste deg flere uker. Er du medlem av en fagforening, få hjelp der. Ellers kan du se på tilbudene om gratis rettshjelp.
Hvis kravet blir bestridt
Søknaden blir lagt fram for arbeidsgiveren eller boet, som får uttale seg (§ 3). Bestrider de kravet helt eller delvis, kan du bli henvist til å gå til sak mot arbeidsgiveren eller boet innen en bestemt frist. Oversitter du den, taper du retten til dekning (§ 4). Fristen kan i særlige tilfeller forlenges. Får du et slikt brev, bør du få juridisk hjelp med en gang.
Hvor lang tid tar det, og hvordan klager du?
Nav oppgir at søknader om lønnsgaranti behandles innen 11 måneder, regnet fra Nav har fått søknaden fra bostyreren (lest 20.11.2026). Feriepenger opptjent året før konkursen behandles vanligvis innen 2 måneder hvis bostyreren har sendt feriepengekravet i et eget brev. Be gjerne bostyreren om det.
Får du helt eller delvis avslag, er klagefristen 3 uker fra du mottok vedtaket, ikke seks uker som for ytelser etter folketrygdloven. Klagen sendes til Nav, som vurderer saken på nytt. Endres ikke vedtaket, går klagen til Nav klageinstans Oslo og Akershus. Hvordan du bygger opp en klage, står i veiledningen om hvordan du klager på et vedtak fra Nav.
Spørsmål om din egen søknad, beregningen eller skattetrekket skal gå til bostyreren. Generelle spørsmål om ordningen kan du stille Navs lønnsgaranti på telefon 22 82 20 00. Står du midt i en jobbkrise og trenger oversikt over alt annet som kan være aktuelt, har siden om ytelser når du har mistet jobben det samlet.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye kan jeg få fra lønnsgarantien?
Høyst to ganger grunnbeløpet på fristdagen, som er 273 098 kr med grunnbeløpet fra 1.5.2026. Kostnader til konkursbegjæringen kan dekkes i tillegg.
Skal jeg sende søknaden om lønnsgaranti til Nav?
Nei. Søknaden sendes til bostyreren i konkursboet. Bostyreren kontrollerer kravet og sender det til Nav, som avgjør saken.
Dekker lønnsgarantien feriepenger?
Ja, men bare feriepenger opptjent i samme år som fristdagen og året før. Eldre feriepenger dekkes ikke.
Kan jeg få lønnsgaranti hvis arbeidsgiveren ikke er konkurs?
Nei, det må som hovedregel være åpnet konkurs. Kan ikke arbeidsgiveren betale, kan du selv begjære konkurs i tingretten uten å stille sikkerhet for kostnadene.
Hvor lang er klagefristen på et vedtak om lønnsgaranti?
Tre uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til Nav, og opprettholdes vedtaket, går den til Nav klageinstans Oslo og Akershus.
Kilder og lovgrunnlag
- Lønnsgarantiloven (Lovdata)
- Lønnsgarantiloven § 1 (Lovdata)
- Forskrift om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v. (Lovdata)
- Lønnsgaranti (nav.no)
- Dagpenger, konkurs og forskudd på lønnsgarantimidler (nav.no)
- Saksbehandlingstid for lønnsgaranti (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?