Hopp til hovedinnhold

Uføretrygd ved psykisk lidelse: behandlingen avgjør oftest

Loven skiller ikke mellom kropp og psyke, men psykiske lidelser møter ofte strengere spørsmål om behandling og varighet. Her er hvor terskelen ligger, og hvordan du dokumenterer at den er nådd.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En mann sitter på en stein ved et delvis islagt vann og ser utover i vårsol.

Du kan få uføretrygd for en psykisk lidelse på samme vilkår som for en fysisk sykdom. Navs rundskriv sier det rett ut: sykdom «omfatter både fysiske og psykiske tilstander». Det som oftest stopper psykiske uføresaker, er ikke diagnosen, men behandlingskravet i folketrygdloven § 12-5. Nav og Trygderetten krever som hovedregel at relevant samtaleterapi og medisinsk behandling er prøvd før uføretrygd kan innvilges.

I tillegg må lidelsen være varig, den må være hovedårsaken til at du ikke kan jobbe, og inntektsevnen må være varig nedsatt med minst halvparten. Disse vilkårene er felles for alle uføresaker. Her går gjennomgangen på hvordan de slår ut ved angst, depresjon, traumer, personlighetsforstyrrelser og alvorlige sinnslidelser.

Hva betyr «hensiktsmessig behandling» ved psykiske lidelser?

§ 12-5 krever at du har «gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen». Rundskrivet sier at all medisinsk behandling som kan føre deg tilbake til arbeidslivet, skal forsøkes. Det kreves ikke at behandlingen sannsynligvis gjør deg frisk. Det holder at det er «en viss mulighet» for at den bedrer inntektsevnen.

For psykiske lidelser har Trygderetten vært tydelig. I flere kjennelser er det avvist at man kan unntas samtaleterapi og medisinsk behandling som i utgangspunktet er hensiktsmessig ved psykiske plager (TRR-2004-2215 og TRR-2007-1477). Begrunnelsen var gevinsten behandlingen kan gi, og at den ikke medfører fare for forverring.

Rundskrivet har et eksempel som viser hvor fort et krav kan stoppe: En person med revmatisme og en psykisk lidelse har fått medisiner for begge, men ikke prøvd samtalebehandling for den psykiske lidelsen. Da er behandlingsvilkåret ikke oppfylt for den psykiske delen. Spørsmålet blir om det er den psykiske lidelsen eller revmatismen som hindrer arbeid.

Behandling som bare skal holde deg stabil, teller ikke på samme måte. Vedlikeholdsbehandling som har som mål å bedre livskvaliteten eller hindre forverring, uten at inntektsevnen bedres, omfattes ikke av kravet. At du må fortsette med medisiner for alltid, er altså ikke et hinder.

Traumebehandling og motstand mot behandling

Mange med traumer kvier seg for traumebehandling. Trygderetten har sagt at slik behandling kan være «krevende og belastende», men at motforestillingene er subjektive, og at behandlingen kan tilpasses det personen tåler (TRR-2022-1190). Er det en reell mulighet for at traumebehandling kan bedre inntektsevnen, kan Nav kreve at den er gjennomført.

Samtidig anerkjenner rundskrivet at motstand mot behandling kan være en del av sykdommen. Det vises til rettspraksis om at det «særlig ved psykiatrisk behandling» kan være slik at motforestillinger er en del av symptombildet. Svært krevende terapi kan i noen tilfeller være så byrdefull at motstanden må aksepteres. Avgjørende er hva behandleren mener om risikoen, og om det finnes gode faglige holdepunkter for at behandlingen kan gjøre deg sykere.

Be behandleren skrive det ned: Mener psykologen eller psykiateren at en behandling ikke passer for deg, eller at den kan gi forverring, bør begrunnelsen stå i journalen og i erklæringen til Nav. Rundskrivet sier at det skal fremgå hvorfor behandling ikke er forsøkt.

Varig betyr sju år eller mer

Lidelsen må være varig. I rundskrivet står det: «Med varig menes langvarig, ikke livsvarig. Kravet til varighet er anslått til syv år eller mer regnet fra tidspunktet uførheten oppsto.» Mange psykiske lidelser svinger, og noen blir bedre med tiden. Nav må derfor vurdere prognosen, ikke bare hvordan du har det i dag.

Alder spiller inn. Behandlingskravet er strengere jo yngre du er. Lagmannsretten har påpekt at det for yngre stilles særlig strenge krav til at det er gjort strukturerte og omfattende forsøk på behandling. For en 25-åring med depresjon vil Nav forvente mer forsøkt enn for en 60-åring med lang sykehistorie. Hva varighetskravet betyr mer generelt, står i artikkelen om varig nedsatt inntektsevne.

Når sosiale problemer og sykdom henger sammen

§ 12-6 sier at sosiale eller økonomiske problemer ikke gir rett til uføretrygd. Sykdommen må være hovedårsaken, og rundskrivet sier at den må utgjøre minst 50 % av det samlede årsaksbildet.

Det betyr ikke at belastninger i livet ikke teller. Rundskrivet har et eksempel med en person som etter lang tids omsorgsbelastning får smerter og blir deprimert. Slike belastninger kan bidra til en varig sykdom, og da kan sykdomskravet være oppfylt. Det avgjørende er at journalen beskriver en sykdom og hva den gjør med funksjonen din, ikke bare en vanskelig livssituasjon.

En krevende hjemmesituasjon fritar ikke fra behandlingskravet. Rundskrivet viser til rettspraksis om at omsorg for barn eller en syk samboer ikke er grunn til å la være å gjennomføre behandling.

Arbeidsrettede tiltak kan ikke hoppes over på grunn av diagnosen

Før uføretrygd må arbeidsrettede tiltak være gjennomført eller forsøkt, med mindre det er «åpenbare grunner» til å la være. Rundskrivet sier at diagnosen alene ofte ikke er nok til å gjøre unntak. Et av eksemplene gjelder alvorlig angst: Kan arbeidsgiveren gi eget kontor, fritak fra kunder og telefoner og tid til samtalebehandling, kan personen ha mulighet for arbeidsrelatert aktivitet.

Unntak kan gjøres når dokumentasjonen viser at du er for syk til å gjennomføre tiltak. Trygderetten har lagt til grunn at vilkåret først er oppfylt når du er ferdig avklart slik at endelig uføregrad kan fastsettes (TRR-2022-1424). Mens dette pågår, går de fleste på AAP. Du kan få AAP i inntil åtte måneder mens uføresøknaden behandles. Klarer du noe arbeid, kan det ende med gradert uføretrygd.

Ung ufør med psykisk lidelse

Ble du ufør før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, kan du få høyere minsteytelse som ung ufør. Høyesterett har sagt at det er den medisinske lidelsen som skal vurderes, ikke funksjonsnivået, og at vilkåret skal holde ute «mer diffuse og sammensatte problemer» (HR-2021-2276-A, fulgt opp i HR-2024-2340-A). Lettere og midlere grader av vanlige lidelser når ikke opp.

Rundskrivets eksempler på psykiske tilstander som kan regnes som alvorlige, er blant annet kronisk alvorlig sinnslidelse som schizofreni, massive angst-, tvangs- og depressive lidelser, alvorlige psykosenære personlighetsforstyrrelser, autisme og de alvorligste tilfellene av ADHD. Listen er ikke uttømmende. Mer om ordningen står i artikkelen om unge og uføretrygd.

Dette bør journalen og legeerklæringen vise

Du har selv plikt til å sannsynliggjøre at vilkårene er oppfylt. Domstolene har sagt at det må kunne dokumenteres «hvilken form for behandling som er gjennomført, hvor lenge den har vært forsøkt og resultatet av de ulike behandlinger». Tidsnære opplysninger veier mest. For en psykisk uføresak betyr det:

  • Diagnose stilt av spesialisthelsetjenesten, gjerne med utredning fra DPS eller psykiater.
  • Hvilke terapiformer som er prøvd, hvor lenge, og hva effekten var.
  • Hvilke medisiner som er prøvd, doser, varighet og bivirkninger.
  • Hva behandleren mener om videre behandling, og hvorfor eventuell behandling ikke anbefales.
  • En konkret beskrivelse av funksjon: søvn, konsentrasjon, hukommelse, sosial kontakt og hvordan du takler krav og tidsfrister.
  • Rapporter fra arbeidsutprøving eller tiltak.

Hva Nav ellers etterspør, står i artikkelen om dokumentasjon til uføresøknaden. Har du kroniske smerter eller utmattelse i tillegg, gjelder et skjerpet dokumentasjonskrav for den delen. Det er beskrevet i artikkelen om kroniske smerter og ME.

Hvis Nav sier at behandling gjenstår

  1. Les begrunnelsen nøye. Står det hvilken behandling Nav mener gjenstår?
  2. Ta vedtaket med til behandleren. Er behandlingen allerede prøvd, uaktuell eller risikabel, bør det dokumenteres skriftlig.
  3. Klag innen seks uker hvis du mener vurderingen er feil (folketrygdloven § 21-12).
  4. Vurder å gjennomføre behandlingen hvis den faktisk er realistisk. Et nytt krav etter fullført behandling står ofte sterkere enn en klage.

Hva som skjer videre etter et avslag, står i artikkelen om avslag på uføretrygd. Har du nylig fått en psykisk diagnose og vil vite hva du kan ha rett til underveis, er veiviseren for deg som har fått en psykisk diagnose et bedre sted å begynne.

Ofte stilte spørsmål

Kan man få uføretrygd for angst eller depresjon?

Ja, hvis lidelsen er varig, er hovedårsaken til at inntektsevnen er nedsatt med minst halvparten, og hensiktsmessig behandling og tiltak er prøvd. Lettere grader som kan bedres med behandling, gir som regel ikke rett.

Må jeg ha gått til psykolog før jeg kan få uføretrygd?

Som hovedregel ja. Trygderetten har flere ganger avvist at man kan unntas samtaleterapi som er hensiktsmessig ved psykiske plager.

Hva hvis jeg ikke tåler traumebehandling?

Nav skal vurdere hvor byrdefull behandlingen er og legge vekt på behandlerens risikovurdering. Be behandleren dokumentere hvorfor behandlingen ikke passer for deg.

Hvor lenge må en psykisk lidelse vare?

Navs rundskriv anslår varighetskravet til sju år eller mer regnet fra uførheten oppsto. Det må ikke være livsvarig.

Kan en psykisk lidelse gi rett som ung ufør?

Ja, men bare når lidelsen er alvorlig, for eksempel schizofreni eller massive angst- og depressive lidelser. Lettere og midlere grader av vanlige lidelser holder ikke.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?