Psykisk diagnose og Nav: funksjonen teller mer enn diagnosen
Depresjon, angst, PTSD eller en annen psykisk lidelse gir de samme rettighetene som fysisk sykdom. Men Nav vurderer hvordan lidelsen påvirker arbeidsevnen din, og bevisbyrden blir tyngre jo lenger du kommer i systemet.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En psykisk diagnose gir ikke rett til en ytelse alene. Det avgjørende er hvordan sykdommen påvirker evnen din til å jobbe. Folketrygden skiller ikke mellom psykisk og fysisk sykdom: både sykepenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd kan gis ved psykiske lidelser. Men kravene blir strengere for hvert steg, og ved uføretrygd krever Nav mye dokumentert behandling.
Under står hva som gjelder i hver fase, og hva du kan gjøre for å stå sterkere.
Fasene i tid
- Uke 4 Arbeidsgiveren skal ha laget oppfølgingsplan.
- Uke 7 Dialogmøte hvis du er helt borte fra jobben.
- Uke 8 Aktivitetskravet. Hindrer sykdommen aktivitet, må legen dokumentere det.
- Uke 26 Nav vurderer et nytt dialogmøte.
- Etter 248 sykepengedager, om lag 52 uker Maksdato. AAP kan overta, men gis tidligst fra den dagen du søker.
- Inntil tre år på AAP Kan forlenges i inntil to år på visse vilkår.
- Inntil åtte måneder AAP mens Nav behandler en søknad om uføretrygd, når det er avtalt med veilederen.
Tre ytelser, tre ulike krav til sykdommen
| Ytelse | Hva loven krever |
|---|---|
| Sykepenger | Arbeidsuførhet som «klart skyldes sykdom eller skade» (§ 8-4) |
| AAP | Arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten, og sykdommen er en «vesentlig medvirkende årsak» (§ 11-5) |
| Uføretrygd | Inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten, og sykdommen er «hovedårsaken» (§§ 12-6, 12-7) |
Alle tre har samme grense mot livssituasjonen: sosiale eller økonomiske problemer gir ikke rett. Samlivsbrudd, gjeld eller en konflikt på jobben er ikke sykdom. Men utløser belastningen en depresjon eller en angstlidelse, er det sykdommen Nav vurderer.
Er du i jobb: sykmelding og tilrettelegging
Legen kan sykmelde deg helt eller delvis. En gradert sykmelding lar deg holde kontakten med arbeidsplassen mens du får behandling. Arbeidsgiveren skal lage en oppfølgingsplan senest etter fire uker og kalle inn til dialogmøte senest innen sju uker hvis du er helt borte. Se dialogmøter og oppfølgingsplan.
Arbeidsgiveren har også plikt til å tilrettelegge «så langt det er mulig», for eksempel med andre oppgaver, færre timer eller et roligere arbeidssted. Du kan be om konkrete tiltak. Hva du kan kreve, står under arbeidsgiverens tilretteleggingsplikt.
Etter åtte uker gjelder aktivitetskravet. Uteblir du fra møter eller avtalt aktivitet uten rimelig grunn, kan sykepengene falle bort. Har du dårlige dager som gjør det vanskelig å møte, si fra på forhånd og be legen dokumentere det. Se når du kan miste sykepengene.
Står du utenfor jobb: AAP og arbeidsevnevurdering
For AAP holder det at sykdommen er en vesentlig medvirkende årsak. Det er en lavere terskel enn for uføretrygd, og den passer for mange med psykiske lidelser der flere forhold spiller inn. Nav gjør en arbeidsevnevurdering der helse, alder, utdanning og arbeidsmuligheter vektlegges. Hva begrepet betyr, er forklart i nedsatt arbeidsevne på AAP.
På AAP får du en aktivitetsplan, og kravene skal tilpasses funksjonsnivået ditt. Les om aktivitetsplanen og om rettighetene dine overfor veilederen, blant annet retten til å ta med noen i møtene.
Nav tilbyr også individuell jobbstøtte (IPS) i egen regi, og deltakelse kan gi rett til tiltakspenger. Se IPS.
Regneeksempel med 2026-satser: Mange som blir syke tidlig, har hatt lite inntekt. Da gjelder minstesatsen for AAP. Er du under 25 år, er den 2/3 av 2,041 G, altså 185 798 kr i året. Delt på 260 blir det 715 kr per dag, eller 3 573 kr for en uke med fem dager. Fra dagen du fyller 25, blir satsen 2,041 G: 278 697 kr i året og 1 072 kr per dag. Har du hatt høyere inntekt, får du 66 % av den. Regn ut din egen i AAP-kalkulatoren.
Uføretrygd: behandlingen må være prøvd og dokumentert
Uføretrygd krever at du har gjennomgått hensiktsmessig behandling (§ 12-5), og ved psykiske lidelser er Nav og Trygderetten strenge med unntakene. Diagnosen alene avgjør ikke. Det Nav ser etter, er hvilken behandling som er prøvd, hvor lenge og med hvilket resultat, se uføretrygd ved psykiske lidelser.
Ung med psykisk sykdom: Ble du alvorlig og varig syk før du fylte 26 år, og er sykdommen «klart dokumentert», kan du få den høyere minstesatsen for unge uføre. Nav vurderer dette av seg selv. Les mer under uføretrygd for unge.
Slik står du sterkere i saken
- Vær i behandling og ta vare på papirene. Nav krever at det kan dokumenteres hvilken behandling du har fått, hvor lenge og med hvilket resultat. Opplysninger fra tiden det gjelder, veier tyngre enn erklæringer skrevet i ettertid.
- Be behandleren beskrive funksjonen, ikke bare diagnosen: hva du klarer en vanlig uke, og hva som stopper deg.
- Si fra om dårlige perioder før en avtale, ikke etterpå.
- Ta med noen du stoler på, til møter med Nav.
- Be om hjelp til brevene. Se hva du gjør når du ikke forstår brevet fra Nav. Klagefristen på vedtak er seks uker.
Er du under 30 og har falt ut av skole eller jobb, finnes det egne tilbud, samlet i veiviseren ung og utenfor arbeid. Henger plagene sammen med rus, har veiviseren om rusproblemer mer om hva som gjelder.
Ofte stilte spørsmål
Kan man bli sykmeldt for psykiske plager?
Ja. Sykmelding krever at arbeidsuførheten klart skyldes sykdom, og psykisk sykdom regnes med på lik linje med fysisk. Livsbelastninger som ikke er sykdom, gir ikke rett.
Kan man få AAP for depresjon eller angst?
Ja, hvis arbeidsevnen er nedsatt med minst halvparten og sykdommen er en vesentlig medvirkende årsak. Du må også ha behov for behandling, tiltak eller oppfølging.
Er det vanskeligere å få uføretrygd for psykiske lidelser?
Kravene er de samme, men Nav og Trygderetten krever at hensiktsmessig behandling er prøvd. Unntak fra samtaleterapi og medisinsk behandling godtas sjelden.
Holder det med en diagnose fra legen?
Nei. Nav vurderer hvordan sykdommen påvirker hva du klarer å gjøre. Beskrivelser av funksjon og behandlingsforløp veier tyngst.
Kilder og lovgrunnlag
- Folketrygdloven § 8-4 Arbeidsuførhet (Lovdata)
- Folketrygdloven § 11-5 Nedsatt arbeidsevne (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-5 Hensiktsmessig behandling og tiltak (Lovdata)
- Folketrygdloven § 12-6 Sykdom, skade eller lyte (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven § 4-6 Tilrettelegging (Lovdata)
- Rundskriv til folketrygdloven kapittel 12 (Nav, Lovdata)
- Arbeidsavklaringspenger (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?