Sykehjem: du betaler 75 % av inntekten opp til G, 85 % over
Sykehjemsplass tildeles etter behov, ikke etter alder eller kø. Her er hva som gir rett til langtidsopphold, hva du kan kreve mens du venter, og hvordan kommunen regner ut hva du skal betale.
Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

Du har rett til langtidsplass på sykehjem når det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan gi deg forsvarlig hjelp (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e). Kan du bo hjemme med hjelp mens du venter, har du rett til et vedtak om at du fyller kriteriene, og kommunen skal sette deg på venteliste.
For et langtidsopphold betaler du en egenandel av inntekten etter skatt: inntil 75 prosent av inntekten opp til grunnbeløpet, etter et fribeløp på 10 950 kr, og inntil 85 prosent av inntekten over. Den første måneden betaler du ikke egenandel for langtidsopphold. Du skal alltid sitte igjen med minst en fjerdedel av grunnbeløpet til eget bruk.
Når har du rett til sykehjemsplass?
Retten står i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e første ledd:
«Pasient eller bruker har rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.»
Ordet som avgjør, er «eneste». Kan kommunen gi forsvarlig hjelp på en annen måte, for eksempel med hjemmesykepleie og praktisk bistand flere ganger om dagen, har du ikke krav på sykehjem. Det er heller ingen alder eller diagnose som gir plass automatisk. Det er behovet for tilsyn og pleie gjennom døgnet som teller.
Loven sidestiller sykehjem med en «tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester». Kommunen kan altså oppfylle retten med en omsorgsbolig der det er personale hele døgnet.
Ventelisten: du kan kreve vedtak
Hver kommune skal ha en egen forskrift med kriterier for hvem som får langtidsopphold (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a). Forskriften skal også omfatte dem som «vil være best tjent med langtidsopphold», men som kommunen mener kan bo forsvarlig hjemme i mellomtiden, og den skal si hvordan kommunen følger opp dem som venter.
Det gir deg to konkrete rettigheter:
- Vedtak om at du fyller kriteriene. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e andre ledd gir deg «rett til vedtak om dette» selv om du må vente hjemme. Et slikt vedtak kan du klage på hvis du mener det er feil.
- Plass på ventelisten. Kommunen «skal føre ventelister over pasienter og brukere som venter på langtidsopphold» (§ 3-2 a fjerde ledd).
Kriteriene, hvor lenge folk venter og hvilke sykehjem kommunen har, varierer. Kommunens forskrift finner du på kommunens nettside eller på Lovdata under lokale forskrifter. Du kan også se hva kommunen din tilbyr.
Mens du venter: Ventetiden skal være forsvarlig. Blir situasjonen hjemme verre, for eksempel etter et fall eller fordi pårørende ikke lenger klarer mer, meld fra til kommunen skriftlig og be om ny vurdering. Pårørende som bærer mye av omsorgen, kan samtidig søke avlastning.
Korttidsopphold eller langtidsopphold?
Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 1 skiller mellom to typer opphold, og det styrer prisen:
| Type opphold | Hva det er | Egenandel 2026 |
|---|---|---|
| Korttidsopphold | Tidsavgrenset opphold, for eksempel opptrening etter sykehus | Inntil 205 kr per døgn, 115 kr per dag- eller nattopphold |
| Avlastningsopphold | Korttidsopphold som «primært ytes for å avlaste pårørende» | Ingen |
| Langtidsopphold | Opphold på ubestemt tid | Etter inntekt, se under |
Én regel er verdt å kjenne: Har du vært på institusjon i minst 60 døgn i løpet av et kalenderår, regnes også tidsavgrensede opphold som langtidsopphold. Da kan kommunen gå over fra døgnprisen til den inntektsbaserte egenandelen (§§ 1 og 6).
Slik regnes egenbetalingen for langtidsopphold
Hovedregelen står i egenandelsforskriften § 3 andre ledd:
«Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner 10 950 pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.»
Som inntekt regnes pensjon, andre trygdeytelser, arbeidsinntekt, leieinntekt, renter og annen avkastning av formue, etter fradrag av skatt og gjeldsrenter. Selve formuen regnes ikke som inntekt, bare avkastningen. Egenandelen dekker kost, losji, medisiner og helse- og omsorgstjenestene kommunen gir (§ 7).
To tak gjelder alltid. Egenandelen kan ikke bli høyere enn de reelle utgiftene til oppholdet, uten kapitalutgifter. Og 85 prosent er et maksimum, ikke et fast tall.
Regneeksempel med 2026-tall
En enslig beboer på enerom har 240 000 kr i året i pensjon etter skatt. Eksempelet bruker grunnbeløpet fra 1. mai 2026, 136 549 kr.
| Del av inntekten | Utregning | Per år |
|---|---|---|
| Opp til G, minus fribeløp | (136 549 − 10 950) × 75 % | 94 199 kr |
| Over G | (240 000 − 136 549) × 85 % | 87 933 kr |
| Egenandel | 182 133 kr, ca. 15 178 kr i måneden | |
| Igjen til eget bruk | 240 000 − 182 133 | 57 867 kr |
Beboeren sitter igjen med mer enn en fjerdedel av G, som er 34 137 kr, så vernet slår ikke inn her. Eksempelet er forenklet. Forskriften sier ikke hvilket grunnbeløp kommunen skal bruke når G endres midt i året, og kommunens oppholdsutgifter kan sette et lavere tak.
Lav inntekt: vernet som slår inn
Har beboeren bare 120 000 kr etter skatt, ville 75-prosentregelen gitt en egenandel på 81 788 kr. Da sitter beboeren igjen med 38 213 kr. Det er for lite. Forskriften krever at beboeren beholder minst 25 prosent av G «i tillegg til fordelen av fribeløpet», og betalingen skal settes ned. Har den du hjelper lav pensjon, bør du kontrollere akkurat dette i vedtaket.
Når ektefellen bor hjemme
Flytter den ene på sykehjem mens den andre blir boende hjemme, kan økonomien bli stram. Forskriften § 5 tar hensyn til det. Har beboeren hjemmeboende ektefelle eller mindreårige barn, skal det gjøres fradrag i inntekten egenandelen regnes av:
- minst det ektefellen og barna ville fått i pensjon fra folketrygden om beboeren var død, redusert krone for krone mot deres egen arbeidsinntekt og folketrygdpensjon
- i tillegg 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner og 50 prosent av private pensjoner
Kommunen kan også gjøre et fradrag ut fra hva som er rimelig. Opplys om ektefellens situasjon i søknaden, og kontroller at fradraget er gjort.
Dobbeltrom du ikke har bedt om: Blir du lagt på dobbeltrom uten selv å ønske det, skal fribeløpet være 52 950 kr i året i stedet for 10 950 kr (§ 3 andre ledd). Det gir lavere egenandel.
Første måned, etteroppgjør og trekk i pensjonen
- Første måned er fri. Egenandel for langtidsopphold kan først kreves én måned etter innflytting. Kom du rett fra en annen institusjon, regnes den tiden med (§ 6).
- Varsel før innflytting. Kommunen skal varsle skriftlig om at det kan bli krevd betaling før eller senest når avtalen om flytting inngås. Ønsker beboeren det, eller kan han eller hun ikke ta imot varselet, skal det også gå til verge eller nærmeste pårørende (§ 2).
- Etteroppgjør. Viser skatteoppgjøret at egenandelen ble feil, skal det gjøres et etteroppgjør (§ 3). Det kan gi penger tilbake eller et krav.
- Trekk. Nav kan holde tilbake utbetaling av pensjon og andre trygdeytelser som egenandelen bygger på (§ 3, jf. folketrygdloven § 22-7).
Skal en pårørende hjelpe til med økonomien, for eksempel med Nav eller banken, trengs fullmakt eller verge. Se fullmakt og verge i Nav-saker.
Omsorgsbolig: husleie i stedet for egenandel
I en omsorgsbolig bor du i egen leilighet og får helsetjenester i hjemmet som andre hjemmeboende. Du betaler husleie, ikke den inntektsbaserte egenandelen, og helsenorge skriver at du kan søke om bostøtte fra Husbanken til husleien. Praktisk bistand i omsorgsboligen faktureres etter reglene for hjemmetjenester.
Også hjelpemidler behandles ulikt. Nav regner omsorgsbolig som vanlig bolig. Flytter du på institusjon, kan personlige hjelpemidler som rullestol og ganghjelpemidler tas med, mens for eksempel seng og personløfter må leveres tilbake. Reglene står i oversikten over hjelpemidler fra Nav.
Slik klager du på vedtaket
Du kan klage på avslag på sykehjemsplass, på at du ikke fyller kriteriene for venteliste, og på egenandelen. Klagen sendes til kommunen, skriftlig og undertegnet, innen fire uker (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Endrer ikke kommunen vedtaket, avgjør statsforvalteren saken. Egenandelsforskriften § 13 sier at de samme klagereglene gjelder for vedtak om betaling.
I en klage på avslag bør du vise hvorfor hjelp hjemme ikke er forsvarlig: hvor ofte det trengs tilsyn om natten, fall, glemte medisiner eller uro. Legg ved uttalelse fra fastlegen hvis du har det. Pasient- og brukerombudet kan hjelpe gratis, og oversikten over klage- og tilsynsinstanser viser hvem som gjør hva.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mye koster det å bo på sykehjem?
For langtidsopphold betaler du inntil 75 prosent av inntekten etter skatt opp til grunnbeløpet, etter et fribeløp på 10 950 kr, og inntil 85 prosent av inntekten over. Egenandelen kan ikke bli høyere enn det oppholdet faktisk koster.
Må jeg selge huset for å betale for sykehjemmet?
Nei. Egenandelen regnes av inntekten, ikke av formuen. Renter og annen avkastning av formue regnes som inntekt.
Har jeg rett til sykehjemsplass når jeg fyller 80?
Nei. Alder gir ikke rett i seg selv. Du har rett når sykehjem etter en faglig vurdering er det eneste tilbudet som kan gi deg forsvarlig hjelp.
Koster korttidsopphold noe?
Kommunen kan ta inntil 205 kr per døgn. Er oppholdet først og fremst for å avlaste pårørende, er det gratis.
Hva skjer med økonomien når ektefellen min bor hjemme?
Kommunen skal gjøre fradrag i inntekten egenandelen regnes av, blant annet for halvparten av beboerens pensjoner. Det skal gjøre det mulig for ektefellen å bo videre hjemme.
Kilder og lovgrunnlag
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 e Rett til opphold i sykehjem (Lovdata)
- Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a Langtidsopphold og venteliste (Lovdata)
- Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester (Lovdata)
- Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5 Frist for klage (Lovdata)
- Sykehjem og omsorgsbolig (helsenorge.no)
- Grunnbeløpet i folketrygden (nav.no)
- Hjelpemidler og tilrettelegging (nav.no)
Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.
Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.
Var dette nyttig?