Hopp til hovedinnhold

Hjemmesykepleie er gratis, praktisk bistand har et tak

Hjemmetjenestene er kommunens hjelp til deg som vil bo hjemme, men trenger noen til medisiner, stell eller husarbeid. Her er hva loven gir deg rett til, hva du kan bli bedt om å betale, og hvordan du klager på vedtaket.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En sykepleier måler blodtrykket til en eldre mann ved kjøkkenbordet hjemme

Hjemmesykepleie er gratis, og det samme er hjelp til personlig stell. Det er bare for annen praktisk bistand, som rengjøring og innkjøp, at kommunen kan ta betalt. Har husstanden en skattbar nettoinntekt under 2 G, er taket 245 kr i måneden. For 2026 betyr det en inntekt under 260 320 kr, fordi grensen regnes med grunnbeløpet per 1. januar.

Du søker hos kommunen, ikke hos Nav. Kommunen skal svare med et skriftlig vedtak som sier hva du får hjelp til, og du kan klage innen fire uker. Hvilke søknadsskjemaer og tildelingskontorer din kommune har, finner du når du ser hva kommunen din tilbyr.

To tjenester under samme tak: hjemmesykepleie og praktisk bistand

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6 pålegger kommunen å tilby «helsetjenester i hjemmet» og «personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt». I hverdagen kalles begge deler ofte hjemmetjenester, men reglene for betaling er ulike.

HjemmesykepleiePraktisk bistand
Hva det erHelsehjelp hjemme, for eksempel medisiner og sårstellHjelp til stell og daglige gjøremål, det som før het hjemmehjelp
Hjemmelhol. § 3-2 nr. 6 ahol. § 3-2 nr. 6 b
EgenandelIngenIngen for personlig stell. Ellers kommunal sats, høyst selvkost
Tak ved inntekt under 2 GIkke aktuelt245 kr i måneden

Helsenorge, som Helsedirektoratet står bak, skriver at hjemmesykepleie kan hjelpe med «medisinar og sårbehandling» og med veiledning og opplæring, slik at du klarer flere oppgaver selv. Praktisk bistand beskrives som «hjelp til personleg stell og enkle oppgåver i heimen».

Har du rett på hjelpen?

Ja, når du trenger den. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 sier at du «har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen». Paragrafen het tidligere § 2-1 a og fikk nytt nummer 1.6.2024. Den gir deg også rett til «et verdig tjenestetilbud».

Retten gjelder nødvendig hjelp. Det er kommunen som vurderer hva som er nødvendig og hvordan hjelpen skal gis. Helsenorge skriver at du har rett til praktisk bistand «dersom du er avhengig av hjelp til eigenomsorg eller til å klare gjeremål i kvardagen». Kommunen ser på hva du klarer selv, og hva du trenger hjelp til.

Du har ikke rett til en bestemt løsning eller et bestemt antall besøk. Men du har rett til at kommunen tar stilling til behovet ditt og gir et begrunnet svar.

Hva koster praktisk bistand?

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 8 lar kommunen selv fastsette satsene for praktisk bistand og opplæring, med ett viktig unntak: hjelp til personlig stell og egenomsorg er alltid gratis. Forskriften definerer det slik:

«Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov.»

For resten, som rengjøring, klesvask og innkjøp, gjelder fire grenser:

  • Selvkost: Egenandelen kan ikke være høyere enn det tjenesten koster kommunen (§ 9).
  • Nok til å leve av: Du skal beholde «tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger» (§ 9).
  • Ikke av formuen: «Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue» (§ 9). Sparepenger og bolig holdes utenfor.
  • Tak under 2 G: Er husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag under 2 G, er taket 245 kr i måneden for alle slike tjenester til sammen (§ 10).

Til husstanden regnes bare ektefelle eller samboer, og barn under 18 år når hjelpen gis på grunn av barnets behov. Voksne barn som bor hjemme, teller ikke med.

Hjelpestønad og omsorgsstønad i inntekten: Når kommunen regner inntekten din, legges hjelpestønad fra Nav «til hjelp i huset» til. Omsorgslønn etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, som i dag heter omsorgsstønad, trekkes fra (forskriften § 10). Får en i husstanden omsorgsstønad for å pleie deg, senker det altså inntekten egenandelen regnes av.

Kommunen skal oppdatere egenandelsvedtaket minst én gang i året ut fra ny skatteligning og ny G. Har inntekten din falt vesentlig siden siste skatteoppgjør, kan du be om at den nye inntekten legges til grunn.

Slik søker du om hjemmetjenester

  1. Finn kommunens søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester. Det ligger som regel på kommunens nettside. Du kan også ringe tildelingskontoret eller servicetorget.
  2. Beskriv en vanlig dag. Hva klarer du ikke selv: dusje, kle på deg, lage mat, ta medisinene riktig, handle? Helsenorge råder deg til å være «tydeleg og detaljert» og å skrive hvorfor du trenger hjelp.
  3. Legg ved det du har av dokumentasjon, for eksempel epikrise fra sykehuset eller en uttalelse fra fastlegen.
  4. Si hva du selv ønsker. Kommunen skal legge stor vekt på hva du mener når tjenestene utformes (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1).
  5. Ta med en pårørende i vurderingen. Helsepersonell i kommunen vurderer behovet i samarbeid med deg og eventuelt dine pårørende. Det hjelper å ha noen med som kjenner hverdagen din.

Er det en forelder eller ektefelle som trenger hjelp, kan du søke for dem hvis de samtykker. Kan ikke vedkommende lenger ivareta egne interesser, se reglene om fullmakt og verge.

Vedtaket skal si hva du får hjelp til

Kommunen skal gi skriftlig svar. Helsenorge skriver at det skal stå «kva tenester du blir tilbydd, og kva du skal få hjelp til», og at et avslag skal begrunnes skriftlig. Les vedtaket nøye. Tre ting er verdt å sjekke:

  • Omfanget: antall besøk eller timer per uke, og hva som skal gjøres ved hvert besøk
  • Hva som er personlig stell: det skal ikke faktureres
  • Egenandelen: hvilken inntekt kommunen har brukt, og om taket på 245 kr er riktig brukt

Egenandelen kommer ofte som et eget vedtak. Det kan du klage på for seg, selv om du er fornøyd med selve hjelpen.

Slik klager du hvis du får for lite hjelp

Klagefristen er fire uker etter at du fikk, eller burde ha fått, kjennskap nok til å klage (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Klagen skal være skriftlig og undertegnet, og du sender den til kommunen. Kommunen vurderer saken på nytt. Endrer den ikke vedtaket, går klagen til statsforvalteren, som tar den endelige avgjørelsen. Det samme gjelder klage på egenandelen (egenandelsforskriften § 13).

Statsforvalteren skal legge vekt på det kommunale selvstyret når kommunen har brukt skjønn (§ 7-7). Klagen står derfor sterkest når den viser konkret hva kommunen har oversett: at du faller om natten, at medisinene ikke blir tatt, eller at det tar to timer å komme seg opp om morgenen.

Pasient- og brukerombudet i fylket kan hjelpe deg gratis med klagen. Hvem som behandler hva, står i oversikten over klage- og tilsynsinstanser.

Før en enkel logg: Skriv ned i en uke hva du ikke fikk til, og hva som skjedde da hjemmetjenesten ikke kom. En slik logg er ofte det som får kommunen eller statsforvalteren til å se behovet.

Når hjemmetjenester ikke er nok: BPA, omsorgsstønad og hjelpestønad

Hjemmetjenestene er utgangspunktet, men det finnes flere måter å organisere og betale hjelpen på:

  • BPA: Er du under 67 år og trenger mye hjelp over lang tid, kan den praktiske bistanden organiseres som brukerstyrt personlig assistanse. Da leder du selv assistentene. BPA omfatter ikke hjemmesykepleie.
  • Omsorgsstønad: Gjør en i familien mye av det kommunen ellers måtte gjort, kan han eller hun søke omsorgsstønad fra kommunen.
  • Hjelpestønad: Nav kan gi hjelpestønad når du trenger særskilt tilsyn og pleie som gis privat. Den dekker ikke praktisk hjelp som matlaging, rydding og innkjøp.
  • Hjelpemidler: Seng, rullator eller dusjstol kan gjøre det mulig å klare mer selv. De søkes fra hjelpemiddelsentralen.

Støttekontakt hører også til den personlige assistansen, men handler om fritid og ikke om hjelp hjemme, se støttekontakt. Er hjelpebehovet så stort at du trenger tilsyn hele døgnet, er sykehjem eller en omsorgsbolig med heldøgns tjenester neste steg.

Ofte stilte spørsmål

Koster hjemmesykepleie noe?

Nei. Hjemmesykepleie er gratis. Kommunen kan bare ta egenandel for praktisk bistand og opplæring som ikke er personlig stell.

Hva er taket for egenandel på praktisk bistand?

Har husstanden skattbar nettoinntekt under 2 G, kan du betale høyst 245 kr i måneden til sammen. Over denne grensen fastsetter kommunen satsen, men den kan ikke være høyere enn kommunens selvkost.

Må jeg betale for hjelp til å dusje og kle på meg?

Nei. Hjelp til personlig stell og egenomsorg, som å stå opp, personlig hygiene, toalettbesøk, påkledning og å spise, er alltid gratis.

Kan kommunen ta egenandelen av sparepengene mine?

Nei. Forskriften sier at det ikke kan kreves dekning i formuen din. Egenandelen regnes av inntekten.

Hvor klager jeg hvis jeg får for lite hjelp?

Til kommunen, skriftlig og innen fire uker. Endrer ikke kommunen vedtaket, sendes klagen til statsforvalteren.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?