Hopp til hovedinnhold

Avlastning er gratis, og kommunen må vurdere behovet ditt

Avlastning er pausen som gjør det mulig å fortsette: noen timer i uka, en helg i måneden eller en ferie. Her er hva loven pålegger kommunen, hvilke former avlastningen kan ha, og hvordan du søker og klager.

Publisert · Ansvarlig redaktør: Terje Moy

En kvinne leser en bok i en hengekøye i en grønn hage

Gir du omsorg som er særlig tyngende, skal kommunen tilby deg avlastning. Plikten står i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6, og du kan kreve et skriftlig vedtak om hva kommunen vil gjøre for å lette byrden (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8). Avlastningen er gratis, enten den gis hjemme, som dagtilbud eller som opphold på institusjon.

Du søker hos kommunen. Det gjelder både foreldre til barn med store behov og deg som pleier en ektefelle, en forelder eller et voksent barn.

Hva sier loven om avlastning?

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 lister opp «avlastningstiltak» som en av formene for støtte kommunen skal tilby den som har tung omsorg. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8 gir deg en rett som er knyttet til deg og ikke til den syke: Du kan kreve at kommunen fatter vedtak om tiltak «for å lette omsorgsbyrden og hva tiltakene i tilfelle skal bestå i».

Kommunen kan altså ikke la være å ta stilling når du ber om hjelp, og svaret skal komme som et vedtak du kan klage på. Men loven sier ikke hvor mye avlastning du skal ha, eller hvilken form den skal ha. Det avgjør kommunen etter en konkret vurdering.

Når er omsorgsarbeidet «særlig tyngende»?

Loven har ingen timegrense. Helsenorge, som Helsedirektoratet står bak, gir tre eksempler på omsorgsarbeid du kan få avlastning for:

  • du arbeider mange timer per måned med omsorgsarbeid
  • arbeidet er mer fysisk eller psykisk belastende enn vanlig
  • arbeidet innebærer mye nattarbeid eller avbrudd i nattesøvnen

Helsenorge skriver at det særlig er foreldre til barn med spesielle behov og ektefeller eller partnere til personer med store omsorgsbehov som kan ha rett. Men også voksne barn som pleier en forelder, kan søke. Kommunen skal se på totalsituasjonen: hvor mye og hvor lenge du gir omsorg, hvor belastende det er, og om det skjer hele tiden eller i perioder.

Hvilke former kan avlastningen ha?

Avlastning er ikke én bestemt tjeneste. Helsenorge nevner disse formene:

FormEksempel
Avlastning i eget hjemEn avlaster kommer hjem noen timer, slik at du kan gå ut
DagtilbudDen du har omsorg for, er på et dagsenter deler av dagen
Korttidsopphold eller nattoppholdOpphold på sykehjem eller i avlastningsbolig en helg eller en uke
FritidsaktiviteterOrganiserte aktiviteter som gir deg fri
Praktisk bistand og velferdsteknologiHjelp i hjemmet eller varslingsutstyr som gir deg ro

Avlastningen kan gis på timebasis, som døgntilbud eller som helgetilbud. Den skal utformes i dialog med både deg og den du har omsorg for. Ifølge helsenorge skal den gi deg «rom for normal fritid, mulighet til å reise på ferie og tid til å bevare ditt sosiale nettverk».

For hjemmeboende med demens skal kommunen dessuten ha dagaktivitetstilbud (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 7). Et slikt tilbud gir ofte pårørende avlastning på dagtid.

Hva koster avlastning?

Ingenting. Helsenorge skriver: «Avlastning er gratis, uavhengig av type tiltak og hvor det foregår.» Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester § 1 sier det samme for opphold på institusjon. Kommunen kan ikke kreve egenandel for «korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver».

Se etter ordet «avlastning» i vedtaket: Et vanlig korttidsopphold kan koste inntil 205 kr per døgn. Er oppholdet ment å avlaste deg, skal vedtaket si det, og da skal det være gratis. Får du faktura for et avlastningsopphold, kan du klage på egenandelen. Prisene på andre opphold står i artikkelen om sykehjemsplass og egenbetaling.

Slik søker du om avlastning

  1. Send søknaden til kommunen. Hvor og hvordan varierer, og lokale kontaktpunkter finner du ved å se hva kommunen din tilbyr.
  2. Vis hvordan døgnet ditt ser ut. Hvor mange ganger blir du vekket om natten? Hvor mange timer går med hver dag? Konkrete tall veier tyngre enn generelle ord.
  3. Skriv hvordan det påvirker deg. Søvn, egen helse, jobb, andre barn i familien. Avlastning er et tiltak for deg, og kommunen skal vurdere din belastning.
  4. Si hvilken form du ønsker. Noen trenger faste timer hver uke, andre en helg i måneden eller hjelp i ferien. Kommunen skal legge stor vekt på hva dere mener (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1).

Helsenorge skriver at vedtaket skal si hvilke tjenester du har fått, hvor omfattende de er og hvordan de organiseres. Et avslag skal begrunnes.

Får du for lite avlastning, kan du klage

Fristen er fire uker (pasient- og brukerrettighetsloven § 7-5). Klagen går først til kommunen og deretter til statsforvalteren, som har siste ord. Pek på det konkrete: at nattarbeidet er undervurdert, at du er alene om omsorgen, eller at din egen helse ikke er vurdert. Hvem som kan hjelpe deg gratis med klagen, står i oversikten over klage- og tilsynsinstanser.

Avlastning for foreldre: BPA og andre ordninger

Har du foreldreansvar for et hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne, har du rett til å få avlastningen organisert som brukerstyrt personlig assistanse når behovet er stort og langvarig (pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 d). Da bestemmer familien mer selv om hvem som avlaster, og når. Helsetjenester i avlastningen er ikke med i den retten. Andre ordninger for familien står i oversikten over barn med funksjonsnedsettelse.

Avlastning ved siden av jobb og andre ordninger

Trenger du heller penger for arbeidet du gjør, er det en egen stønad fra kommunen for det. Den kan søkes samtidig.

Er du i jobb, gir arbeidsmiljøloven § 12-10 rett til inntil 10 dager permisjon i året for nødvendig omsorg for foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner. Dagene er ikke lønnet etter loven. Gir du omsorg på minst 22 timer i uka gjennom minst halve året, kan du også søke om pensjonsopptjening ved omsorg. Når den du pleier er i livets sluttfase, gjelder egne regler. De er samlet i veiviseren for pårørende til en alvorlig syk.

Ofte stilte spørsmål

Koster avlastning noe?

Nei. Avlastning er gratis uansett form og sted. Kommunen kan heller ikke ta egenandel for korttidsopphold som først og fremst skal avlaste pårørende.

Har jeg rett til avlastning?

Kommunen skal tilby nødvendig pårørendestøtte når omsorgsarbeidet er særlig tyngende, og du kan kreve vedtak om tiltak som letter byrden. Hvor mye avlastning du får, avgjør kommunen etter en konkret vurdering.

Kan jeg få avlastning når jeg pleier mor eller far?

Ja. Retten gjelder alle med særlig tyngende omsorgsarbeid, ikke bare foreldre til syke barn. Du søker hos kommunen og beskriver hvor mye omsorg du gir.

Hvor lang er klagefristen på avlastning?

Fire uker. Du klager til kommunen, og hvis kommunen ikke endrer vedtaket, avgjør statsforvalteren saken.

Kan jeg få både avlastning og omsorgsstønad?

Ja, begge er tiltak etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6. Kommunen avgjør hvilken kombinasjon som passer, og du kan søke om begge samtidig.

Kilder og lovgrunnlag

Lenkene går til primærkilden. Satser og regler endres – datoen øverst forteller når teksten sist ble gjennomgått. Det er Nav som avgjør saken din.

Faktasjekket mot lovteksten på Lovdata og opplysningene på nav.no 20. november 2026. Slik kontrollerer vi.

Var dette nyttig?